Nei! Der gikk forsøket til dunders :-(

[Nikkamoren]

 

Må innrømme at slaget er tapt denne gangen også.

 

Synes egentlig det hele har gått bra, frem til i går. Da voknet jeg med et voldsomt sinne, når det la seg så kom det over meg en stor sorg, en slik stor vond sorg som man føler når noen kjære har dødd. Og i dag tidlig så voknet jeg med mensblødning som blør enda.

 

Vet ikke hva jeg skal si. Det føles bare helt jævlig. Nå har jeg bare ett forsøk igjen og vet ikke om jeg får råd til å begynne privat etter det.

 

Dette humøret er en vanskelig greie. Ved forrige forsøk hadde jeg også samme problemene med humøret spesielt litt over en uke etter innsett. Lurer intenst på om det er en typisk ettervirkning etter hormonpreparatene eller om det bare er meg. Tenk om det er derfor jeg mister, fordi jeg blir så sint og trist. Skal gå på blodprøven onsdag bare for å få det hele avsluttet.

 

Æææ! Lykke til dere andre! Kommer nok sikker til å følge med dere her inne. Dere har vært en fin støtte å ha i denne prosessen. Store klemmer til dere alle sammen.

[Gjest]

Uff, så trist da! Sender deg en trøsteklem

[Mumrikken :)]

Hei igjen Lucy73

Jeg har svart deg under uke42-gjengen. Skjønner alle dine frustrasjoner og negative tanker, men tro iallefall ikke at du mislykkes pga humør eller sinne... Kvinner blir gravide under de mest eksreme forhold, og tåler utrolig mye. Husk at kvinnekroppen tross alt er oppbygd for å bli gravid, bære frem barn og føde. Vet det kan være vanskelig å tenke fremover nå med en gang, men plutselig så er det din tur i neste forsøk!!! )

 

Klem

[Nikkamoren]

Tusen takk for trøst Mumikken og Turbotrollet.

 

Lykke til dere jenter! Jeg stikker nok innom her av og til

[Turva med ♥novembergull♥]

Så trist da, Lucy73, dette var ikke hyggelig lesning :-( Trøsteklemmer oversendes i drøssevis!

[MK73]

Uff, Lucy73 - dette var trist. Vet at du har det vondt nå. Men jeg må få støtte Mumrikken, grunnen til at spiren evt ikke vil sitte fast er ikke at du ble sint eller trist!

Så lenge vi legger forholdene så godt til rette som vi kan og ting går fint mht tykkelse på livmorshinnen etc så tror jeg for det meste at det handler om hvorvidt det befruktede egget var slik "laget" at det ville feste seg (jeg mener at kombinasjonen av sædcellen og egget var kodet riktig, at egget utvikler seg riktig etc). Vi må huske på at til og med for de som har lett for å bli gravide, så er det vel ikke mer enn rundt 20% sjanse for å bli gravid i en syklus - dvs at flertallet av eggene våre er aldri ment å bli barn. Dette handler aller mest om biologi!

Jeg mener ikke å være negativ, jeg vil bare si at det er naturlige grunner til at det tar tid og til at vi dessverre ofte må gjennom dette endel ganger før vi lykkes.

Jeg tror det at vi skal være optimistiske er aller viktigst mentalt, for at vi skal klare å komme oss gjennom dette - og at det er viktig at vi skal ha trua på det vi holder på med, for i det hele tatt å ha motivasjon til å gjøre dette, gjerne gang etter gang - før vi lykkes når vi minst forventer det ;-)

 

Sørg og vær sint og forbannet en stund nå, slik at du får bearbeidet dette - og så håper jeg at du kan begynne å se fremover. Prøv å ikke tenke for langt frem - det er IKKE vits i å bekymre seg for ting som kanskje aldri kommer til å skje!

 

Varme klemmer fra meg.

[Søskenhåp adopterer]

Veldig leit... Du har ett forsøk igjen, vil bare nevne at jeg lyktes på tredje og siste forsøk forrige runden men det er jo noe med det å gjøre det max spennende da som ikke er så gøy akkurat. Ønsker deg alt hell neste gang.

[Nikkamoren]

Tusen takk igjen jenter. Ordene deres både varmer og hjelper.

 

Store klemmer og lykkeønskninger fra meg.