Min andregangsfødsel som var utrolig flott med god støtte av fantastiske mennesker!

[Gjest Nydelige Christina&Nathalie]

 

Min flotte fødsel da jeg fødte datteren min Nathalie 17.10.2008!

 

 

Onsdag 15.10 var jeg hos jordmoren min på sykehuset til kontroll, da hadde jeg 2cm åpning og myk livmorhals noe som kunne tyde på en fødsel ganske så snart..

Jeg var ganske utolmodig siden Christina kom 14 dager før tiden, og nå var det bare 6 dager igjen til termin 21 oktober så jeg var ganske klar til å møte den lille!

Om ingenting hadde sjedd innen fredag så kunne jeg da komme tilbake for modningsakupunktur og tøying...

Torsdag kveld kjente jeg endel murringer nede i magen, men hadde ikke noe veldig stort håp da jeg ofte hadde hatt slike murringer nede i magen den siste tiden..men kansje jeg alikevel hadde en følelse for jeg sendte sms til min mor som skulle være barnevakt for datteren vår mens vi var på sykehuset.

 

Jeg skrev at kansje skjer det noe i natt..den samme meldingen sendte jeg til jordmor slik at alle skulle være forberedt hehe:)

Jeg våknet på natten kl. 03.00 av svake rier, ingen tvil..de kom og gikk med ca 10-15 min mellomrom..men de var veldig svake så jeg vekket ikke samboer men gikk ned å spiste mat og kledde på meg i tilfelle vi måtte dra til sykehuset den natten...etterpå la jeg meg ned i sengen igjen..nå var riene litt tettere og siden jeg var andregangsfødene og litt redd for styrtfødsel(!?) så vekket jeg samboer og sendte sms både til mamma og jordmor...

 

Klokken 04.45 ca dro vi til sykehuset, og var der ca kl. 05.00...jeg fikk ctg og alt var fint med babyen vår

Riene var fortsatt ikke noe særlig vonde og etter en stund kom jordmoren min Margrethe til sykehuset , jeg ble undersøkt og hadde da 4 cm åpning og skulle hverftfall ikke hjem igjen heldigvis.

Men det var ganske rart for selv om jeg hadde 4 cm åpning så hadde jeg ikke særlig vondt, og da jeg fødte første gang hadde jeg veldig vondt når jeg kom på sykehuset med samme åpning....

Etter hvert fikk jeg og samboer en fødestue og ”flotte” fødeklær..hehe, jeg valgte og ha på mine egne klær enn så lenge ....

Vi spiste frokost og satt egentlig bare å pratet om alt...hadde ikke noe særlig vondt og begynte faktisk og tro at denne fødselen kansje ble smertefri...(!)”kremt”

 

Riene tok seg ikke noe opp og klokken 8.30 sa det plutselig helt stopp, ingen rier!! Jeg ble ganske fortvilet..alle riene forsvant jo...og jeg som trodde at dette skulle gå så fort...vi fikk nå besjed om å gå i trapper, og rundt på sykehuset for å få gang på ting igjen, det gjorde vi..vi gikk opp og ned i trappene fra 1etg til 7etg..det så sikkert litt dumt ut der vi gikk opp og ned men alt for at ting skulle komme i gang igjen hehe:)

 

Men ingenting sjedde, og fra klokka 9 til 10 så sov jeg og samboer , tenkte at vi nok trengte energien til senere..

Klokken 11 var jeg ganske lei..spurte jordmoren min om en lege kunne ta vannet...og etter litt kom en lege inn og hun tok vannet mitt , og sa at nå hadde jeg iallefall 5 cm åpning...nå var det ingen vei tilbake uansett, i dag blir det baby!!

Jeg begynte faktisk å glede meg til riene nå...endelig skulle det skje noe!

 

Etter dette gikk ting ganske fort og i løpet av 1 time så begynte jeg og få ganske så vonde rier..jeg klarte ikke gå noe særlig når jeg fikk en ri..måtte ligge over sengen å puste...plutselig angret jeg litt på at jeg ville ha fortgang i sakene hehe!

På denne tiden kom også en ung koselig lege inn til oss, hun var i praksis og skulle ha erfaring fra fødsler ,og derfor spurte hun om det var greit hun kunne være med under fødselen min, og det var helt ok for oss.

 

Jeg synes det var ekkelt når riene kom, visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg..klarte ikke stå oppreist fordi det var så vondt...så jeg ble tilbudt badekar, var litt skeptisk men hoppet nå oppi...de fant luskas til meg også men det hjalp ikke på smertene , jeg ble bare sykt kvalm..samboer maste hele tiden om at jeg kunne få smertestillende, men at jeg måtte få det nå hvis ikke ble det for sent hehe..han var nok litt redd når han så hvor vondt jeg hadde det...men jeg var sta og skulle klare meg uten epidural denne gang!! Søren heller nå hadde jeg jo kommet så langt

Dessuten husket jeg hvor sløv og dårlig jeg ble av epiduralen forigge gang, det var ikke noe kjekt..det ødela mye av fødselsopplevelsen den gang ...denne gang ville jeg ha kontrollen over min egen fødsel det hadde jeg bestemt fra den dagen jeg ble gravid!!

 

Men så satt jeg da i badekaret og riene ble fort veldig intense, jeg vrei og vrengte på meg...klemte samboer hardt i hånden hver gang jeg hadde en ri ,og hylte ut som en gris på vei til slakthuset... Legen og jordmor var veldig flinke til å støtte meg igjennom riene.. jeg pustet og pustet..og klemte nok hånden til samboer både rød og blå!!

Til slutt hadde jeg så vondt at jeg ikke ville sitte i badekaret lengre..jeg kom meg så vidt ut av badekaret før jeg kjente noe ekkelt som liksom datt ned og presset på..jeg tenkte å nei er det pressrier allerde?!? Jeg ble da ganske skremt og sa til jordmor at det umulig kunne være pressrier allerde...men jo det var nok det, og hun sa jeg bare kunne begynne å presse hvis det kjentes slik ut..plutselig husket jeg hvor jævligt det var med pressrier så i begynnelsen holdt jeg igjen...tørde ikke presse eller å slippe kontrollen over smertene..men da fikk jeg jo bare enda vondere, og svimte nesten av fordi jeg hadde så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg..ingen stillinger funket jo..jeg gråt og skrek at jeg var redd og dette ville jeg ikke mer...syns å huske at jeg spurte etter keisersnitt også!hehe

 

Det tok litt tid men plutselig fikk jeg en kraft i meg, jeg kaller den ”sta” kraften...dette skulle jeg klare!! Det var jo bare enda verre og holde igjen..jeg måtte jo jobbe med kroppen ikke i mot..litt dumt at jeg brukte så langt tid på og finne ut akkurat det da, men jeg fikk rett og slett panikk, alt sjedde jo så fort etter at vannet mitt ble tatt!!

Jeg satt på en fødekrakk med samboer bak meg, etter mange forsjellige stillinger fant jeg ut at denne var den ”beste” i den forstand...da fikk jeg kraft og motbakke til å presse alt jeg hadde...

Jeg brølte som en løve hver gang pressriene kom..jeg presset og presset, jordmor sa jeg var kjempeflink, og jeg tenkte at snart er det over og jeg kan ta meg en dusj, da ble jeg enda mer sta og presset enda bedre hehe...denne ungen skulle ut nå!!!

 

Litt før hun kom ut så fikk jeg besjed om at det var best å føde oppi sengen, jeg tenkte herregud med dissse smertene hvordan skal jeg da komme meg opp i sengen?!?!

Men jeg tok ett stort hopp og slengte meg i sengen...jordmor og samboer ble jo redde for de trodde nok at jeg kom til å falle ut av sengen slik som jeg hoppet oppi som en kanin, men jeg ville jo bare forte meg oppi sengen slik at jeg var klar til neste pressrie!!

Så etter noe som kjentes ut som en evighet så sto hodet i åpningen, jeg kjente faktisk på hodet til babyen, det var en merkelig men en kul opplevelse da, var ganske seigt og klissete...og på neste press rie så var hun ute!!

 

Vi visste ikke kjønn denne gang, og siden jeg lå på siden da hun kom ut så sier samboer, hva tror du det ble da? Siden de fleste tippet gutt så sa jeg gutt..nei, det er nok en Nathalie sa han..da gråt jeg av glede, hun var så nydelig og hadde masse mørkt hår

Hun ble født kl 13.50.

Mål:

Vekt: 3394 gr. Lengde: 48 cm. Hodeomkrets: 34 cm.

 

Jeg fikk kjempe mye skryt av lege og jordmor, de syntes jeg var knall god som klarte meg helt uten smertestillende, og jeg var rimelig stolt jeg også!

Denne fødselen var helt fantastisk i forhold til forigge gang, jeg følte denne gang at det var jeg og kroppen min som hadde kontroll ,og det var godt, det føltes ut som jeg hadde mestret noe helt utrolig stort , og det hadde jeg jo!

Formen min var veldig fin etter fødselen, ganske rart men alle smertene forsvant i det øyeblikket hun var ute!

 

Tusen takk til min kjære samboer som var en utrolig god støtte for meg under hele fødselen, og selvfølgelig også en stor takk til verdens beste jordmor Margrethe som for 25 år siden tok i mot meg til denne verden, og som nå også har tatt i mot begge døtrene mine Christina og Nathalie!! Ganske utrolig