begynner å få litt hetta, vet ikke om jeg er fødeklar!

[Dizzy]

får vel legge inn innlegget mitt her også da..........

Jeg har faktisk klart å skyve fødselen og at ungen faktisk skal ut, langt langt bak i hodet... jeg er 2 gangs fødende... jeg er 38 uker i morgen i følge den ene termin datoen jeg har fått... jeg har mye vondt pga bekkenløsning og jeg kan jo si at jeg faktisk begynner å bli lei... lei av å føle meg hjelpesløs lei av og ikke ha noe overskudd til dattern min på snart 3 lei av å ikke klare å sette på meg skoa mine selv, derfor går det i crocks (skal kaste den crocksen langt pokker i vold når jeg er ferdig)

lei av å få kjempe lite søvn.... kunne nevnt så mye mer men.... høres fryktelig sytete ut ( jeg er sytete ) det er selvfølgelig verdt det, alt det vonde... men det er det at jeg har liksom glemt at jeg er gravid og at jeg faktisk SKAL føde en gang til.... min forrige fødsel var kjempe lang og vond, valgte epidural til slutt mest fordi jeg rista som et aspeløv jeg var så redd så redd... og etter den følte jeg at jeg fikk roet meg ned, det stoppet jo litt opp men da taklet jeg smertene og var mye mye roligere... og fødselen ble fin til tross for at jeg var redd og det tok lang tid........

denne redselen har begynt å melde seg litt igjen , for alle sier at det går mye mye fortere 2 gangen, håper jo det går litt fortere men ikke for fort, jeg har denne epiduralen på ønskelisten denne gangen også. og vil gjerne rekke å få den... samboern min bruker nesten 2,5 time hjem fra jobb, og vi har ca 1 time til sykehuset det er 3,5 time det HJELP, HJELP, HJELP!!!!!!!!!

 

 

[millå81]

Hei

Godt å høre at jeg ikke er den eneste som har d slik, jeg gruer meg kjempe masse til fødselen, er førstegangsfødene så jeg aner ikke hva jeg går til, men har som du klart å ikke tenke så mye på det før nå. Jeg kan syte litt over de samme tingene med søvn og hjelpesløshet, men kunne gått sånn lenge for frykten for fødselen er større enn plagene. Vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette, har prøvd å pratet med jordmor, men blir liksom ikke helt hørt. Jeg har ikke fult så lang vei til sykehuset men må kjøre i ca to timer for å komme dit, å bare det skremmer meg....

 

[Dizzy]

Jeg syter ikke bare litt heller jeg da men jeg ber hele tiden samboern min om unnskyldning for at han må høre på sytinga mi.... =) er ikke så lett det her... vet ikke om det er fødsels angst eller hva det er ... jeg har ikke gått til jordmor denne gangen, gjorde det i forrige sv.skap men følte at det ikke ga meg noe ... derfor har det bare vært lege denne gangen....

jeg syns liksom det er flaut å si til folk at jeg faktisk holder på å drite i buksene av redsel (sorry uttrykket) pga denne fødselen... da får jeg liksom ett sånn rart blikk tilbake at jammen kjære vene dette har jo du vært gjennom før.... er det ikke lov å være redd da!!!! jeg er pysete jeg og veldig redd for smerter! nei det er ikke så lett det her

[*påveitilåbli4barnsmamma*]

Vi fikser det her Dizzy! Har begynt å pakke bagen jeg nå. Er redd jeg også. Bare å stikke bortom vet du. Stor klem

[bare meg.]

hei. jeg skjønner godt hva du mener. sist gang jeg var gravid gruet jeg meg ikke til fødaelen, nettopp fordi jeg ikke visste helt hva en fødsel er og kjennes ut. og det tror jeg var bra for den opplevelsen. hadde en kjempefin fødselog bare gode minner..(til tross for at det var veeeldig lang....)men nå som jeg er gravid igjen og vet mer om hva jeg kan forvente av en fødsel så kjenner jeg at jeg gruer meg mer... og folk rundt meg reagerer på samme måte som du beskriver..spesielt de som ikke har født. de tenker at du har jo gjort det før og da gikk det jo bra..."

jeg har snakket mye med jordmoren jeg går til om dette og hun sier det er helt normalt å føle det slik vi gjør. at det er hjernens måte i innstille seg på det som står foran oss og forberede seg.

jeg har klokketro på at det hjelper å snakke om det.. snakk med en som forstår situasjonen og tankene dine.ikke legg skjul på noe, vær helt ærlig om alle redsler og sånn. også spesielt til kjærsten din.det er jo han som står deg nærmest og sannsynligvis skal være med på fødselen. og ikke snakk med folk som ikke har født eller vært med på en fødsel...de vet ike hva de snakker om...enkelt og greit...

ønsker deg lykke til..det fineste med en fødsel er jo at når det er over så er det over, og da har du et fantastisk nytt menneske å bli kjent med i dine armer:-)

[Lady`83]

hei... jeg har også begynnt å grue meg en del til fødsel....Det er første gangen og alle som har født sier det samme: det føles ut som du skal dø.....uff, gruer meg sånn til å ikke ha kontroll over meg selv liksom...vet at det kommer noe veldig godt ut av dette, men gruer meg til gjennomføringen...!!!

[tine og bolla i ovnen]

Hei snuppelurer!!

Jeg er også andre gangs fødende. Har plutselig begynt å få panikk anfall og er kjempe redd når jeg er alene. Er så redd for at det skal starte da. Hadde også en tøff fødsel forrige gang og den sitter godt i . Har fått samtale på sykehuset til mandag. Ble enig med jordmor at det beste for meg hadde nok sannsynligvis vært å bli satt i gang sånn at jeg var på sykehuset og følte meg trygg når det satte gang. Håper bare at legen vil skjønne og høre på meg. Jeg vil også ha epidural denne gangen.