har så liten toleranse..får så dårlig samvittighet..

[Anonym bruker]

jeg føler meg som en elendig mamma for tiden.. datteren min på 1,5 år er stort sett i godt humør, blid og grei å ha med å gjøre. men når hun noen ganger har sutre dager og sutrer og syter over ingeting klikker det for meg... jeg snakker høylytt til henne og kjefter på henne! ber henne holde opp osv.. faen ta, hu er jo et lite barn..men jeg klarer ikke å være tålmodig!

det er selve den sytinga og falske grininga jeg klikker over..øra tålererer ikke det!

hva gjør dere når barna deres griner falskt og sutrer? hvordan tar dere tak i problemet?

jeg vil ikke kjefte på henne, snakke hølytt til henne, vil være en god mor som klarer å roe henne ned og bare gi henne masse kjærlighet og trygghet...

også en annen ting.. hun hører ikke når jeg sier nei til ting hun ikke skal gjøre. F.eks ta på ting som kan være farlig for henne, eller klatre opp på bord osv.. vil ikke si "nei nei nei" så mye at det mister effekten til slutt...

merker at det er nå de store utfordringene har startet..da hu var en liten baby var det såååå greit.. hehe

håper noen kan gi meg noen gode råd om hvordan jeg skal takle sytinga og hvordan få henne til å adlyde...

 

[Anonym bruker]

hehe.. for meg så er te ganske normalt, er ikke det en del av å være mamma?? Du mishandler ikke barnet ditt selvom du har dårlig tålmodighet.. Har det selv, og jobber med det... Jeg føler meg som en god mor, selom jeg til tider kan frese litt. Har lik unge som deg, snill og blid, men med sine trassperioder! 1,5 år gammel han også. man kan ikke forvente at man kan være en perfekt mor til alle døgnets tider.. Jeg er ikke perfekt, jeg kan frese, jeg får dårlig samvittighet, jeg elsker ungen min, gjør alt jeg akn fo han, ergo en god mor.. Åssen man skal takle syting er et spørsmål her også, er da jeg tenner lettest.. Prøver bare å lukke ørene, frem til hanser at han ikke oppnår noe.. men neimen er det ikke lett! Det er nok mye perioden, at barnet krever mye, man blir sliten, så begynner ungen å vise vilje med å ikke få det som de vil.. Det går garantert over, men et tipsom du er frustrtet og helt vil hyle til ungen, er å prøve å prate med en bestemt stemme.. det unker her, så får jeg kjeftet elelr sagt fra på en roligere måte.. Ikke alltid det går å beherske seg, men det funkerer til en viss grad...

 

Vet ikke om du blei noe klokere av et rotete svaret mitt, men det er kanskje vikitg å føle at det ikke bareer deg som sliter sånn med tålmodighet

[HanseMo]

Hei dere,

her kjente jeg meg igjen. Jeg tror de fleste kan sette seg inn i situasjonen her og føle at de har frest litt for mye på en sutrete, trøtt unge.

Jeg merker selv når vi kommer hjem fra barnehagen at det er litt tøffere for både mor og barn, fordi vi er sliten etter en lang dag på jobb/barnehage.

Min ettermiddagsrutine:

Vi henter i barnehagen, dette går stort sett greit, men det hender at sutringen starter her fordi han er sulten. Jeg er stort sett den siste som henter...En liten brødbit hjelper gjerne.

Så skal vi kanskje handle mat, noe som ikke er morsomt dersom man er trøtt. Så skal vi hjem og lufte hundene som har vært hjemme alene hele dagen, før vi skal lage middag.

Dersom han er veldig trøtt, sliten og sulten så lar jeg ha spise en yoghurt eller et eple eller en liten brødskive før jeg lager middag, det hender at puppen dukker opp også. Alt for å kose og slippe hylingen til hverandre.

Dersom jeg fremdeles ikke får lov til å lage middag uten hyl, så hender det også at jeg tar fram noen bøker og kose litt. Men dessverre så ser jeg noen ganger at en hylende unge over middagslagingen fort kan skape en liten monstermamma et lite sekund

Tolmodighet er en dyd, ikke alltid like lett i en hektisk hverdag!

Lykke til mammaer!!