SA i natt :(

[Nanamor]

Det er så vondt og trist, var nesten kommet til uke 10 og jeg og min kjære gledet oss så veldig. Dette skulle bli vårt første barn...

Akkurat nå føles det så urettferdig og vondt...

[*Bambi + spire*]

Kjære deg! Så forferdelig trist:(

 

Selv mistet jeg i ma i juni..husker godt hvordan det føltes, det er grusomt og man føler seg tom,alene,sint og trist alt på engang!

 

Synes kjempe synd i deg/dere!!

 

Man går liksom fra å glede seg og til å ja føle seg heldig, spennt og spesiell til å miste alt..

 

Heldighvis så kan jeg love deg at det blir å gå bedre ettervært, vet at det er en fattig trøst akkurat nå. Jeg kan fortsatt gråte av og til, og kjenne på den urettferdige følelsen når jeg hører eller ser andre som er ca like langt på vei som jeg skulle vært..å så får jeg dårlig samvittihet for det også ja. Men det går bedre, jeg har slått meg til ro med at det var noe galt med embryoet:( Og det blir lettere å takle for hver dag som går, dessverre er det vanligere å miste enn man tror. Men det gjør jo like vondt i hjeret uansett..

 

For meg har det hjulpet å snakke med andre i samme situasjon og å prøve igjen.. Vi har ikke brukt prevensjon siden jeg mistet, men vi har ikke gått inn for å prøve før denne mnd. så nå håper vi på full klaff!

 

Håper at du har god støtte rundt deg og at det kan hjelpe for deg også å snakke med andre! Neste gang sitter nok spira som bare det!!

 

Tenker på deg og føler med deg:(

 

Klem fra meg.

[zone05]

Uff så trist, føler du trenger en klem...

og vet godt hvordan du har det,

mistet for 2 uker siden, følers så urettferdig og uffatelig også....

gleden var jo så stor til at alt plutselig er borte og det er ikke alltid lett og forstå... men en trøst for meg at det stort sett er en feil med embyro når man mister.... sån i etter tid...

 

 

Hjelpen for meg har vært en god støtte fra andre her inne.....

 

KLEM

[nipsodot]

Stakkars deg! Vet hvor vondt det er å miste lille spira si. Vi mista i mai, 9-10 uker på vei. Man vil bare gråte og alt går i svart. Jeg synes fremdeles det kan være vanskelig og det hender jeg gråter over den lille vi ikke fikk beholde. For meg har det vært litt trøst i at det ofte er noe galt med de små som man mister så tidlig.

Stor klem til deg!

Husk- det blir lettere etter hvert, selv om det ikke føles slikt nå.