Lille er bare 6 mnd, hadde dere tilgitt evt utroskap da

[BobleKroppen]

eller holdt sammen videre pga små barn?

[Gjest]

Jeg hadde aldri tilgitt utroskap... Små barn eller ikke, det hadde ødelagt for mye for meg hvis han hadde vært utro til at jeg hadde klart å fortsette i forholdet.

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Ikke under noen omstendigheter, utroskap er ikke greit uansett.

Slik er det her i hjemmet vertfall.

Har ei på 9 uker og det hadde ikke vert mer greit nå i forhold til noen annen gang.

[BobleKroppen]

Tenker nok det samme som dere, og jeg er jo ikke helt sikker....Men tror nok løpet er kjørt mellom oss, men at begge synes det er vanskelig pga barna..

[Gjest]

Utroskap er selvfølgelig ikke greit, men jeg kan ikke si med sikkerhet at jeg ikke hadde tilgitt det. Er vanskelig å si før man har opplevd det, og det kommer litt an på hvordan forholdet er/har vært, hvordan mannen forholder seg til utroskapen, angrer han, er det fare for at det skjer igjen, kan man finne tilbake til det man hadde osv.

 

 

[BobleKroppen]

Sant det Hottenknott, Men tror tillitten er brutt helt.

Tror dette har foregått et halvt års tid eller noe:-(

[Gjest]

Jeg vet at dette er noe du har mistenkt en stund. Jeg tror det er på tide at du prøver å finne ut av det. Snakk med mannen din før dette tar knekken på deg. Er han utro så er det tross alt bedre å finne ut av det. Det vil gjøre vondt, men du har det vel også vondt nå, ikke sant? Og skulle det vise seg at mistankene dine er grunnløse så er det vel ingenting som hadde vært bedre.

 

Lykke til! Håper det ordner seg for deg

[Petuniamor]

Hvis du mener at forholdet kommer til å ryke uansett, er det muligens bedre for barnet om det skjer nå som han/hun er for liten til å forstå noe av det. Større barn har lettere for å få skyldfølelse osv.

[mai mammaen til to]

om han har et forhold på si som har vart et halvt år så hadde jeg gått på dagen..

 

men om det hadde vært noe som hadde skjedd på fest engang osv så kanskje jeg kunne tilgitt...

[Mamma med spire]

Jeg kunne aldi tilgitt utroskap! Ville aldri ha kunne stole på han igjen, å jeg ville rett og slett ikke hatt det godt i det forholdet! Ville heller ikke taklet at han var i nærheten av meg, ville bare tenkt på hva han hadde gjort!

[2 fine små]

Jeg er også på nulltoleranse, men respekterer andre som velger annerledes. Jeg er så tydelig på dette, at jeg tror mannen min ville vurdert dette ekstremt seriøst før han evt. skulle gjøre det og jeg tror han bare ville gjort det, dersom han uansett var på vei ut av forholdet.

 

Jeg er så gammeldags at jeg tror at når utroskap forekommer, så er man mentalt jpå vei videre til noe annet, eller i hvert fall ikke dedikert i det forholdet man har. Og at tilliten og respekten er borte, det tror jeg kanskje du har rett i - ellers ville han forlatt deg før han faktisk begynte å gjøre noe andre steder.

 

Det er vanskelig å gi råd synes jeg, men jeg tror ikke barn er lykkelige med foreldre som har brutt tillit og ingen respekt for hverandre, men likevel lever i et samliv. Tenk så mange år du skal gjøre det! I stedet for å finne lykken med noen som respekterer deg, vel og merke når man måtte være klar for det... Barn merker godt når foreldre ikke har det som de burde og spesielt når tilliten er brutt - og for å sette det litt på spissen - hva lærer man egentlig barna sine da, om man blir - etter utroskap - mener jeg? Jo, mamma er bedratt, men hun blir likevel, kjære døtrene mine, velkommen til livet... Arr på sjelen min er ikke så viktig, bare vi holder sammen. Nei, da lærer man barna sine noe om mammaer og pappaer som ikke jeg vil lære mine barn. MEN, det er meg da og som sagt, andre kan ha andre løsninger, som fungerer for dem.

 

Jeg tenker mye på det at jeg er en av de to viktigste rollemodellene i verden for mine barn, sammen med pappaen, og at jeg strengt tatt bare bør ha en atferd som jeg vil at de skal kopiere. I mitt hode er man ikke bare utro mot partneren sin, men mot hele familieprosjektet. Kjenner nok at ekspempler hvor man holder sammen for barnas skyld, og så blir det aldri helt bra igjen. Men all respekt til de som får det til, det vil bare aldri skje meg om jeg blir bedratt.

 

Men det er meg da.

 

Masse klemmer, stor sympati og lykke til fra meg. Håper det ordner seg på den måten for deg, som du ønsker innerst inne.

 

Kanskje du er en av de sjeldne som får noe godt ut av dette? Kanskje dere satser helt vilt på hverandre og at utroskapen stopper umiddelbart dersom han blir stilt overfor et ultimatum? Jeg håper det for din del, uansett så håper jeg på den aller beste løsningen for deg, lykke til igjen.

[Gjest]

nei det hadde jeg nok ikke gjort under noen omstendighet, desverre.. Synes tillit er noe av det viktigste i et forhold og kunne ikke fortsatt dersom jeg ikke kunne stole på kjæresten min.

 

Håper ikke du har opplevd noe sånt!

[solei]

OVERHODET IKKE!!!

[Aibell]

Om han gjorde en tabbe, et engangs tilfelle, så ja jeg ville nok blitt i forholdet. Tilgi? Nåja. Det vet jeg ikke, det er ikke usannsynlig at det ville kommet under hver eneste diskusjon i noen år fremover.

 

Om han hadde hatt et forhold på si over tid kunne han pakket sakene sine.

 

Fryktelig trist situasjon dere har kommet opp i. Hva med å kontakte familievernkontoret for litt veiledning?

[PyttPytt]

Lille her også 6 mnd, og når hun var 4 mnd så innrømte pappaen hennes at han hadde vært utro en måneds tid.. Ikke spesielt hyggelig, men jeg bestemte meg at jeg ville prøve å se om forholdet kunne reddes siden vi har vært sammen snart elleve år, pluss at jeg hadde lyst at jenta mi skulle få vokse opp i en familie med mammaen og pappaen sin..

 

Ser mange har nulltoleranse på utroskap, men for meg er ikke verden svart/hvit, er mange grunner til at ting ble som de ble, uten at det er noen unnskyldning for han. Men det er vanskelig å stole på han, og et så stort tillitsbrudd repareres ikke over natta.

 

Vi skal på fvk for andre gang imorgen, vil anbefale det, er nyttig å snakke med noen som kan stille de rette spørsmålene. Men om vi ikke klarer å finne tilbake til det vi hadde før, så går vi nok hver til vårt, kommer ikke til å holde sammen pga babyen, er nok bedre for henne at mamma og pappa bor hver for seg hvis de ikke har det bra sammen..

 

[xx/xy]

Utroskap er vel kanskje ikke "bedre/verre" på det tidspunktet, men et lite apropos til alle som er så raske til å dømme - tror jeg zappet innom NRK og PULS der de refererte til at 50% av par statistisk holder sammen etter at den ene parten har vært utro. Det ble vel også rådet til ikke å utbasunere det inntrufne i den grad at det ville ødelegge for å "trekke det tilbake" dersom man fortsetter som par.

Personlig tror jeg ikke man skal ha bestemt seg 110% på forhånd om at utro=slutt, men det betyr ikke at jeg synes det er greit eller lett å tenke seg så mange formildende omstendigheter. Tenk hva DU vil og ikke bry deg for mye om hva andre vil. Det er DERE det gjelder denne gangen. Lykke til!

[BobleKroppen]

Tusen takk for fine svar alle sammen.

Jeg har bestemt meg for å komme til bunns i dette nå, så får det briste eller bære. Og har han vært utro, er det jo en grunn til det...han har det ikke bra med meg. Og hva skal jeg med en mann som evt ikke har det bra med meg? Nei, jeg fortjener noe bedre:-)

 

[Trulte76]

tilgitt pga vi hadde en liten en ilag NEI

Men om jeg hadde gått..vet ikke. Kommer helt an på situasjonen og hvordan jeg hadde taklet det.

Uavhengig barn eller ikke.

 

Kanskje tilgitt 1. gang visst han angret bittert.

 

Men hadde han vært utro for 2.gang..da hadde jeg gått..da hadde det ikke vært vits å fortsette lengre..

 

Men jeg har ikke opplevd det (heldigvis) så vet ikke hvordan jeg hadde reagert..

[BobleKroppen]

Hvis det jeg har funnet ut stemmer, tror jeg nok ikke jeg klarer å tilgi. Da har han vært utro over en periode på ca 6 mnd, og da er det ikke en "bommert" en gang mener jeg!

Lille på 6 mnd merker nok ikke stort til ett evt brudd, men storebror på 6 år tar det nok værre. Men barn tilpasser seg, og vi vil jo begge gjøre alt til det beste for de små:-)

[Madamina]

Jeg har ikke tro på at barna har det så mye bedre om foreldrene har et livslangt ulykkelig samliv. Jeg var selv den som måtte lytte til klagene til mine foreldre fra jeg var 10år til jeg som voksen sa at de fikk skjerpe seg. De holder sammen enda, og har det nå bra (vel vel), men som barn skulle jeg øsnke de fant lykken hver for seg på nytt.

Men, et enormt tema å ta opp her inne.

 

Men har man mye å bygge forholdet på, kan man kanskje overleve utroskap (men 6mnd er litt drøyt).

 

Kommunikasjon, felles interesser, forståelse, engasjement i hverandre, likestilling, felles verdier er vel så viktig som troskaphet for et lykkelig samliv. Hverdagen er ikke allltid lidenskapelig, men man skal være hverandres beste venner og sjelsfrender.

[Gjest Bjørnen Collargol]

Jeg har veldig lyst til å rope NEI, men det er som regel aldri så enkelt.

Men hvis det er som du har misstanke om et forhold som har pågått over lengre tid så absolutt ikke.

Jeg tror uansett at jeg ikke hadde klart å stole på min mann igjen dersom han hadde vært utro, uavhengig av om man har barn eller ikke.

 

Jeg vet at det er flere som har holdt sammen pga barn, men som regel så gjør det bare ting værre. Barna er veldig var på sinnstemninger og har som regel bedre av at foreldrene bor hver for seg og er lykkelig enn at de holder sammen og er ulykkelig hele tiden.

 

KLÆM

[19 år og tobarnsmor snart=)]

Det må du velge selv,ingen mennesker er like..jeg syns du skal gjøre det du føler ikke hør på andre,ikke la de påvirke deg!!STÅ PÅ!!selv har jeg opplevd dette og det er ikke tøft,det er veldig vanskelig!vi er sammen da og jg angrer på at jeg tok han tilbake,han fortjener ikke meg i det hele tatt,jeg er alt for bra for han!!!!

 

 

LYKKE TIL DA:)