Jeg angrer..

[Anonym bruker]

og det er så vondt.

var så sikker på at det var det rette, men nå tror jeg det må ha vært en blanding av panikk og hormoner som gjorde at jeg valgte abort.

[Anonym bruker]

Kjenner ikke bakgrunnen din, men husk at det var en grunn til at du tok abort. Ta det tid til å sørge, men tenk fremover. Det går bra.

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Jeg har vært der du er ja! Men nå begynner jeg faktisk å skjønne at det var et riktig valg jeg tok der og da! Gi deg selv tid til å sørge masse! Jeg håper du har noen som hjelper deg!

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Hei hei. Signerer den over. Vet akkurat hvordan du har det. Jeg tok abort som 17 åring. Skjedde etter jeg haded vært sammen med en i ca 2 mnd og fannt det ikke ut før ejg var 10 uker på vei. P-sprøyte som ikke har gjort jobben sin. Angret sånn etterpå. Var deprimert, ikke meg selv å alt var drit. Nå er jeg 22, har verdens herligste samboer (ikke han som jeg var sammen med når jeg var 17). Har videregående almennfag med gode karakterer, hatt friår og gjort masse gøy og skal begynne å studere til høsten. Jeg er gravid med en herlig liten gutt å vi gleder oss så. Nå angrer jeg ikke. Det var det eneste riktige. Hvilket liv hadde vi da hatt nå? Han som jeg var sammen med da, var bare en dum ungdommsforelskelse. Ikke noe å sammle på for min del. Hadde ikke hatt de mulighetene som nå. Eller glede meg så over mitt første barn som jeg gjør nå!!!

Nå kan din historie være heeelt forskjellig fra min. Men det er tungt, å forferdelig. Men om en stund kan du se tilbake på det som at det var faktisk en grunn for at du valgte som du valgte. Å det var jo ikke blitt til en liten tass som du kjennte heller. Ting kunne gått gale uansett hva du hadde valgt!!!

Håper du har noen du kan snakke med!!! Det gjorde ikke jeg, å det gjorde det hele verre tror jeg!!! Sender deg en god klem!