Høne Pøne Skrevet 27. oktober 2008 #1 Skrevet 27. oktober 2008 ...Ikke bare, da. Han er fortsatt helt knusbedårende når han snur den siden til, men i det siste har han vist noen helt nye sider. Han virker sint, frustrert og likeglad. Lillebror er snart 16 måneder og begynner å kreve mer plass, jeg går ut fra at det kan spille litt inn. Han har begynt å tisse på seg igjen - har vært tørr på dagtid siden i våres. Han har tilogmed bærsjet på seg et par ganger. Jeg er gravid med nummer tre og har vært ganske dårlig - dermed har overskudd og lunte ikke vært som før. Før fikk jeg alltid varm velkomst når jeg hentet ham i barnehagen, nå kan han ha dager hvor han knapt nok ofrer meg et blikk når jeg kommer. Han utfordrer oss på det meste og finner stadig på små hyss for å få oppmerksomhet. Vi som alltid har hatt det så enkelt - han har hatt et mildt temperament og aldri hatt de klassiske "nedsmeltingene" som så mange barn har. Nå kjenner jeg nesten at jeg savner godgutten min når jeg har ham rett fremfor meg. Er det flere som har det sånn - og som har opplevd at det går over?
Snøfnugg75 Skrevet 27. oktober 2008 #2 Skrevet 27. oktober 2008 Jepp. har det sånn. Og det har holdt på i ni mnd. Håpar det snart går over.
elikatt -mamma til 4- Skrevet 27. oktober 2008 #3 Skrevet 27. oktober 2008 Høres kjent ut ja! Min gutt på 3 år og 9 mnd. forandret omtrent personlighet når han rundet 3 år. Det de kaller for trassalderen starter i denne tiden, jeg liker å kalle det for frustrasjonsalderen, for det er frustrert de er! Frustrasjon gir seg gjerne utslag i sinne, likegyldighet o.l. som du beskriver. Min gutt begynnte å tisse på potte og bruke truse før dette begynnte, jeg valgte å gå over til bleier igjen, det var det har ville, og jeg så ingen grunn til å krangle med han om det. Jeg gjorde ikke noe nummer av det, for å unngå at det skulle føles som et nederlag for han. Min oppskrift har vært masse tålmodighet og forståelse for at dette ikke er onskap fra hans side, men frustrasjon. Mye kos, positiv oppmerksomhet, og prøve å overse en del av det han kan finne på. Sakte men sikkert kommer de over det. Min gutt er nå en blid og fornøyd kar, for et halvt år siden var det mye sinne, gråt o.l. så det går over! Jeg bruker å overse en del ting han fremdeles kan finne på, rett og slett fordi det kan bli for mye negativ tilbakemeldinger til han, jeg lever etter prinsippet "Velg dine kamper med omhu!" :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå