Noen her med svangerskapsforgiftning?

[jejeje]

Jeg synes det kan se ut som om jeg utvikler meg i den retningen. Hadde vært interessant å hørt med noen som har det.

Jeg er 28+0 nå.

[Klar for nr 2]

Hei!

 

Jeg var til utredning på sykehuset i går siden jeg har hatt sympt på svangerskapsforgiftning. Blodtrykket veksler litt på å ligge innenfor det som er ok, og har også vært for høyt. I tillegg har jeg hevelser, smerter i magen og hatt proteiner i urinen en gang tidligere samt i går. Etter en lang undersøkelse sa legen at jeg viser tegn til sv. forg og skal ta forhåndsregler deretter. Passe på vekten, ta det med ro og gå til legen en gang i uken å sjekke urin og blodtrykk. Blir nok også sykemeldt ut svangerskapet. Synes dette er tidlig.. Er bare 22+1, så her tas det virkelig på alvor.. Men heldigvis så alt bra ut med den lille, og var innenfor det som er normal vekstkurve(:

 

Noe spesielt du tenkte på? Jeg lurer litt på andre i samme situasjon om HVOR rolig de tar det? Legen sa jeg trengte ikke ligge hele tiden, men generelt ta livet med ro.

[pærebanan]

Heisann, kan godt dele litt erfaringer med dere.. Jeg fikk SF da jeg var ca i uke 27. Merka det pga mye vann i kroppen, blodtrykket og protein i urin. Gikk da sykemeldt i 25% og syntes sjøl det funka bra... Hadde også kontroll to ganger i uka samt beskjed om å roe ned tempo på jobb og holde meg i ro, noe jeg ikke klarte. Syntes selv jeg hadde et greit rolig tempo, men klarte ikke selv å se hvor det "bar hen", for å si den sånn.. Det hele endte med at jeg ble lagt inn på sykehuset, akutt. Fikk ikke lov å dra hjem å hente klær, toalettsaker eller noe.. Da var jeg i uke 31. Der var jeg faktisk tvungen til å ta det med ro, og skal jeg være helt ærlig, var det kjempehærlig!!! Jeg var så sliten og hadde vondt pga vannet/hovenheten i kroppen at jeg klarte lite.. Hver dag der var det kontroller osv, og en morgen var plutselig alle tallene mine enda høyere enn normalt. Da ble det utløst alarm og det endte med et hastekeisersnitt. Det var da i begynnelsen av uke 33. Heldigvis gikk det hele bra med babyen, ingen varige men eller skader..

 

Dersom legen din sier du skal være sm så har du med å være det!! Selv ante jeg ikke graden av alvorlighet SF kan ha. Ikke alle føler seg dårlig slik som jeg gjorde, og da kan det være enda farligere. Nå planelgger vi baby nr 2 og med de erfaringene jeg har, kommer jeg til å lytte på legen og kroppen min om hva som er det viktigstge. ALT ANNET kommer i andre rekke. DET håper jeg dere også klarer å tenke!!

[Klar for nr 2]

Så bra at alt gikk bra med babyen deres da(: Nei det er ikke greit å roe helt ned, mye lettere sagt enn gjort ja.. Føler seg jo helt ubrukelig! Siden jeg er så tidlig i svangerskapet må jeg ta dette veldig på alvor. Heldigvis gikk jeg til legen for et par uker siden og har blitt fulgt veldig bra opp siden da.

 

Her er det bare å ta det rolig og telle ukene(: Har troen på at dette går helt fint.. Masse lykke til med baby nr 2, håper spiren sitter snart og du holder deg unna SF denne gang! Følg med hva kroppen forteller deg og ta forhåndsregler deretter.

 

 

[Mamman til gullet og klumpen]

Det som er så veldig skummelt m SF er at det kan utvikle seg styggfort, eller det kan gå veldig saaakte.

Me meg selv gikk det kun 4 dager fra første tegn ( med litt forhøyet blodtrykk og protein + smerter pga forstørret lever) til jeg ble innlagt. Da var jeg kun 26+0 og fikk vite at om jeg hadde vært 32 uker så ville det vært keisersnitt på timen, men det holdt i 2 uker til. Blodprøvene stabiliserte seg av steroidene i lungemodningssprøytene, men så plutselig forverret alt seg igne og det ble keisersnitt. Da var jeg virkelig dårlig.

Så få tett oppfølging, for all del!

 

Lykke til videre!