Sutrete, krevende, "vanskelig" unge... Er vi de eneste som har det?

[Anonym bruker]

Han (nå 16 mnd) har nesten alltid vært sånn, så vi kan ikke skylde på tenner eller noe annet sånt. Han er blid og søt og morsom så lenge han har det gøy og får ting som han vil. Men med én gang livet går ham litt imot, eller han kjeder seg litt (og det gjør han lett), er det sutring og hyling. Han krever mye oppmerksomhet, vil veldig mye og er veldig utålmodig. Synes selvsagt han er verdens fineste og tror han er normal, men ser at han krever mer av oss enn mange andre barn. Blir sliten og oppgitt til tider.

[Gjest]

Dette er helt normalt å gjøre i denne perioden. Barna er i en veldig løsrivelsesfase der de skal klare seg selv samtidig som de er såå avhengig av oss. Vi har en datter på samme alder som er helt lik. Det første vi så på var om VI kunne endre oss, vi så feks at vi godt kunne involvere henne i våre gjøremål slik at ikke følte seg tilsidesatt. Vi var også opptatt av å dekke nærhets- og omsargsbehovet hennes.

 

Så videre gjorde vi dette; Vi velger å ignorere henne noen ganger når hun hyler bare for oppmerksomhet eller fordi hun ikke får det som hun vil. Eller så snakker vi helt rolig til henne og prøver og skifte fokuset, hvis hun ikke godtar det går vi bort et øyeblikk. Like dramatisk er det hver gang;) He he... men vi ser det fungerer at hun ikke får oppmerksomhet på negativ atferd. Men merk at dette handler ikke om å avvise barnet eller være sint og sur mot det. Det handler om vise at det å bli sint eller sutre uten grunn er unødvendig.

 

Dette var bare noen tips som fungerte for oss, lykke til med gutten deres:)

 

 

[Gjest]

Nei, vår minste er vel også slik (16 mnd han og). Kjeder seg lett, skal utforske alt og klatre på alt og får så klart ikke lov til det, er enormt sosial av seg og blir fort sutreteogskriker og gråter når verden går ham i mot og som deres har han vært krevende hele veien.

 

Vi har to barn til som er litt eldre og ingen av dem var så krevende som baby og småbarn som mini. De puslet på for seg selv, lekte med lekebiler og sånt og var fornøyd med det. Selvsagt sutret de også mye i perioder og krevde jo oppmerksomhet de og, men ikke sånn som mini. Han er rett og slett helt andereledes enn dem. De var/er mer rolige og glad i å leke, mini er mer sosialt orientert og rastløs. Til gjengjeld så har han et usedvanlig stort ordforråd for alderen og er kjempelett å kommunisere med, han er en fryd å ha med seg til nye steder og i besøk fordi han elsker oppmerksomhet og mye mennesker, han elsker å være i barnehagen og jeg får hele tiden høre at han er den enkelste ungen der på småbarnsavdelingen og en solstråle dagen lang, for der skjer det nok ting hele tiden for ham. Han har alt knekt mange sosiale koder de to eldste var langt over 2 år før de knakk, så han har jo tydelig en styrke der.

 

Alle barn er ulike, og alle har sine lette og mindre lette sider. Selv tre brødre kan være helt ulike (mine to eldste er veldig ulike ellers og mini altså helt ulik dem igjen)og enkle på noen områder og krevende på andre :-)