Jeg trenger råd! Noen i lignende situasjon?

[Anitahar2barn]

Uff jeg vet ikke hva jeg gjør galt. føler meg som en skikkelig dårlig mor uten noe form for morsinstinkter. Jeg kan beskrive en vanlig dag så kan den som vil komme med input eller forslag eller lignende historier. Tuppa er fem måneder.

 

Vi våkner halv syv og tuppa får mat kanskje halv åtte. Klokken åtte halv ni prøver jeg og gi litt grøt, som regel uten hell. Klokken halv ti ser hun trøtt ut, gjesper og gnir seg i øynene, så da ammer jeg henne en gang til og så legger jeg henne våken i senga. (hvis hun ikke har sovnet til puppen da). Hun kan ligge i et kvarter så begynner hun å gråte, så prøver jeg og synge for henne og roe henne, men da er hun plutselig lys våken så da er det bare å stå opp igjen. Etter en time våken er hun veldig trøtt og da får hun pupp igjen og da sovner hun som regel til puppen. Jeg prøver alltid å rape henne men det er ikke så lett å få opp en rap når hun sover. Men jeg raper henne midt i ammingen også. Etter dette sover hun maks en halv til to timer, men vanligvis 50 minutter. Da er hun fortsatt sur og trøtt fordi hun har sovet for lite. Så tar jeg henne opp gir henne litt pupp etterhvert og så er hun våken i kanskje to tre timer så viser hun tegn til tretthet igjen men da gidder jeg ikke det samme om igjen så da triller jeg ofte tur. Prøver med gøt denne gangen og. Men da sover hun gjerne bare i en halvtime, både inne og ute. Så er våken kanskje fire halv fem, så får hun litt pupp og prøver med litt grøt igjen i sekstiden, som regel uten hell. Også sovner hun halv åtte åtte til puppen selvfølgelig. Våkner igjen tre for mat og så halv seks og så våkner hun halv syv. Hun hadde kolikk før og da fikk jeg alltid høre at når hun er tre måneder blir alt bedre får mer rutiner. Men alt har blitt verre. Før kunne hun ihvertfall sovne våken. Nå er alt bare kaos føler jeg og jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt. Min første er et flakebarn og da drømte jeg om hvor lett det ville være med et amme barn, men gud så mye lettere det var med et flaskebarn. Føler jeg har puppen ute hele dagen og som regel vil hun ikke drikke så lenge bare litt så begynner hun å sutre. Er så lei for tiden, klarer ikke kose meg med henne. Før sov hun i tolv timer på natta med en amming til og med. Hva har skjedd? Her går det i amming og grining fra morgen til kveld føles det som. kankjse noen har noen råd? Og hvordan jeg eventuelt skal få mat i henne? Eller kanskje hun ikke er kar for mat i det hele tatt. En kvled fikk jeg i henne nesten en hel tallerken med grøt(ikke dårlig), men da våknet hun tre ganger på natta for å få mat. Håper noen har noen råd.....Hun har vært som dette i nesten tre uker.

 

 

Tusen takk!

 

-anita

 

 

[Madamina]

Det kan jo være tenner på gang? De burde komme nå og det er før de stikker litt ut av gummen det gjør vondt. Og så kan det være utviklinshopp (kanskje rulle rundt, krype).

 

Eller så er hun sulten og overtrøtt og ute av rutine.

 

Jeg finner mye hjelp i å lese bøker om babystell (f.eks Gina Ford).

 

Bruk også helsestajonen.

 

Ta også gjerne en dag sammen i sengen og sov masse sammen. Får ned stressnivåået ditt og opp melkeproduksjonen. Så sover hun lettere (men sov til de tidene hun vil sove til og ha oppe gardinene på dagen).

[Anitahar2barn]

Uff nå våknet hun kl fem etter en hel halvtime. Prøvde å legge henne halv fire,men da ble hun igjen helt våken. Så prøvde jeg en ny type grøt og da spiste hun en hel tallerken!!! Så la jeg henne i senga si, bare gråt så da tok jeg på støvsugeren. Gråt bare da og så da måtte jeg legge henne i hengekurven, da funket det. Altså vugges og støvsuges i søvn. Uffa meg åssen skal dette gå. Føler at jeg aldri skal få noen rutiner. Noen i lignende situasjon som kan si at det går bra etterhvert? Prøver jo å trøste meg selv ved å tenke på at denne tiden går jo superfort og når de er et år så har vel så og si alle rutiner og sover ordentlig.

 

Over til svaret. Takk for svar!! Tenner har jeg tenkt på for hun er snufsete og sikler skikkelig og søsteren fikk tenner da hun var fire måneder. Men i tre uker? Har de vondt så lenge? Med min første merket jeg ingenting...Og hva mener du med utviklingshopp? Dette har jeg ikke hørt om, blir de rare i humøret da? Takk for tips om bøker! Skal sjekke det ut. Helsesøster har jeg spurt og der var det ikke mye hjelp å få. Jeg skulle vente til hun var seks måneder med å være streng og la henne gråte for da visste man at hun fikk nok mat. Vi sover dårligere sammen desverre, eller så hadde det vært supert. Begynner å savne å sove med henne sånn som hun ville da hun var liten. det var egentlig koselig selv om det der og da var slitsomt ;-)

 

Noen andre? Blir takknemlig for svar.

 

-anita

[Anitahar2barn]

jo det jeg også ville si var at hun sover jo da veldig lite i døgnet. det blir vel 13-14 timer i døgnet. er ikke det lite for en på fem måneder? Helsesøster sa at det var så individuelt....

[Bianca83]

Hei!

Skjønner det er frustrerende når man føler at alle rutiner bare sklir ut. Her er mine forslag. Når hun gnir seg i øynene og er trett første gang (i halv ti-tiden som du skrev), så ville jeg stått veldig på at det er søvn hun trenger da og stått i det selvom hun begynner å gråte. Det er ikke farlig at et barn på 5 mnd gråter litt før det sovner så lenge du er der med det. Det mener nå jeg (sikkert tusen meninger rundt dette, men gir deg mitt forslag for det) Jeg ville vært tydelig å bestemt på at det er sove du skal, og ikke gitt meg før hun gjorde det. Hvorfor jeg sier det er fordi min datter på 7 mnd har begynt å styre fælt med søvnen. Jeg har vært svak og tatt henne opp for å roe henne, men har merket nå de siste ukene at hun oftere og oftere våkner opp på natta og vil bli tatt opp, og at hun er vanskeligere å få til å sove på dagen. men i dag prøvde jeg noe nytt når hun gråt i vogna og var utrolig overtrett,så bare fortsatte jeg å være der med henne, stryke over magen så hun kjente jeg var der, og etter maks 5-ti min så sluttet hun å gråte, la seg over på siden og sovnet. Nå til kvelden beynte hun også å gråte, og jeg sto og strøk henne over magen mens hun skrek (hun skriker når hun er sliten altså) i maks 3 min og så la hun seg mot bamsen sin og sovnet. Jeg tok henne ikke opp av senga, var bestemt på at det er sove du skal lille venn. Hun sovnet mye fortere i kveld enn på dagen, og jeg gleder meg nesten til å se hvordan det går videre de neste dagene.

 

Dette ville jeg prøvd hadde jeg vært deg, men du må jo føle på selv hva du vil. Men er jo tydelig som du sier at hun blir overtrett og at det forplanter seg utover dagen, og det er jo slitsomt for deg og henne. Har du tatt tiden på hvor lenge hun eventuelt gråter, ofte virker det lengre enn det er. Kanskje det ikke er snakk om så mange minuttene før din lille sover også. Jeg er ikke tilhenger av at de skal ligge alene og gråte altså, bare så det er sagt. Men være der med de og f.eks stryke på magen men være tydelig på at "jeg er der, men tar deg ikke opp nå, for nå skal du sove, for det er best for deg". Jeg tror det ville nådd frem og at etter noen dager så sovner hun selv.

 

Håper uansett at det ordner seg for deg og din lille.

Lykke til