Servitør??

[miss_Dalia]

Heisann!

Jeg er ei jente på 26, som jobber 100% som servitør.. Jeg er nå i uke 20, og venter etter all sannsynlighet ei lita jente den 15.mars 2009.. )

 

Lurer på om det er noen andre her i samme situasjon? Hva slags tanker har dere om fortsatt arbeid mot julebordsesong? Hvordan føler dere at kroppen takler stress og tungt arbeid? - og for ikke å snakke om hormonene som svinger seg rundt, og lager irritasjon i hverdagen...?Er det noen arbeidsoppgaver dere ikke klarer gjøre lenger? Blir ting tilrettelagt for dere på jobb?

 

For å si det sånn, så er det ikke hver dag at tålmodigheten min er på sitt sterkeste, både mot kokker, og de stakkars ekstrahjelpene som spør om alt mulig hele tiden... har også brutt helt sammen over at jeg fikk feil saus til et selskap...hehe...ler nå, men da var det verdens undergang!!!

 

Jeg greier ikke for ryggen sin del å løfte bruskasser lenger, en annen oppgave jeg helst ikke gjør er å flytte på bord - da sier nemlig korsryggen, halebeinet og rumpa klart ifra om at den ikke likte dette dagen etterpå...

 

Hva jeg gjør oppe nå? Var på jobb, sovnet noen timer på kvelden på sofaen, og nå er jeg lys våken...

 

Venter spent på om det er noen som er i samme situasjon...

[Bring_it_on!!:))]

Jeg er ikke det nå.. men var det når jeg var på vei med nr.1 ..

I begynnelsen gikk det greit.. Men i det yrket så er det jo så fantastisk mye gåing frem og tilbake.. Og det er konstant løfting i større eller mindre grad.. Så jeg holdt vel sånn ca til 5 mnd også ble jeg sykmeldt fra begge jobbene mine..

 

Jeg jobbet i tilegg til servitør også som bartender på nattestid.. Kan si det sånn at kontrollen av hormonene mine ble satt på prøve med mange hundre fulle og kranglete gjester.. hehe..

 

En annen grunn til at jeg også måtte gi meg var rett og slett pga magen. Om man skal servere riktig så sender man jo ikke akkurat tallerken til den første gjesten og ber dem sende den nedover til den rette.. hehe.. Vel.. Magen min ble fort stor.. Og jeg hadde ikke sjans til og komme mellom veggen og bordet mange steder.. Og når jeg skulle plassere tallerkene på bordet og på en måte "elegant" bare bøye meg frem på siden så dyttet jeg dem jo nesten frem med magen.. hehe..

( dette er dilemma ved stoore og trange langbord da)

 

Etter mammapermisjonen så ble jeg valgt som tillitsvalgt.. Fikk ansvar for vaktlister og bestilling av varer.. Dvs at jeg kunne da ved neste graviditet gjøre mye annen jobb en bare servering. Samt at jeg kunne selv sette meg opp på de vaktene hvor det var minst aktivitet i restauranten.. Du har ikke muligheten til og gjøre noe slikt da??

 

Sitte med oppgjør, vaktlister, bestillinger, få vaktene hvor det er generelt roligst??

 

Om ikke så skjønner jeg deg godt at du blir sykmeldt..

dette ble da forferdelig langt.. hehe.. Ren novelle dette.. haha.. =)

 

 

[alene mamma88]

hei:)

jeg jobber som servitør.. eller no er jeg blitt sykemeldt da.. jobbet helt fram til uke 24 ca.. hadde da kjent det i hele kroppen et par uker, men hadde bestemt meg for at jeg ville jobbe så lenge jeg klarte.. så jeg slapp å gå så lenge hjemme uten noe å gjøre + å tjene meg opp mest mulig permisjonsgrunnlag. (jeg er ansatt som ekstrahjelp, men jobbet mellom 50-70 % i mnd). men til slutt ble jeg veldig plaget av sterke kynnere + nedpress og smerter i ryggen. og jeg klarte ikke å bøye meg over bordene for å vaske de eller bøye meg generelt for da kom jeg meg omtrent ikke opp igjen. så nå er jeg sykemeldt. jeg kommer nok til å være det fram til permisjonen i januar. det blir ikke akkurat lettere å jobbe til lenger ut i svangerskapet jeg kommer, og med tanke på julebord sesongen som kommer snart også.. presse meg inn mellom trange bord og drive å løfte på tunge ting.. nei takk!

 

jeg også var veldig sånn som deg.. små bagateller, som f.eks at jeg hadde fått med meg feil bestilling ut eller kokkene sa noe skjevt til meg o.l ble jeg så utrolig provosert og lei meg over.. husker en dag så begynte jeg å grine etter noe en kokk sa til meg.. hehe.. masse hormoner som var ute å gikk ja!

 

jeg ser ikke for meg at det går ann å tilrettelegge noe for meg på jobben egentlig.. det er veldig sånn at når vi er på jobb er det mye ståing og gåing, det er ikke mulighet for å sette seg ned og slappe av litt.. og når jeg ikke klarer å løfte så mye eller bøye meg så ser ikke jeg for meg at det er så mye for meg der å gjøre i grunnen.. også har vi hardt steingulv på jobben.. så beina og ryggen blir jo helt ødelagt.

 

jeg ga klar beskjed om at jeg ikke ville løfte noe tungt, som f.eks bruskasser, bord og sånne tunge juice kasser og sånt.. men av og til var jeg på jobb aleine og da var jeg jo nesten nødt til det..

 

alle jeg har snakket med, leger og andre som jeg har fortalt at jeg jobber som servitør, sier at det er et veldig tungt yrke å ha når man er gravid. tror ikke det er så mange som klarer å gå helt fram til permisjonen.. da skal det ihvertfall masse tilrettelegging til. og det er jo ikke alltid det enkleste å få til i et slikt yrke.. for hva skal man jo liksom ta seg til visst man ikke klarer å gå og stå hele dagen og løfte tungt.. da mener jeg at da har man ikke så mye der å gjøre..

 

du får se det litt ann hvor lenge du klarer å holde ut.. det viktigste er at du lytter til kroppen din og tar hensyn til den og gir beskjed når du ikke klarer mer..

 

lykke til:)

nå har jeg vært sykemeldt i snart 5 uker.. har fått mye mer overskudd og ryggplagene er ikke like framtredende lenger..