Så fort man glemmer!!

[---1t?---]

Hei, jeg sitter her å leser alle utrykkene deres og skjønner ingenting!

Jeg kjenner igjen navn som progesteron og el-sprøyte osv, men husker ikke noen symptomer, når man skulle ta det i forholdt til det osv:-)

 

Sitter her å lurer på om jeg har fortrengt med vilje, er jo ikke til å stikke under en stol at det er slitsomt å gå gjennom ass.befruktning.

Eller er det at man går videre i livet etter endt behandling?

 

Jeg som var helt proff på alt av utrykk når det stod på, nesten sykepleier i noen år:-)

 

Sitter bare her å filosoferer litt, litt overaska over meg selv, var så sikker på at siden dette var så slitsomt, kom jeg i hvertfall aldri til å glemme det!

 

Det eneste sterke minnet jeg sitter igjen med nå, er den dagen prøverørsforsøket endelig klaffet, jeg husker hva vi snakka om da de satt inn egg, hvilken dato det var, hva vi gjorde etterpå, ja til og med klokkeslettet husker jeg!

 

Sitter her i dag med en nydelig unge, som absolutt var verdt hver eneste tåre, sprøyte, humørsvingninger og alt som hører med hormonbehandling.

Og fra den dagen jeg blei gravid sletta hukommelsen seg i forholdt til alt dette, husker alt fra graviditeten nemlig:-)

 

Kanskje det er en slags forsvarsmekanisme, overlevelsesinstinkt?

 

Vil bare si til alle dere som prøver at ikke gi opp, og uansett hvor tøft det er under behandlingen glemmer man det når testen er positiv, håper alle får oppleve det til slutt, eller adopsjon(selv om det er en helt annen prosess)

 

Veit ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, blei bare så overasket over meg selv og mitt slettede minne:-) Så måtte få skrevet det ned her, og forhåpentligvis til litt inspirasjon til de som sliter med at behandlingen er tøff å komme gjennom!

 

Blei langt og rotete, lykke til alle sammen!

[Lille jente]

Dette var et fint og oppmuntrende innlegg...hjelper litt for oss som sliter! Kjekt og høre om de det har godt så fint med!

 

[finetine]

 

 

Tusen takk for et oppmuntrende innlegg:o)!!

Jeg tror som deg at man nok fortrenger en del av det man har gått igjennom. Sikkert en forsvarsmekanisme..............mange glemmer jo etterhvert hvor vond fødselen de hadde egentlig var, blir kanskje noe av det samme.

 

Gratulerer også mye med lykket forsøk, gir håp å lese slike historier,

som du sier det er verdt alle tårer og nedturer den gangen man lykkes:o)!!

 

klem

[♥ lillemin ♥]

Det er vel kanskje ikke så rart man glemmer...for min del har jeg vel aldri tillært meg disse ordene og uttrykkene. Det kan kanskje også være en måte å stenge ting litt ute på... Har ikke kommet så langt i prosessen, men er ganske blank på alt det som møter meg. Dette er noe nytt og ukjent, det er masse følelser og tanker inni bildet - man vil vel veldig gjerne heller tenke på alt det som er positivt, det er som oftest det man husker. Men når man er inne i en slik prosess er det kanskje ikke alltid like lett å se lyst på ting. Men håpet er der...

 

 

[---1t?---]

Koselig å være til oppmuntring, jeg satt alltid med blandede følelser når jeg hørte om noen som hadde lykkes med ass.befruktning!

Den ene siden av med blei glad på deres vegne, og glad for at det tydeligvis funker med denne behandlingen, men.....

så kom misunnelsen, jeg gråt, blei bitter, sint på kroppen min osv...

 

Det er en berg og dalbane, vi vurderer av og til å starte på ny runde, men veit hvor slitsomt det er, ønsker flere barn, men vi må vite at vi har energi til det!

 

Til marvar: hvis du greier å stenge ute alle uttrykkene osv er jo det bare bra, det er jo ikke viktig at du kan det, og som du sier er det viktigeste å prøve å tenke positivt!

 

Etterhvert som skuffelsene kom, lærte jeg meg å ikke gå å vente på at det skulle gå galt, tenkte heller at gikk det galt kom jeg til å bli like lei meg uansett, gikk ikke å forberede seg på det uansett!

 

 

[Gjest]

Ja, det var et fint innlegg Det er nå veldig fint å høre at det går bra for noen også

 

Vi er nok slik at vi fortrenger det negative. Dette merket jeg etter at jeg var ferdig i militæret også. Da det sto på var det et slit med masse press. Nå i ettertid var det bare gøyt, husker ikke noe av slitet! He, he..

 

[♥ lillemin ♥]

Fullt mulig at det vil oppstå flere følelser rundt dette etter hvert, har som sagt akkurat kommet inn i systemet. Jeg begynner med uthenting om en måneds tid, men jeg kjenner jo på den følelsen å måtte være inne i et system. Den misunnelsen det er å se alle rundt deg bli gravid på naturlig måte, vennepar som får nummer to, de som klaffer på første forsøk med ass.befruktning... Jeg prøver allikevel å ha en positiv innstilling, men kjenner at negativiteten kryper innpå. Man har ups and downs...

Det var derfor det var veldig deilig å finne en gruppe som dette, da er det kanskje lettere (for min del) å sette seg inn i de ulike situasjonene og prøve å forberede meg fram til deg som skal skje!

 

Er allikevel innstilt på de tøffe dagene som kan komme....som helt sikkert vil komme!