MA

[Mokki]

Nå er det en uke siden jeg hadde min andre MA, sist var for 8 år siden. Vet nå at løpet et kjørt for meg og dette var siste sjanse for å få barn. Jeg er godt over 40 år. Var i sjokk da jeg fikk beskjed at jeg var gravid. Legen trodde jeg var ca 5 1/2 uke på vei da. Men fikk dårlig melding allerede da at hu regna med jeg kom til og abortere innen en uke. Var sinnsykt kvalm hele døgnet. Men våkna en morgen tre uker etterpå og kvalmen var borte. hadde ultralyd noen dager senere og embryoet var dødt. Etter et par tablett kurer for at dette skulle komme ut at seg selv endte det med utskrapning. Har blitt frarådet på det sterkeste mot og prøve og bli gravid igjen bl.a pga alderen min. Har hatt sinnsyke smerter i mage og rygg i etterkant men ikke feber men håper det er pga livmora så trekker seg sammen. Til dere andre som har mista og prøver igjen håper jeg dere lykkes med babylaginga til slutt.

[3barnsmor?]

Uff så trist å høre. Ja det er normal med smerter i mage og rygg i etterkant, livmora trekker seg sammen og du får jo "rier" på en måte. Jeg hadde en SA å det var sinnsykt vondt akkurat idet det skjedde for meg.

 

Trist å høre at dette var din siste sjanse til å barn. Kan jeg spørre hvorfor legen mente du ville miste allerede første gangen du var hos h*n?

[Mokki]

Legen kunne se embryoet som var ca 3mm langt og et lite hjerte som banka. Men hun kunne se det samla seg blod i livmora, sånn forstod eg det. Hun sa da at det virka som kroppen gjorde seg klar til og støte ut fosteret. Men den gjorde jo ikke det da. Jeg orka ikke se på ultralyden og det angrer jeg på nå da. Nå i etterkant kan det jo tyde på at det er meg det er feil på siden jeg har mista to ganger. For jeg ble gravid med to forskjellige. Skulle visst sende vevsprøver til patologen men jeg sa det var vel ikke vits i det siden jeg ikke vil prøve igjen. Typen er ute av livet mitt nå. Takler denne MA en bedre enn sist for nå vet jeg at jeg har ikke gjort noe galt og at det er fosteret som var sykt. Bedre det skjedde nå enn at jeg kom 4-5 mnd på vei og det da skjedde. Det sa legen sist gang det gikk galt og. Men det som er rart de som jeg har sagt det til sider jeg bare må glemme dette og ingen vil snakke med meg om det. Kanskje det er pga jeg kom bare til ca uke 9 og en kjenner jo ikke noe liv da, ikke vet jeg nei.

[Storepus - gir ikke opp]

Hei Mokki

 

Det er synd vist du ikke har noen å prate med dette om, det er viktig å få snakket seg ferdig. Det er jo en del av sorgprosessen. Selv om du ikke har kjent liv så var jo dette en del av deg og noe som skjedde med din kropp.

 

Det er ikke sikkert at det er din feil, det er utrolig mange som aborterer. Jeg vet om en person som har abortert 8 ganger før spiren satt.Jjeg har selv hatt en MA og en SA og helt ærlig var MA verst. Jeg fant ikke ut at jeg var gravid før i uke 8 og fortalte da til mine nærmeste. I uke 12 fortalte jeg det til jobben. Begynte så å blø litt i uke 15 og på UL fant de ingenting. De antydet da at det hadde vært døt siden uke 7. Hele verden raste sammen for meg og jeg følte meg rett og slett lurt. Der hadde jeg gått fra uke 8 til 15 med en graviditet som allerede var død.

 

Du får bruke disse sidene til å prate deg gjennom det. Det er utrolig mange her i samme eller liknende situasjoner :-)

 

God helg til deg!