Sønnen min sliter meg ut, er dette seriøst vanlig trass ???????

[Anonym bruker]

Vet seriøst ikke hvor jeg skal begynne. Akkurat nå er jeg så sliten at jeg egentlig burde finne senga : /

 

Han er en bestemt ung mann. Er 2,5 år og har vært i trassalderen siden han var rundt halvannet år. Synes det bare blir verre og verre. Ser ingen andre barn som trasser på den måten.

 

Vi har samme rutiner på morgenen. Han står opp, vi tar morgenstell, lager frokost (han smører selv), spiser, også får han se på barnetv på nrk3. Ca 15 min før vi skal begynne å kle på han, begynner jeg å "advare" han. Forteller at vi snart skal kle på oss. At han skal få se ferdig den tegnefilmen han ser på, men da må vi kle på oss for å gå til bhg.

 

Jeg henter han i bhg til samme tid. Han har 6 timers dag. Vi kommer hjem og har omtrent de samme rutinene hver kveld.

 

MEN, hver eneste ting vi skal gjøre må han protestere på, selv om han VET hva som kommer. Jeg prøver å inkludere han i det meste. Men han må liksom finne på noe så han skal bli rasende.

Han kan si "jeg vil ta av meg buksa". "Ja, fint. Ta av deg buksa" sier jeg da. "NEEEEEEEEEEEEEEEEEI, mamma ta av meg buksa". "Ok, jeg skal ta av deg buksa". NEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEI, vil ikke ta av meg buksa. Også gråter han og raser.

 

Hvis jeg f.eks lukker igjen en dør, så klikker han. "JEG skal lukke døra!!!!". Går da sinna bort til døra, lukker den opp for så å lukke den igjen. Også begynner han å sutre.

 

Setter jeg på radioen, går han like forbanna sinna bort til radioen. Slår den av for så å slå den på igjen. Også sutrer han.

 

Kommer i bhg. Der er det noen dører og sikkerhetsporter. HAN skal åpne og HAN skal lukke. Hvis noen andre går foran oss og åpner porten, klikker han fullstendig. Sier enten "Mamma, skal åpne porten" eller "JEG skal åpne porten" samtidig som han raser. Han dytter bort den personen som våget seg til å åpne porten.

 

Han raser hele tiden. Fra vi står opp til vi legger oss.

 

Sutrer når han snakker, så det ikke går an å skjønne hva han sier. Jeg sier at jeg ikke vil prate med han før han kan prate ordentlig. Jeg ignorerer han når han sutrer.

Men, i bhg kan jeg ikke alltid ignorere han.

 

Har brukt "nå går mamma, skal du være med så får du komme", men det er visst ikke riktig det. Det kan visst barnet få angst av.

 

Jeg prøver å holde meg rolig, men det hender en gang i blant at det renner over for meg også. Jeg er bare et menneske.

Blir da litt høy i stemmen og setter han på en stol. Klarer dessverre ikke å være pedagogisk riktig hele tiden.

 

Han ble også storebror for 2 mnd. siden, men det er ikke bare det som er problemet. Han er kjempe snill med babyen og vil bare kose med babyen hele tiden. Litt sjalusi er det nok, men dette begynte før babyen kom. begynte allerede for 1 år siden.

 

Det verste er at det ikke bare pappa`n og meg han trasser mot. Det er besteforeldre, tanter, onkler, bhg.assistentene, naboen og en fremmed person på gata.

 

 

Hva skjer ???? Vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg ignorerer dårlig oppførsel og roser god oppførsel.

 

Trenger noen råd nå.

[Anonym bruker]

Dette er ikke uvanlig, kjenner meg godt igjen, og ting forverret seg hos oss også etter han ble storebror (han er snill med babyen, men er sint på verden). Det som fungerer best, er å ha grenser, å skryte masse og prøve å ignorere dårlig oppførsel. Viktig å bruke tid alene med han. Skjønner at du har prøvd dette. Du må bare holde ut, vår gutt er eldre enn din, og ting har blitt mye bedre, han får ikke disse vodsomme raseriutbruddene lenger. Det vi sliter max med er legging, han spretter utav senga med en gang vi har sagt god natt, og kan holde det gående i timevis.

Du må prøve å ikke bli sinna på han når han trasser, for barna skremmer delvis seg selv også når de har disse utbruddene, så det beste er å tenke at det vanligvis går over etter 15 min. Du gjør vondt verre ved å krangle når de har sånne utbrudd (vet du prøver på dette, men jeg pleide å bli sint, noe som også skyldtes at jeg var gravid og hormonell da).

 

Anbefaler deg å lese Servicebarn og Curlingforeldre av Bent Hougaard, de har den på biblioteket. Stein Erik Ulvund sin bok er også grei, men den er ikke så konkret som den andre.

 

Lykke til og hold ut! Prøv å få litt avlastning så du får koble litt av!

[Lykkelig_alenemor _til_2]

Eg skriver under på denne eg og.

 

Sønnen min er 2,7 år og har vært trass siden han ble fødd føles det som:-( han er heldigvis ik sånn mot besteforeldre osv, da er han en engel..

Kun eg og pappaen som får gjennomgå.. Alt er "nei nei nei" og "vil ikke vil ikke" dagen lang, noe som til tider kan være av å klikke av... men må jo bare holde roen..

Til tross for at eg nå er fødeklar og veldig sliten for tiden, er det veldig slitsomt å ha han oppå det hele som aldri er fornøyd og hele tiden er sur..

Selvfølgelig har han dager der han er snill, og det setter eg jo stor pris på.

Eg tok det opp med doktoren min og hva eg kunne gjøre..

Han sa at det er noe som går over, men det beste er å overse han. Eller så er det de metodene som du sikkert har hørt om fra nanny tv-showet.. time-out og belønnings metodene.. Det skal faktisk fungere når de er så små..

 

Håper det bare er en fase han er igjennom for din skyld, det gjr vi vel alle mødre som har sånne unger.

 

:-)

 

[Anonym bruker]

Ååååååh, så "godt" å høre at det ikke bare er min som er sånn. Husker med gru hvordan det var å gå høygravid. Hormonell og sliten, og med en trassete gutt ved siden av, trodde jeg aldri skulle overleve...hehe.

 

Han har det jeg kaller ekstremfaser og milde faser. Han har perioder hvor han er grei å ha med å gjøre og perioder hvor alt bare er feil.

 

Det som bekymrer meg mest er at han driter i hvem som får "gjennomgå" trassen hans. Det skal sies at han er ekstremt empatisk og snill med barna i bhg. Hjelper de små og får alle til å føle seg inkludert.

 

Men, hvordan skal jeg ta fatt dette med at han skal gjøre alt ? Selvfølgelig skal han få gjøre ting, men han kan ikke hyle og skrike og dytte andre fordi de uheldigvis ikke visste at han ville åpne døra ? Prater med han om det når han er rolig, men han vil bare ikke godta det.

 

HI

 

[Anonym bruker]

For han er dette en tragedie, han ser for seg at han skal åpne døra, og når han ikke får det, så faller verden i grus. Han skjønner ikke at andre ikke vet dette. Min har det samme når det gjelder å trykke på heisknappen på kjøpesenteret, han er som sagt eldre enn din gutt, og det går litt bedre nå.

Du får ta tiden til hjelp, men som sagt, ville lånt de bøkene på biblioteket. De er ikke tunge å lese, går ganske kjapt.

Noen er hardere rammet av trassalderen enn andre, og min gutt er nok rammet hardere enn gjennomsnittet. Sikkert din også, men sånn er det bare. Greier ikke å se for meg at den skjønne lillebroren skal bli sånn også, nå er han jo en deilig baby. Nesten så vi kan lure på hvorfor vi vil utsette oss for flere barn og flere trassaldere Hehe.

 

Hilsen den første anonyme.

[Anonym bruker]

2 åringen og 4 åringen min er sånn, MÅ trasse noe helt utrolig selv om de får JA..

 

f.eks barna: "jeg vil åpne døra!!" JA sier jeg, men trasser allikevell..

"jeg vil slå på vannet" JA sier jeg.. TRASS!!!

 

har faste rutiner her også.. men tror noen barn bare er mere sensitive en andre. de 3 andre barna mine trasset de å, men aldri så ille som disse 2!! sukk..

 

men 4 åringen holder på å gi seg LITT nå da, men det var etter at jeg etter begynte å si "nå har jeg gitt deg beskjed 2 ganger neste gang du hyler o.l så overhører jeg deg" å det ser ut til å fungere:))

jeg totalt over hørte/overhører negativ oppførsel, men er kjapp med å rose han når "anfallet" er over:)))

ikke alltid det fungerer, når jeg roser begynner hyliga på. men da gir jeg bare beskjed på nytt at nå overhører jeg deg..

 

4 åringen begynte å trass hyle da han var knapt 1 år.. å er likedan uansett hvem han er hos.

 

men han er en utrolig snill storebror/lillebror, har utrolig mye omsorg å varme for de. meg å pappan å selvfølgelig:))

 

meen utrolig slitsomt er det!!! men det roer seg med årene. eller mulig jeg bare er så vant til det? hehe.. god gutter er de uansett da:))