Gå til innhold

Hvilken tid (alder) synes du har vært best med barnet? Savner du babytida?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg synes det er så mange som klager på at babytida gikk så alt for fort, og at de savner den tida stort. Jeg synes sønnen min nå er i en herlig alder, snart 18 måneder. Spiser selv, kan gi uttrykk for mer og mer hva han vil, er selvsagt bestemt og sånn. Men jeg synes det er så herlig at han ikke er baby lenger. Han var en ganske krevende baby, og jeg merker at han er mer fornøyd nå som han er mer selvhjulpen. Det er kanskje derfor jeg ikke savner babytida? Eller hvordan er det med dere?

Skrevet

no way! min gutt er 13 mnd og jeg syns det blir bare gøyere og gøyere!!

klart bebyer er søte og herlige, men jeg var jo sååååå sliten på den tiden han var nyfødt fram til kansje 6-8 mnd! lite søvn på natta og en beby som krever sitt.

 

 

nå går han nesten selv, sover lang lur på dagen , legger seg 7-730 og sover som en stein til 8-830-

er blid og glad hele dagen, lærer noe nyt hver dag, gjentar ord,,

det er helt herig,

 

 

savner ikke bebytiden! mye mye gøyere nå

Skrevet

Jeg er litt delt jeg!

 

Vi hadde en baby som kom fra "himmelen". Hun sov hele natta, var rolig på dagen, likte å ligge på gulvet. Det eneste hun mislikte var støvsuger, trille tur og miste oss av syne. Eller så la vi henne kl 22 og tok henne opp når vi sto opp omtrent. Nice!!

Jeg savner det å kunne ha henne på magen og bare kose. At hun lå rolig!!

Men jeg vet ikke om jeg kan tenke meg å få den tiden tilbake heller. Om det hadde vært et alternativ ja!

 

Tiden vi er inne i nå er herlig den å! Hun går, leker, snakker, peker og er helt med. Ler og lurer. Er utspekulert og tøyser.

Jeg nyter hver en dag jeg har sammen med henne, før hun vokser fra meg!

Kanskje jeg føler det slik fordi jeg har vært bevist på at tiden går så fort hele tiden?!

 

Når eldste ble født savet ejg å gå gravid. Når hun var baby savnet jeg fortsatt å være gravid. Jeg klarte ikke å kose meg med min baby. Savnet bare å være gravid, og var misunnelig på mine gravide venner. Når hun ble eldre klarte jeg ikke å nyte henne da heller. Da ville je ha baby. Når hun snakket, ønsket jeg meg en baby osv.

Da tror jeg at jeg følte graviditeten hadde gått for fort når den endelig var ferdig! Jeg hadde ikke rukket å nyte det godt nok så lenge det varte!

Kanskje det kom av at jeg var førstegang ute på en spennende reise, hvor det neste målet var det mest spennende; samtidig som jeg angret på at ejg ikke utforsket det siste nok?

Skrevet

Høres teit ut å si det, men vi lever i nuet, og nyter hver dag med nye ting barnet lærer seg!

 

Bestemte meg før hun blei født at jeg skulle ikke glede meg til ditt og datt skjer, men heller nyte det som skjer nå, hvis ikke går man på en måte glipp av det, og ingen garanti for at jeg får en baby til.

 

 

Skrevet

Bortsett fra de første månedene ( som var SLITSOMME), synes jeg at hver alder har hatt sin sjarm og at dette bare blir mer og mer morsomt!

Jeg er så utrolig heldig som får være med Snuppa på hennes vei til å bli seg selv:-)

Skrevet

5-6 mnd er en herlig alder, det synes jeg på begge mine. før de krabber og går og da de ler og smiler i et sett og ser oss på en annen måte enn da de er nyfødt, synes det ble yber slitsomt da vi plutselig hadde en 1 åring som plukket på alt og løp overalt... men skal jo sies at jeg nok eeelsker babyer da,blir helt tullete. hehe

men så var jo og begge mine veldig greie på natten og rolige sånn ellers, eldste fikk ikke tenner før 10 mnd og da var d helvete.

Skrevet

Alle aldre har hver sin sjarm.... ja jeg savner at de er babyer som kan ligge i armene, på fanget, ved siden av deg og kose eller sove...men det er også en veldig slitsom periode med mye nattevåk, amming, skriking uten at du vet hvorfor....

 

Nå har jeg to i hver sin fine alder, storebror lærer hver dag og blir en bedre og flinkere bror hver dag. Klarer mye selv... Han er 4.

Mens lillebror lærer mye nytt av storebror, lærer å rydde etter seg etter mat, kaster bleiene sine selv, kater mat han ikke orker.... han er 18 mnd...

Og de har noen minutter der de har tid til å sitte på fanget å kose litt de også. Spess på kvelden etter middag, mens vi ser barnetv.

 

Skal ha en nr 3 om noen år og etter det blir det aldri mer babytid på meg.... Men det gjør ikke noe, selv om jeg en gang trodde det ville være vanskelig. Men da vil jeg jo ha 3 vakre barn som jeg elsker over alt og som forguder mamman og pappan sin....

Skrevet

Savner overhode ikke babytiden! Aldri! Beste alderen? Hmmm... Må være mellom 4, 5 og 5,5 år med eldstemann. En herlig tid, nesten null trass, kunne snakke skikkelig med ham, hjelpsom og greit osv. Gleder meg til mellomste blir på den alderen, er visst mange som opplever det samme, at rundt 5 års alder er de så rolige og greie og fornuftige en lang periode.

Skrevet

Liker ikke babytiden! Eldste er to år og yngste er to mnd. Synes det er bedre jo eldre de blir. De lærer nye ting hver dag og en kan kommunisere på en helt annen måte. Gleder meg til yngste blir eldre.

Skrevet

Hver alder har sin sjarm :-).

 

Jeg nyter enhver alder min sønn måtte befinne seg i. Og blir overrasket over at det bare blir bedre og bedre.

Skrevet

Hei!

 

Jeg savner ikke babytida i det hele tatt. Jeg var så heldig å få tvillinger. Jente og gutt:) men det å få tvillinger betyr jo også dobbelt opp med alt. Jeg var så utrolig sliten og er det ennå. Nå er de 16mnd. Har vært ei tøff tid. Har vært mye sykmeldt fordi jeg har vært utrolig sliten også slitt en del med fødselsdeperasjoner. Nå begynner det å gå litt bedre, men synes fortsatt det er mye å henge fingrene i for tida. Nå går de i bhg, begge går, prater masse, og utforsker verden:))) Det høres rart ut, men på en måte har jeg lyst på en til om noen år. Har jo aldri gått gravid med en før....men samtidig så er jeg redd for at det kan komme to til og det vet jeg ikke om jeg klarer en gang til. Jeg hadde også svangerskapsforgiftning og var skikkelig dårlig så det er en del vonde minner som sitter baki hodet mitt. Tror jeg har fått de jeg vil ha jeg nå:)) Koser oss med dem vi har.

Skrevet

For det første: Savner overhodet ikke babytiden. Jeg har en gutt på 1 1/2 år, og syns det er bedre og bedre for hver eneste dag og måned som går. k o m m u n i k a s j o n!!! ;) Godt.

 

MEN, når det er sagt... Det er jo faktisk NULL stress når de er fra dag 1 til ca 6 mnd. Da har de svært lite de skulle ha sagt. Når de er sånn 8-09 mnd og frem til 14-15 mnd... DA, ja det er DA jeg har syntes det har vært pes! Da er det så mye mere de vil enn hva de klarer.

 

Så, jeg er av de mødrene som ikke klarer å nyte tiden som den er, mne ser gjerne 1 år frem i tid. Meg om det. :)

Skrevet

Null stress fra dag 1 til 6 mnd??!? Du må ha hatt en enkel baby, hehe... Du ville aldri sagt det samme om du hadde hatt mine på den alderen ;-)

Skrevet

Jeg savner babytida. Føler at den har gått alt for fort. Synes det var så kos når lillegutt kunne ligge rolig på magen min og kose. Så føler jeg at jeg på en måte har gått glipp av den første tiden. Det ble så mye styr og kaos, slik at jeg ikke fikk nyte den tiden ordentlig.

 

Samtidig synes jeg den tiden vi er i nå er utrolig artig. Han er snart 15mnd. Skjer så mye nytt hele tiden. Og så gjør han så mye gøy. Utrolig artig og se på alt han kan finne på for å få oss til å le. Så godt når han kan gjøre mer og mer selv, og blir mer selvstendig.

 

Er ikke lett og si hvilken tid som har vært best. Synes den tiden fra han var baby til nå har vært utrolig spennende. Som flere sier her, så har hver alder sin sjarm. Kunne ikke vært foruten noe av det.

Gleder meg til å se han vokser videre og hva tiden fremover bringer med seg:)

Skrevet

Når jeg ser tilbake på det, synes jeg at t.o.m nyfødt tiden var sjarmerende, men det er bare lureri ovenfor meg selv, for jeg var faktisk deprimert og hormonell hele tiden... Jeg følte jeg hadde null kontroll og koste meg overhodet ikke.

 

Plutselig gikk alt bedre, og tiden fra 6 mnd til ca 11 mnd var helt heeerlig. Jeg hadde plutselig en enkel baby, vi kommuniserte mye bedre, og hun var stort sett blid hele tiden.

 

Etter det har det også vært veldig fint her, så jeg vil vel konkludere med at så langt har all tid fra ca 6 mnd vært en drøm.

 

Håper at med neste får jeg til å nyte den helt første tiden også (hvis vi klarer å lage en til, he he).

Skrevet

 

Baby er gøy det, og ja jeg savner det på et vis, men jeg synes hver nye periode bare blir mer og mer givende etterhvert som hun vokser til :)

Skrevet

Jeg husker jeg fikk høre det fra en venninne eller to når gutten vår var baby at "ta vare på denne tiden, det går så fort over og etterpå vil du savne den". Da satt jeg med stort søvnunderskudd og håper at hun hadde rett, men nå ser jeg at hun tok feil. :P

 

Savner ikke den tida nei, husker godt når han ble ca 5 mnd, da tenkte jeg "jøss så artig det er nå, mye bedre enn før", samme ved 7 mnd, og et år osv. Jeg håper neste babyperiode blir enklere pga vi har erfaring, for første gang var bare kaos og stress syns jeg.

Skrevet

Må nok si meg enig i at hver alder har sin sjarm. ;-)

 

Jeg har en herlig gutt som fyller 2 år imorgen, og jeg nyter hvert minutt og dag sammen med han. Selvfølgelig har hver sin alder perioder men mindre sjarm, men disse blir fort oppveid av alle de herlige stundene man har sammen.

 

Og ja, tiden går fort, ungene blir fort store.

Eldstejenta mi er 19 år og når jeg ser henne kan jeg rett og slett ikke fatte hvor de 19 årene er blitt av! :-D

 

Så nyt studene nå, uansett alder. Oppturer og nedturer vil de alle bringe :-)

 

 

Skrevet

Så morsomt at det hadde kommet så mange svar! Jeg hadde ikke vært inne her på noen dager, og så kom jeg plutselig over tråden igjen. Interessant lesning!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...