Grusomt og ekkelt

[tmtl]

Hva skal jeg starte med...

Ønsker ikke å ha noen unge og ønsker ikke å ta meg av noen unge.Ikke noe bedre blir det av at jeg har sliti helt siden uke 10.Er i uke 31 nå.

Angrer hver dag på at jeg ikke tok abort som jeg ønsket,men ble ikke så lett når folk rundt kalte deg for morder + han jeg er sammen med.

Smertene mine finner de ikke ut av,har så mye vann i kroppen at folk blir sjokka når de ser det + sykehus folka,,kaster opp hveer dag,sure oppstøt,høyt blodtrykk og konstante smerter i kroppen hver dag.

Veier jo også 143 kg,så hjelper ikke så mye det heller.+ at jeg har bekkenløsning.

Pleier ikke å være en som klager over smerter.Men de jeg har noen ganger er så vonde at de er umenneskelige noen ganger.

Hvis du har blitt sparket av en hest i magen noen gang,så kan jeg si at det er samme smerten.

Vært til kontroller hele tiden,men samme svaret hver gang.Du må bare ta hver dag som kommer.Blodtrykket ditt er stabilt,og urinen fin.Så det ser ok ut.

Men hva med meg?

Jooda,bare må gå rundt og ha det vondt.Planlegge hver dag,vet jo ikke hvordan formen er.

Fikk ikke noe hjelp før jeg var i 6mnd av helsevesenet.

Alle trodde at jeg skulle miste det eller noe.

Men nå som jeg var kommet så langt,så måtte de starte å passe mere på.

Koselig å høre.

Vurdert fra 1.stund å adoptere vekk ungen også,men da blir jeg bare sett rart på.

Er kanskje rart også,men ønsker virkelig ikke denne ungen.

Så nå er kroppen min som en slagball og har det helt grusomt.

Kjenner virkelig ikke meg selv igjen.

Savner det å kunne være ute med vennene og ta en koselig prat,gå lydighet stevner med hundene og trene opp de.

Nei,ting er helt grusomme.

Møtt også på mange rare leger.

Var jo til og med en som sa at jeg kunne dø.

SÅ virkelig koselig.

 

Nei,unner ingen denne situasjonen som jeg har vært i og som jeg er i.

Eller å møte på de folka som jeg har møtt på i helsevesenet.

 

 

 

[LilleBebinMammanSin]

ikke for å dømme deg.. og jeg virker nok litt streng nå...

men jeg blir litt trist av å lese det du skriver..

bebien du har i magen har ikke bedt deg om å bære den frem.. den har heller ikke laget seg selv.. og du hadde muligheten til å ta abort.. det hadde du.. for det er bare din kropp..

og vil du virkeli, at når barnet kommer.. så skal den være så uønsket?

det blir jeg veldig trist av å tenke på.. du må slutte å bry deg så innmarri over det andre sier.. vist du ikke vil ha noe barn.. så får du adoptere det bort til de som virkelig ønsker det.. for jeg kan ikke tenke meg noe verre nesten, enn å vokse opp hos en som skal være den eneste i verden en kan stole på.. virkelig stole på... som ikke er glad i deg.. det unner jeg ingen.. å i allefall ikke et barn som ikke har skyld i noe..

 

så enten bør du gå godt inn i deg selv, og rett og slett skifte holdning.. eller så bør du finne et hjem til barnet, det det er ønsket.

[BigDogMamma69]

Hei,

 

Jeg føler virkelig med deg... Det er ingen tvil om at du ikke har det bra og du bør absolutt ha noen profesjonelle å snakke med om dette. Noen som kan se ting fra din side også og ikke fordømme deg Det er det siste du trenger nå. Du bør enten snakke med en jordmor eller kanskje ta kontakt med Amathea? Kanskje adopsjon er det beste for deg og barnet? Skulle ønske du kunne møtt bedre forståelse fra både de rundt deg og helsevesenet.

 

Klem fra meg

[morsomjente]

Jeg tror virkelig at du trenger litt hjelp. Du har det ikke bra,ikke i det hele tatt. Skjønner at du er sur og sint på helsevesenet og det er lov det, føler virkelig med deg. Men jeg blir virkelig lei meg å høre hvordan du prater....hvis du ikke kommer til å bli mer positiv da syns jeg du bare skal adoptere dette barnet, barnet fortjener en mor som er gla i det og orker å ta vare på det !! gjør et valg du !! Bare begynn å bli litt mer selvstendig og slutt å høre på andre...ta dine egne valg, og slutt å klage på andre selvom du er sint, ..

ønsker deg virkelig lykke til videre..