Gå til innhold

Jeg må dessverre si farvel til dere... *trist*


Anbefalte innlegg

Dette er et veldig trist innlegg, som jeg selv kanskje ville ha unngått å lese. Men jeg håper likevel at noen tar seg tid til å lese dette.

 

Jeg skulle på ul 24 oktober, men de ringte dagen før og ville ha meg inn den ettermidagen pga noe som forhindret den egentlige timen min. Jeg og samboeren min dro til sykehuset fulle av forventninger.

 

Dessverre måtte jordmoren meddele oss den triste nyheten om at hun ikke kunne finne noe liv. Hjertet hadde sluttet å slå mellom 13 og 14 uke, men kroppen min hadde ikke reagert selv, en såkalt MA.

 

Så jeg måtte gjennom noe av det tøffeste jeg har vært gjennom forrige helg. Først gå og vente med vissheten om at babyen min inni meg ikke levde lenger men også at jeg måtte gjøre jobben selv på lørdagen. Det var tøft for oss begge. Lørdagen var jeg innlagt på sykehuset, de tok utrolig godt vare på meg. Det tok omtrent hele dagen og var noe av det mest smertefulle jeg har opplevd, da jeg fikk rier og påfølgende vannavgang. Etter det var det ikke mer smerter, heldigvis. Jeg slapp narkose og utskraping da det aller meste kom ut av seg selv.

 

Fredag som var hadde vi en liten begravelsesseremoni for vår lille engel, som får ligge sammen med morfar. Det var godt å gjøre noe, og anerkjenne det livet som var, som vi gledet oss over og elsket i de få ukene vår lille engel var hos oss. Vi vet ikke om vi ventet en gutt eller jente, vi bestemte oss også for å ikke se den lille etter anbefalinger fra sykepleierene siden den lille hadde ligget livløs i et par uker før det ble oppdaget og da går naturen sin gang.

 

Jeg må bare beklage at jeg skriver et så trist innlegg til dere, men det er godt å få det ut. Vi prøver å se framover og tenke at vi skal nok få barn, men bare ikke dette barnet. Vi skal også få god oppfølging på sykehuset neste gang, men jeg vet ikke hva det innebærer enda. Kanskje hyppigere ul. Jeg skal i allefall kjøpe meg doppler til å ha hjemme.

 

Jeg ønsker dere alt hell og lykke framover alle sammen og jeg unner ingen å måtte gå gjennom dette. Klem fra meg, som må legge til noe på nicket mitt nå...

Fortsetter under...

Åh kjære deg. Stakkars så leit og trist. Jeg opplevde det samme for nøyaktig 1 år siden. Jeg fikk da en liten gutt, han kom ut hjemme før jeg måtte på sykehuset, derfor så jeg at det var en gutt...

Så jeg føler skikkelig med deg nå... Ta godt vare på hverandre, og for meg hjalp det å prate med familien om det..

Så bra at dere har fått en liten begravelseseremoni, og at den ligger ett sted dere kan dra til når dere ønskerDet kan nok hjelpe på bearbeidelsen. Jeg fikk ikke mulighet til det, og jeg kjenner enda savn etter å ha ett sted..

 

Har du lyst å "prate" litt kan du gjerne sende meg en pm.

 

Klem fra meg..

 

 

Huff, jeg kan ikke i mine villeste fantasier se for meg hvordan dere har det nå... Kjenner bare at jeg blir veldig lei meg på deres vegne! Dette må være alles værste mareritt...

 

Så lei meg på deres vegne...

Annonse

Åååå kjære deg Tweak.....

Jeg har ikke ord som er gode nok nå... Jeg kan absolutt ikke forestille meg hvordan dere har det :-(

 

Høres ut som dere har hatt en fin begravelsessermoni for den lille og det er nok trygt og godt og ha han sammen med morfar :)

 

Jeg synest det var flott att du skriver dette og deler det med oss... Vi er jo her for og støtte hverandre :) Uansett om det er noe trist eller om det er noe godt.... Er ihvertfall sånn jeg ser det!

 

Sender masse varme tanker til dere og ønsker dere masse lykke til videre...Håper dere har mange rundt dere.

Jeg har ikke opplevd noe lignende, men om du ønsker og prate så er jeg her.. Bare sende en PM..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...