huff,blir så forvirret og frustrert...

[Anonym bruker]

var sammen med bf i 6 mnd da jeg ble gravid..alt var fryd og gammen da jeg fortalte det,men etter noen uker forandret han seg og ble veldig negativ til alt..han klarer ikke kontrollere sinnet sitt.. han kalte ungen for en dritt og sa dte passet jo ikke med en unge nå..så etter mye negativitet og stygge komentarer gadd jeg ikke mer,og det ble slutt..da klikket det for han og han beordret meg til å ta abort,for han skulle da ikke betale noe barnebidrag..han ønsket meg død,og jeg skulle skrive far ukjent..er ikke måte på hvor mye stygt han slang fra seg.. alle samtaler jeg hadde med han endte med barnslig drittslenging.. etter en stund så sa han at han hadde forandret seg,men jeg var ikke klar for å være blid på han igjen,så jeg ba han om å la meg være en stund så jeg fikk alt på avstand... var stille en stund så braket det løs igjen.. nå er han sååå positiv,og gleder seg såå mye sier han,og på en måte er jo det supert,for jeg vil at ungen skal kjenne far sin,men jeg klarer ikke stole på at han virkelig har forandret seg,så fremdeles vanskelig å være blid mot han...bedt han mange ganger om å gi meg tid,men han maser llike fælt..han ringte meg her en dag og begynte å babble om at han skulle kontakte advokat for å få meg til å snakke med han! hehe ja gjør det du sa jeg,tror nok en advokat ville ledd av han hvis han kom og ba om noe sånt..han stresser sånn med at "vi skal jo ha en unge så vi må jo ble venner!" men vi mååå faktisk ikke det,han har såret meg sånn og han ser ikke saken slik jeg gjør det,så for han er det jo ingen big deal,og at jeg bare skal tilgi han...hvorfor skal han kunne si akkurat hva han vil og det skal liksom være greit?hele tiden syter han om at han har det så fælt,hva han vil og trenger..tror han glemmer at det faktisk er han som har oppført seg som en jævel.. kall meg prippen,men når folk viser så lite respekt og snakker såå mye stygt som han har gjort,så er det for meg utilgivelig...skjedd masse mer enn det jeg har skrevet om nå,men blir ikke plass til alt..for å konkludere så er han barnslig,ustabil og egoist... det som nesten plager meg mest,er at allt tullet som har vært har gjort at jeg ikke klarer fullt og glede meg over graviditeten,jeg ser bare for meg all fremtidig dritt fra han...alt det negative han har sagt surrer i hodet mitt hele tiden... han skal få treffe ungen jevnlig men jeg skal ha foreldreretten selv... uff,noen som har vært i lignende situasjon som kan dele litt med meg? ble litt langt,men måtte bare lufte meg litt.. takk for at du leste=)

[Doxy *mama*]

Ville bare si at jeg vet hvordan du har det, og håper virklelig du får det pusterommet du trenger... som jordmor sier til meg: "husk å ruge nå, mor" Føler du tunge tanker eller at du blir sliten av alt osv, så snakk med lege el jordmor, så fikser de en person du kan prate med, som kan høre på deg, gi tips og råd, og ikke minst støtte

Det er godt, det kan jeg love!

Trenger ikke være psykolog, kan være familierådgiver, en slags sosionom, eller andre som egner seg

 

'stor trøsteklem*

[snart10]

Hei, du!

Dette hørtes fryyyyktelig kjent ut! Jeg er i nøyaktig samme situasjon, he, he...her skrikes og brøles det med en gang jeg ikke sier det bf vil høre...men han må nå bare holde på. Vil ikke ha han med på fødselen, heller, da han fant ut det kan du tro det ble bråk...men i stedet for å krangle med ham satte jeg med ned ved pc`en og skrev om alt sammen. Ble så mye lettere etterpå! Mannfolk er noen rare greier, og din høres omtrent like umoden ut som min!

 

Ta vare på deg selv og den lille, så roer det seg nok etterhvert, spesielt etter at babyen er født. Pleier å bli bedre da....

 

Trøsteklem her og