Gå til innhold

Hvor ille ble det før dere ga opp?


Anbefalte innlegg

Jeg er i en situasjon uten bil og med et (bratt) stykke med vei til bussen. Har lang bussreise med opp til flere bytter til en tung jobb som ikke kan tilrettelegges. Har bekkenløsning som dere skjønner, men aner ikke hvor ille det kan bli og synes det er ille nok nå. Jeg er avhengig av å kunne gå, men sliter med at legen tydeligvis mener jeg skal gå meg helt tom før han vil skrive sykemelding. Jeg er for å ha sagt det ikke en person som legger meg flat for ingenting, men jeg trenger jo en kropp med et visst funksjonsnivå. Prøvde å diskutere dette med ham i dag, men han avfeide meg blankt. Dermed vet jeg ikke om jeg tør å gå tilbake en gang til, er rett og slett redd for å begynne å tute på kontoret hans og den "seieren" unner jeg ham ikke. Jeg føler at dette er skikkelig vanskelig, for jeg tror ikke jeg burde være i full jobb nå. Samtidig har jeg den konstante "samvittigheten" som sier at jeg er ikke syk, bare gravid. Hvor mye skal jeg egentlig tåle før jeg legitimt kan si stopp?

Fortsetter under...

Høres ut som legen din ikke vet hva det vil si å ha bekkenløsning, du har ikke jordmor du kan gå til som kan hjelpe deg? Hun kan anbefale legen å skrive sykemelding.

Jeg er plaget, men har heldigvis bil og ikke mye gåing/løfting på jobb og sykmeldte meg 20% fra uke 21. Er bedre med en mamma som orker å være tilstede og oppegående enn en som bare må ligge.

 

 

Den legen kan ikke vite mye om bekkenløsning! Er enig med hun over her, be om støtte fra jordmor. Går du til fysioterapeut? Få isåfall denne til å skrive en vurdering som du kan vise frem til legen din. Hvis ingenting annet nytter så får du bytte lege.

 

Jeg er nå 24 uker og 100% sykemeldt, enda jeg ikke har en spesielt slitsom jobb heller. Men som legen min sier; jeg har enda lenge å gå gravid, og det er bedre at jeg fungerer greit hjemme den tiden som er igjen, enn at jeg skal slite meg ut på å jobbe i tillegg.

Hei.

 

Det høres ut som om legen din ikke helt har forståelse for hovrdan det er å ha bekkenløsning. Det kan komme brått eller litt snikende på deg, og du sliter med dårlig samvittighet fordi du merker at du ikke lenger strekker til hverken hjemme eller i arbiedslivet. Da presser du deg videre, og i tillegg til økte smerter (som ikke forsvinner, men er der hele tiden...), så blir du kanskje også litt trist og deprimert innimellom. Ikke bare er det vanskelig selv å aksptere en ny situasjon hvor man må innse at man ikke klarer alt, men i tillegg opplever du å ikke få forståelse fra den fagpersonen du trenger det fra.

 

Omtrent slik var det i alle fall da det toppet seg for meg. Da hadde jeg så vondt (fordi jeg hadde presset meg for lenge), i tillegg til at jeg ble skikkelig frustrert. Jeg ble først sykemeldt 50%, men måtte raskt ta ut hele 70% sykemelding. Når dette først var gjort, opplevde jeg imidlertid at ting lettet litt. Denne graden sykemelding var helt rett for meg, så nå er smertene utholdbare, da jeg er mer hjemme og kan bestemme tempoet selv. I tillegg er humøret tilbake, for nå strekker jeg faktisk til litt både her og der.

 

Min anbefaling til deg blir som anonym sin over - snakk med en jordmor. Det har du faktisk krav på. Det er jo ikke så lett å bytte lege i disse fastlegetider, så en jordmor kan være god å ha. Det er også opp til deg å velge om du vil gå til kontroll kun hos jordmor og ikke lege. Ta ut så mye sykemelding som du tror kan passe deg, og ikke få dårlig samvittighet! Bekkenløsning er ikke noe å spøke med, det er viktig å huske på at du skal fungere også etter fødsel. Du kan også forsøke å begynne med en prosent sykemelding i en kort periode, denne kan du endre dersom du ser at det ikke er rette prosentern. Prøv deg frem.

 

Ønsker deg i alle fall lykke til!

Jeg er lærere, og da er det masse ståing og gåing, og det er lite fleksibelt. Jeg gikk til slutt til legene og fikk 30% sykemelding. Masse styr på skolen for å fylle dette hullet, og jeg merket ingen forskjell egentlig. Dessverre. Så etter noen uker ga liksom hele bekkenet etter, og jeg klarte bare så vidt å krøke meg fra sofa til do. Måtte ha hjelp fra en stilling til en annen. Da ble det 100% sykemelding og enda mer styr på jobben, stakkars. Etter noen dager med helt ro er det absolutt bedre. Skal prøve å holde kontakten med jobben og ha en aktiv sykemelding, der jeg kan gå oppå de a dre og hjelpe til og gjøre ting som passer meg.

Tror moralen er at man bør ta det med ro litt før man er helt invalid, for da har det fått gå for langt. Ro er nøkkelen. Du kan få drosje til jobb. Det spurte legen meg om, men heg har bil, og dette er ikke der mitt problem ligger. Lykke til!

Annonse

Ikke vent! Dette går ikke over av seg selv og er du plaget så mye så kan det fort bli verre. Skaff henvisning til fysio, bestill evt en time hos kiropraktor. Tror de kan skrive ut sykemeldinger også - og da får du behandling i tillegg.

 

Jeg har slitt med bekkenet siden sommeren, får fysio og trening i basseng. Sitter 1 uke før perm nå, var hos kiropraktor 1. gang denne uken pga bekkenlåsning og det første han spørte var om jeg trengte sykemelding for det var tydelig for han at dette ikke gikk lenger. Har hatt aktiv sykemelding over lengre tid og en kjempegrei arbeidsgiver så denne siste uken blir det nok et lite antall timer med hjemmekontor...

 

Lykke til, ikke slitt deg ut pga dårlig samvittighet!!!

Jeg har jordmor, og hun har sagt jeg bør ta gradert sykemelding når behovet melder seg. Jeg får ikke komme til hos henne utenom kontrollene fordi kapasiteten er helt sprengt. Legen har vist at han ikke har spesielt mye respekt for jordmødre og deres kompetanse, så tror egentlig ikke han ville hørt på det uansett. Psykisk klarer jeg ikke tanken på å møte ham igjen på en stund, så jeg gir 100% et førsøk til. Skal til fysioterapaut en gang ganske snart, men har ikke fått time enda fordi det er venteliste. Håper hun kan hjelpe meg. I dag har jeg hatt en ok dag med lite smerter, så det hjelper litt på motet.

 

Kan jeg virkelig få drosje til jobb? Hvordan fikser en det? Tror det vil hjelpe meg til å jobbe litt lenger, siden reisen er mye av problemet. Aktiv sykemelding er uaktuelt, har hatt flere kolleger i aktiv, men fordi jeg jobber i et yrke der det brenner når det brenner fungerer det dårlig.

Hva med å kontakte legevakten? Eller møter du på fastlegen din der også? Idioten kan da ikke jobbe døgnet rundt?

 

Men , ser jo at jeg ikke svarte på spørsmålet ditt istad; hvor ille ble det før jeg gav opp.

 

Jeg har gått med litt smerter siden ca uke 12. Det begynte gradvis, med at jeg fikk plager etter ca 15 minutters gåturer, ikke klarte enkelte stillinger/bevegelser. Etter noen timers hvile var jeg bra igjen.

 

Nå når jeg gikk til legen var det sånn at smertene er der uansett, og det er lenge mellom gode dager, dager da jeg faktisk klarer å gjøre litt husarbeid. Nå har jeg hatt en hel uke hvor jeg ikke har vært i nærheten av smertefri en eneste dag. Hver eneste bevegelse er smertefull, det er bare graden av smerte som varierer.

 

Har ikke tatt i vaskekosten eller støvsugern på 2 uker nå! En tur på butikken er helt jævlig, jeg må holde meg fast i handlevogna mens jeg går, og vagger som en flodhest. Jeg må også gå veldig sakte, pga smertene.

Det jeg klarer å gjøre av husarbeid er å sette på vaskemaskinen (får ungene til å putte i klærne..), brette klær og legge de i skapet, matlaging går greit så lenge jeg ikke behøver å stå så lenge i "slengen". Ellers så er det lite.

 

Dette sliter på samholdet med kjæresten min, og på selvfølelsen som mamma og husmor.

  • 1 måned senere...

Først vil jeg bare gi deg all mulig støtte og lykkeønskninger, og oppfordre deg til å bytte lege så fort du kan, høres ikke ut som en person man vil gå til når man er syk og føler seg som svakest. Jeg fikk beskjed av jordmor om å begynne med fysioterapi straks hun hørte om bekkensmertene mine, og legen ordet rekvisisjon uten spørsmål. Fysioterapi med trening og massasje 30 min i uka holder plagene mine i sjakk så jeg kan jobbe. Siden jeg jobber i en IA-bedrift, dekker de taxi-utgiftene jeg har ved transport til/fra fysio i arbeidstiden.

 

Til spørsmålet ditt: jeg jobbet i en fysisk tung sommerjobb i uke 10-18 av svangerskapet, og da kom bekkenplagene med gangvansker, og nesten umulig å komme seg opp av seng/sofa. Jeg beit tennene sammen, og holdt ut, for i uke 19 begynte jeg i ny jobb, hvor jeg kunne legge opp dagene ganske mye selv, og variere ståing/gåing/sitting. Nå har jeg jobbet 100 % hele høsten og skal straks ta permisjon. Grunnen til at jeg fortsatt kan jobbe, er at jeg begrenser all aktivitet på fritiden (tar buss og tog til jobb), går max 2x10 min ute om dagen, og sitter i sofaen hele kvelden. Kjedelig men nødvendig. Nettene er fortsatt ille, da stivnet bekkenet totalt. Husarbeid, shopping, og trening (utenom fysio) har jeg satt på vent til barnet kommer (blir heller mye lesing, film og strikking nå)

Uff uff,nei den legen kan umulig vite hvordan du har det,sku tatt seg ut når han er en mann! Men alvorlig talt,nok ett eksempel på at menn ofte tror vi bare klager uten grunn! Men igjenn...ingen er så syk som ett sykt mannfolk hehe

 

Sliter med bekkeløsning jeg også! Auauauau er begynnt å bli skikkelig ille nu så har en mistanke om at jeg har latt meg selv gå alt for langt!

Jeg på min side har litt skyld i det selv,har ikke tatt kontakt med legen fordi jeg i min situasjon som student i praksis ikke får praksisen godkjennt vist ikke jeg stiller på jobb! Å kjedelig å måtte ta den på nytt når en bare har noen uker igjen! Vil få unna det jeg klarer før babyen kommer,slik at jeg kan ta meg bedre tid hjemme da.

En annen sak er at praksis plassen har vert kjempe dårlig til å tilrette legge. Har blitt satt til de tyngste tingene hver eneste dag,selv om de er vel viten om min situasjon og jeg har prøvd å gi beskjed på at jeg var sliten! Så det har vert noen tøffe dager det er sikkert!

Men men sitter igjenn med en godkjennt praksis..og en ødelagt helse..føles i alle fall slik!

 

Hele kroppen verker,skal ikke stå lenge før beina svikter under meg! Å klarer dessuten nesten ikke gå :o(

 

er bare 24 uker på vei...dere som vet,kan jeg ha håp om at dette trekker seg noe tilbake dersom jeg nå prøver å ta det helt med ro fremover??? Eller har jeg virkelig lagt egget for resten av svangerskapet?

Håper ikke det!!

 

 

Kroppen din får det helt sikkert bedre når du får hvilt deg! Men du bør jo oppsøke lege og få henvisning til fysio nå,slik at du får behandling for de plagene du har. Husk å sjekke om fysio har greie på bekkenløsning.....! Håper du får en fin og rolig jul som gjør at du får litt mer overskudd!

Gjest amandine

Hvor ille før man gir opp? Hvis du fortsetter å være "flink pike" kan du ende opp med å måtte trenge hjelp til alt! Jeg rett og slett møtte veggen og endte opp i bilen uten å klare i gire, kjørte på 2. gir mens jeg ringte min mann på jobb og sa jeg var på vei, klarte meg ned dit og stoppet bilen med håndbremsen...

Så fulgte to uker hvor han sto på stand by, dvs han dro på jobb( heldigvis bare noen km herfra) og jeg ringte hvis jeg måtte flyttes/på do etc. Og ble sykemeldt ut svangerskapet, dvs til perm begynte i august. Kan jo legge til at jeg burde visst bedre, har hatt BL siden høst 2001...

Det beste du kan gjøre er å passe på deg selv, hvilket vil si ikke å tøye smertegrensene dine, ikke være så flink til alt, men gjør gravidjobben så lett som mulig det har du igjen for senere. Det koster krefter å være gravid, og ikke minst trenger du kroppen og kreftene dine etter fødsel også!

Er du flink nå har du større sjans for å bli bra etterpå. Å være flerbarnsmor med BL er ikke å anbefale, så gjør så godt du kan for deg selv nå. Lykke til med resten, få deg sykemelding og fysio!

Annonse

  • 4 uker senere...

Supermamma til tre, snart fire:

 

Det her er virkelig det verste med svangerskapene mine. Har hatt BL med alle sammen (venter også nr 4 i februar). Det er ille å føle seg som verdens lateste og verste husmor, mamma og kone. Spesielt når samboeren ikke riktig skjønner hvor vondt dette faktisk er, for som han sier; "Du klarer jo å gå, stå, gjøre ting. Da kan det jo ikke være så ille?!"

JA, jeg klarer det, men det er smertefullt!

 

Jeg presser kroppen maksimalt til tider, for å kunne gå ut med minsten og leke litt. Jeg biter tennene sammen for å klare å rydde bort det verste når huset er bomba. Jeg anstrenger meg for å gå tilnærmet "normalt" når jeg er ute blandt folk. Og dette gjør jeg på de gode dagene. De dårlige dagene gjør jeg kun det aller nødvendigste; lager meg mat, kler på ungene, går til og fra badet. Og ligger masse.

 

De siste ukene har jeg vært bedre, og det er så deilig. Jeg trodde ikke at jeg noengang skulle bli lykkelig for å kunne vaske hus, men det er jeg nå. =)

Fikk faktisk rydda og vaska alle soverommene idag, samt skiftet sengetøy... Helt fantastisk! Så får jeg heller leve med ekstra vondter i morgen, nå er huset vaska! =)

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...