1 er som ingen og 2 er som 10 ???? Sant eller ikke sant ??? Hva mener dere som har prøvd??

[Bonanza]

Hei.

Er bare få uker på vei med nr 2, har ei på tre år fra før. Bekymrer meg litt når noen sier at 1 er som ingen og 2 er om ti???

Jeg har jo erfaring med det å ha flere barn ennå, men personlig tror jeg da at den største overgangen er fra 0 til det å faktisk få ansvaret for et barn??? Fra å være fri som fuglen og gjøre (nesten) hva man vil på fritiden etc..

Hva er deres erfaringer???

[Sånn kan det gå]

Overgangen var fra 0 til 1.

Ikke engang 8 er som10.;-)

[gutt,gutt,jente(1MA)]

Vet ikke om akkurat ti stemmer, men syns nok overgangen fra en til to var større enn fra 0 til 1. I første svangerskap kan man jo gjør som man vil mht kviling og sånn på dagtid.. Ikke så lett det med en fra før.. Og når man ammer er det jo slettes ikke stilt og rolig rundt en.. Kanskje er det en som MÅ på do akkurat når du har satt deg ned med minsten for å gi pupp.. Men ting går seg til og det er mest strevsomt i begynnelsen. til man liksom får inn rutiner og system på ting. Men klart det er mer liv med to enn en... Men for å si det sånn.. Det er ikke verre enn at vi er i gang med nr3. Som kommer i beg av febr. Bror 1 er da 5år og bror 2 er 2 1/2år. Veldig koselig.. Forresten kommer jo sjalusien inn også når nr 2 kommer... Så litt med arbeidsom t med to enn en. Men mange tanker og meninger om dette..

 

(Hvertfall merker vi det godt når den ene er hos bestemor eller mommo og den andre er hjemme.. Du verden hvor stille det er!! Ingen krangling eller turbo...)

[Smart, sjarmerende og spesiell]

For oss var 1 som 10 og to som 2

Kommer nok an på ungene. Førstemann var urolig, skrek masse, sov max 1,5 timer av gangen inkludert på nattestid, sov ikke en natt gjennom før han var 2, grinete på dagtid, aldri fornøyd, kunne ikke leke for seg selv, trengte underholdning hele tiden.

nr. 2 sov fra 18-06 fra 3 ukers alder (med spisepauser hver 3. time, men duverden hvilken forskjell), og når hun ble grinete utover eftermiddagen kom storebror på 2 og underholdt frem til leggetid. Hun fikk nok underholdning bare ved å følge med på hva han drev med. Er stort sett blid og fornøyd og flink til å sysselsette seg selv. Kommet i trassalderen nå, men er ingenting mot førstemann.

Nå skal det sies at førstemann var i barnehage på heltid det året vi hadde minsten hjemme. Dersom man har begge hjemme tror jeg det kan bli problematisk med amming etc dersom storesøskenet er relativt ungt. Og jeg har en mann som tar stort barne-ansvar. Og vi hadde lært veldig mye av de feilene vi gjorde med førstemann. Men her er 2 myyye enklere enn 1. Og å gjøre det VI vil har vi ikke kunnet siden nr 1 uansett. Så nå venter vi en liten prins til, og satser på at 3 blir som 3.

 

En eldre dame jeg kjenner sier at 3 var mest slitsomt, efter dette merket hun ikke særlig til at det kom flere; jobbet allerede hele dagen med barn likevel (hun fikk 7). Slik har vel vi følt det siden førstemann. Om du har en veldig rolig nr. 1 er nok overgangen større

[Bonanza]

Hei dere, og takk for svar!!

Det er veldig fint å lese om forskjellige meninger rundt dette utsagnet "1 er som ingen og 2 er som ti". Et litt avskrekkende utsagn synes jeg. Selvfølgelig blir det litt mer styr med to, men jeg tror fortsatt at den STØRSTE overgangen er unnagjort fra 0-1 barn, og det ser jo ut som om dere mener det også i bunn og grunn, noe jeg finner litt betryggende.. ;-)

 

Har jo ei meget aktiv frøken fra før, og hun hadde myye luftsmerter de første mnd, samt endel sykehusstyr det første året pga en feil i spiserøret som hun ble operert for første levedøgn. Føler jeg har fått herdet meg litt, og håper jo på at ting går litt lettere med nr 2 (hvis spira holder seg på plass da).

 

[cec26]

Hei hei;) jeg personlig tror det kommer veldig ann på barna jeg da... vi fikk nummer to når eldstemann var 20 mnd, førstemann ble tatt med vaakum og hadde kiss syndrom, så det var lite medsøvn og mye gråting det første året... så fikk vi nummer to da... og han hadde kolikk fram til han var 4 mnd + at begge guttene mine har melkeintoloranse som vi fant ut for ca 1 år siden.. så får vår del så ble overgangen fra 1 til 2 veldig stor.... jeg husker ikke de første mnd nesten en gang... men nå skal vi prøve på nummer tre... så vi er ikke skremt...hehe... lykke til...

[maria isabell]

har en baby og en 1 åring...det stemmer...1 er som ingen og 2 er som 10..

[vibsy]

Synes ikke det stemmer i det hele tatt. Overgangen fra ingen barn til barn er så mye større enn fra 1 til 2 barn. En går litt på autopilot føler jeg! Vurderer nr 3..;D

[Hengebuksvinet&de4grisungene]

Synes et slikt utsagn er bare tull, mener at mye avhenger av foreldrene og hvordan de håndterer hverdagen. Den største overgangen er vel fra 0 til 1. Foreldres ambisjonsnivå og forestillinger om hvor mye tid man ønsker seg til overs, evnen til å sette grenser overfor barna, evnen til å samarbeide, og hvert enkelt barns personlighet er jo variabler som gir forskjellige utslag i hvordan man opplever et økende antall barn. Så får man spørre seg selv hva man egentlig ønsker ut av tilværelsen, og om man er villig til å gi plass til flere barn.

[Anonym bruker]

Jeg synes absolutt det var størst overgang fra 0 til 1. Kommer kanskje litt an på hvor stor aldersforskjell det er mellom barna? Eldstemann hos oss var 4 år da minstemann kom. Han var stor nok til å vente mens jeg ammet, være stille mens jeg ammet osv. Utenom det trengte han ikke ta noe hensyn, for lillegutt sov jo mye i begynnelsen.

Andremann har vrt utrolig bedagelig og lettvinn, han har veldig mye glede av sin herlige storebror. Nå er de 5 1/2 og 1 1/2 år gamle og leker MYE sammen. Det er herlig!

Venter gutt nr tre i begynnelsen av januar. Må si jeg er litt spent, for nå blir det jo mindre enn to år mellom de to minste. Det blir nok litt mer hektisk, siden jeg ikke kan forvente at han på halvannet skal vente på tur og liknende,,, Men jeg gleder meg!

[Venter nr. 3 i mars]

Stemte kanskje de første mnd. etter at jente nr. 2 ble født. Da var storesøster 3,5 og litt sjalu. Nå er de 4 og 7 år gamle og har stor glede av hverandre. Tror det ville blitt mer arbeid med aktivisering o.l. hvis vi bare hadde hatt en nå.

 

I februar/mars blir mine tuller storesøstre til nr. 3, og jeg ser ikke mørkt på det. Spedbarnstiden er slitsom uansett, men nå har jeg to små "hjelpere" som kan se etter nurket mens jeg går i dusjen eller henger opp klesvasken.

[MonaV]

det var roligere med nr en. når nr to kom, var det enda en som skulle ha deg. men dette er verre de første ukene, til du kommer inn i rutinene med to. da går alt sin gang som normalt. om du har en eller to eller tre eller fire med deg for å stelle om kvelden, er det bare rutiner som skal til.

[cakes]

hei, jeg tror også at det har mye å si på ungene. jeg venter nr 3, og tror nok at det skal gå ganske greit. det gikk veldig bra fra 1 til to, ingen sjalusi eller noe. jeg gikk på høyskolen samtidig da (deltidsstudie), så minstemann har vært skolegutt fra han var knapt en uke, så jeg måtte ganske kjapt samle hodet og få til en hverdagsrutine som fungerte for oss. jeg syns det var lettere med andremann også jeg da, for da hadde jeg vært gjennom dette før. men, jeg kjente jo noen ganger at jeg gjerne skulle hatt noen ekstra armer og at det skulle vært litt flere timer i døgnet:)

[Star83]

1 er som 10 - veldig mye å sette seg inn i og lære første gang...

Og 2,ja vil vel si det er som 2 jeg!

[nåkommersistemann]

heisann!

Jeg har også hørt dette utrykket, men da om det å få en baby i forhold til to på en gang. jeg har prøvd og synes egentlig det stemmer. Men det må sies at gledene også blir flere. Jeg fikk først seks barn hver for seg og så to på en gang det var ganske slitsomt de første månedene, i forhold til bare å ha en baby.

[Gjest Nordavind fra sør]

For meg var det også 0 er som 10 og 2 er som 2. Nå har vi planer om nummer 3:) Venninnen min sa forleden at for henne var 2 som ingen og 3 som 10....ups:) Tror kanskje grunnen til det, er at det største barnet hennes er 7 år og de to minste er 1 og 2år. hehehe...

[Anonym bruker]

Tror det har litt med aldersforskjell å gjøre jeg. Min eldste var 6 år og skolejente når nr 2 ble født. Ikke noe problem da, hun klarte jo det meste selv og var aldri sjalu.. Nå venter jeg nr 3 og jentene har blitt 17 og 11 år, så regner ikke med noen problemer denne gangen heller...

[toughany]

Jeg har ei jente på fire og et halvt, tvillinger på 16 måneder og venter nr 4 i februar/mars. Så jeg har gått direkte fra en til tre... Det jeg synes er mest styr med flere barn i forskjellig alder er at det er vanskeligere å finne på ting alle kan gjøre sammen. Storesøster synes ikke det er morsomt å være med på trilleturer med de små, de små trives ikke nødvendigvis så godt på lekeplassen eller på butikken. Det blir nok en del styr å holde orden på tre småtasser under to år...

 

På den annen side elsker storesøster besøk og selskap, og hun trives godt med å dele rom med småbrødrene sine, for eksempel. Guttene har mindre behov for underholdning fra mamma og pappa enn det storesøster hadde, selv om de også synes det er koselig å sitte på fanget i blant.

[Lykke X 4]

For min del var det ikke noe overgang fra 1 til 2. Nr. 1 var 8 år da minsten ble født, så han krevde ikke så mye. Nå blir det to tette, så det kan fort bli noe annet