Lei meg...

[maggie*]

Har akkurat funnet ut at jeg er gravid, etter terminkalenderen er jeg ca 4-5 uker på vei. Har egentlig ikke noe lyst til å ta abort men livssituasjonen min er så vanskelig akkurat nå... Jeg sliter fortsatt psykisk etter en voldtekt i fjor, går til psykolog jevnlig og er generelt langt nede (har vært sykemeldt siden det skjedde) Nå i sommer døde min aller beste venn i en ulykke, tar det veldig tungt.. ble liksom en ekstra stein til byrden, har også fått tilbake spiseforstyrrelsene jeg slet med i tenårene, antar at det er et desperat forsøk på å takle problemene mine på... så jeg søkte trøst hos min ekskjæreste (vi var sammen i 4 år, og er fortsatt nære venner) og det som måtte skje, skjedde... nå sitter jeg her da.. og tenker at jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom en eventuell abort, men samtidig, tanken på å skulle få et barn med en mann jeg ikke har noen framtid med, når alt rundt meg bare raser sammen..og han er IKKE klar til å bli far..

 

Dette ble litt uoversiktelig.. sorry.

Håper noen har noen gode råd til meg, for jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

[prinsessemor-77]

Jeg skjønner du har det vanskelig etter alt du har vært igjennom. Det ville nok alle hatt. Vet ikke om jeg kan komme med noen direkte råd. For at avgjørelsen skal blir riktig for deg, er nok det noe du må avgjøre selv. Men jeg har dessverre gjort meg noen erfaring rundt dette. Jeg har hatt det vanskelig siden siste fødsel for ca 2,5 år siden. Venter nå på utredning for ME-utmattelsessyndrom. Ble gravid i aug i år med prevensjon. Min umiddelbare reaksjon var at dette ikke går, jeg ringte legen med en gang. Etter noen dager ble jeg veldig i tvil. På mine gode dager tenkte jeg at dette skulle gå bra. Men jeg har dessverre flere dårligere dager enn gode dager.Jeg hadde samtale med sosionom på sykeuset. Der ble anbefalt å følge magefølelsen, den er som oftest riktig. Og den umiddelbare reaksjonen kommer fra et sted mente hun. Man skal ikke kimse av den. Etter mye frem og tilbake, valgte jeg å følge magefølelsen. Jeg gråt til jeg sovnet av narkosen. Men var lettet når jeg våknet. Jeg kjenner enda et tomrom etter aborten. Og tenker enda på hvem det ville vært osv. Men jeg har en veldig god følelse på at det var det riktige valget for alle nå. Vi hadde egentlig ikke tenkt oss tre barn. Har to fra før. Men nå som vi har kjent på det, er vi veldig i tvil. Vi er blitt enige om at dersom vi føler og tenker det samme når jeg er bra, kan vi prøve igjen da.

 

Min erfaring er å følge magefølelsen evt den umiddelbare reaksjonen. Du har jo vært igjennom mye og har enda et stykke igjen som du sier, vil et barn gjøre det bedre eller verre....? Man ikke ikke vite som skjer om du velger det ene eller det andre. Men du kjenner deg selv best og vet hva som er riktig for deg. Følg den.

 

Det er viktig at du snakker med noen og ikke går alene med tankene og følelsene. Du kan også kontakte amathea. Evt be om en samtale med sosionom ved sykehuset du tilhører.

 

Ønsker deg masse lykke til og sender deg en varm klem:-)