har der noen råd til meg, begynner å bli ganske sliten nå??

[Mamma til tre gutter]

vår to åring har alltid vert kjempe lett å legge på rommet sitt, sovet godt og ikke våknet før 8 om morningen.. men nå i over 14 dager så nekter han å legge seg i senge si, blir kjempe lei seg og griner helt forferdelig.. han vil sove i senge med oss, og der er det ikke noe problem å legge han da sovner han kjempe fint... men eg syns det er ganske trangt og ubehagelig og spesielt nå når eg er gravid.. eg bærer han som regel inn på rommet sitt men da kommer han inn etter noen timer igjen... og viss han våkner når eg bærere han inn blir han heilt i fra seg.. veit ikke ka eg skal gjøre, får dårleg samvitighet av å hive han ut men samtidig så er det jo dumt at han får som vane å sove med oss... om noen måneder kommer det en liten en til og da blir det i allefall trangt... noen råd?? ble litt langt og rotete dette, unnskyld med håper dere forstår..

[Anonym bruker]

det første som slår meg er kanskje at han skjønner at ting vil forandre seg snart og er litt engstelig for dette og trenger mer nærhet. kan også være at det er mer informasjon fra hverdagen som skal bearbeides om natten og kanskje gir grunnlag for drømmer og litt livlig fantasi som er litt vanskelig for han å takle og sette ord på. det kan være endel av begynnelsen på trassen. det kan være veldig mye, dere må nok bare prøve dere frem. vi har barn som har vært igjennom natte skrekk, problemer med å bearbeide dagen slik at det kom igjen ved legging og iløpet av natten. har fremdeles mellomste som kommer inn til oss om natten pga monstre og annet som gjemmer seg her og der. vi setter bare inn sengen og legger de i den. nå ligger begge barna i tillegg til minste mann inne på soverommet vårt og sover. vi har aldrig avvist de når de tydelig har problemer og trenger vår nærhet og støtte. har aldrig problemer med de ellers ang innsoving, trygghet eller redsler for annet. jeg gir det de trenger der og da og legger opp til at ting skal bli bedre ved å innstille rutinene til deres behov. snakker mer om dagen før de legger seg. gir de individuell tid hvor bare de er i sentrum. har en åpen dialog med barnehagen slik at jeg har overblikk over hva har skjedd i løpet av dagen deres. ved trass så er det kanskje noe annet. har ikke hatt så store trass oppgjør med mine enda, kan komme. men jeg er bestemt og konsekvent, men ved utrygghet er det nærhet og kjærlighet som gjør underverker..... lykke til og ta dette opp med helsestasjon og andre med barn i familien. og så diskuter dere foreldre imellom før dere bestemmer dere. ikke utelukket høre på råd fra en side, kanskje involvere barnet selv og spør hvorfor det kommer inn, hvorfor det gråter osv