hm..........ønsker det var lengre tid til fødselen....

[Anonym bruker]

Vet det høres skikkelig rart ut.....men jeg hadde ønsket at det var mye lengre tid til fødselen enn det er. Har barn fra før, og har hatt det veldig travelt dette svangerskapet. Har ikke hatt tid til å glede meg i det hele tatt. Får skikkelig dårlig samvittighet av det....at jeg ikke gleder meg nok.

 

Jeg har begynt å grue meg til svigersbesøk på sykehuset allerede. Sist kom de SAMME kveld som barnet ble født...og jeg reagerte veldig på det.

 

Er det bare jeg som ikke gleder meg uhemmet????

[Mummy]

Helt enig med deg, har også barn fra før og føler ikke jeg har hatt tid til å nye dette svangerskapet sånn som jeg gjorde sist!!! Jeg gleder meg selvfølgelig til å bli mamma igjen, men har liksom ikke hatt tid til å glede meg skikkelig!!!

 

Ang svigers, så synes jeg det er HELT SYKT at de kom samme kveld som du ble mamma!!! Mine svigerforeldre fikk beskjed om at de kunne komme dagen etter fødselen og hadde de kommet allikevel hadde jeg sagt ifra at det ikke passet.

Har du pratet med mannnen din om dette da, hva synes han???

[Arjan]

Er veldig fødeklar jeg,, føler att alt er så tungt og så har jeg bekkenløsning..

Men må si att jeg også har begynt å grue meg til svigersbesøk på sykehuset... Da jeg fødte sist gang så kom de mens jeg låg på fødestua enda.. Hadde ikke fått stelt meg selv enda og heller ikke fått blitt kjent med min egen lille sønn...

 

[Anonym bruker]

Jeg er fødeklar den ene dagen og vil gjerne vente neste dag. Dette svangerskapet har vært enormt tungt og med dårlig form siden uke 3 omtrent, men det kan aldri bli den samme forundringen og ilende gleden som ved første gang. Det blir mer en transport/ventetid - skikkelig rugeperiode, og så vet man mer om hva som kommer etter fødsel. Selv om ingen barn er like.

Jeg gleder meg nå aller mest til å få ut babyen, men gruer meg også til svigermas. Det blir for min/vår del aldri så ille som jeg har en tendens til å gå og svartmale det til å bli, men de kommer jo mer enn gjerne innom. Og skal gjerne vise frem huset vårt og oppussingen og barnebarnet sitt - som ingen noensinne kan ha sett eller opplevd maken til selvsagt - til vennene sine!!!?? Vi har forsøkt hinte om at det kan jo være de ikke er sååå interessert men der er det litt døve ører gitt....

 

Men ang når de kan komme på sykehuset, så har vi ikke sagt noe enda. De skal reise bort i beg av måneden, og har bedt meg knipe til de er hjemme (like festlig hver bidige gang med den kommentaren....). Nå vet vi at babyen kommer mens de er borte, og vi mistenker at særlig svigermor kan finne på å komme hjem (vi snakker et par dager til og fra). Men der setter vi foten ned.

INGEN får komme fødselsdagen, kun pappaen og storebror.

Forrige gang fikk vi uanmeldt besøk flere ganger - noe jeg kommer til å melde fra om at er uønsket denne gangen.

 

Men så må dere heller ikke si ifra at "Nå drar vi på sykehuset", eller "Nå er vi igang". Vent til babyen er ute, veid og målt og aller mest fått vært sammen med mammen og pappen sin!

[Gjest]

Tror jeg er veldig heldig med svigerforeldrene mine, de skal passe på dattern vår mens vi reiser på sykehuset. Der jeg skal føde er det kun besøkstid mellom 18-19, pappaen og søsken kan selfølgelig komme oftere. Sist gang fødte jeg på kvelden, ble trillet inn på barsel etter midnatt, så jeg fikk ikke besøk før dagen etter. Men jeg vet at hvis vi hadde bedt svigers og andre anhørige om å vente med besøk så hadde de respektert det.

Har foreldrene mine boende i Sverige og de har selfølgelig lyst å komme og se babyen så fort som mulig. Problemet er at de må bo hos oss hver gang de er på besøk og det orker jeg ikke med en gang etter fødsel. De pleier å stanne en uke av gangen og det går fint ellers men ikke rett i barseltiden. Da vil jeg slappe av og kose meg sammen med gutten min og ikke tenke på at man har noen andre å ta hensyn til.

De skal komme på besøk en uke i jula, da har vi fått litt tid til å få rutiner og baby er litt større. Men har pratet med mann min og vi sa at de kan fly bort og vare her et par dager sån en tre uker etter vi kommet hjem hvis de vil se babyen før jul. Føler meg litt kjip men det er en ting og ha noen på besøk et par timer i begynnelsen, men en uke....samme hvem det er. Har ikke sagt noe til mamma og pappa enda, de venter sån på at han skal komme, ringer annehver dag og spør hvordan det går...hehe.

 

Ellers er jeg VELDIG fødeklar...11 dager igjen. Kunne godt kommet litt før=)

[Maisa90]

for meg er det veldig opp og ned hva jeg føler. noen dager føler jeg at jeg er kjempeklar til fødsel, mens andre dager kjenner jeg at jeg ikke er klar i det hele tatt. nett nå føler jeg at det kan vente noen uker til, har bare 1uke og 4 dager igjen til termin...

jeg gruer meg veldig til å være på sykehuset da. er veldig sjenert og liker ikke å være åleine blandt ukjente.

men jeg gleder meg jo sjølsagt veldig til å bli mamma! når alt er overstått!

og svigerbesøk på sykehuset har jeg ikke tenkt så mye over. men når jeg tenker etter så føler jeg at det kanskje kommer til å bli litt ekkelt. jeg kjenner de ikke så veldig godt da! men det skal nok gå bra tror jeg.

for din del burde du jo gi beskjed om at det ikke passer at de kommer samme dagen som barnet blir født. de må da forstå at du vil ha aleinetid sammen med barnet og pappaen sånn at dere blir litt kjent først. og så er det jo absolutt en fordel at at dere er opplagt til besøk. ikke en gang mamma og pappa skal få komme samme dagen tror jeg!

[Anonym bruker]

Vi venter vårt første barn, og jeg er glad ventetiden snart er over! Har forståelse for at ventetiden sikkert er annerledes når man har barn fra før. Jeg kan ta tiden med ro, og gjøre akkurat det som passer meg best. Sy, strikke, lese bok, se tv og slappe av på sofaen når jeg trenger det. Rene luksusen vil sikkert andre med barn tenke! Men jeg og samboeren ønsker flere barn, så neste gang jeg går gravid er virkeligheten noe helt annet!

Må si mange mødre imponerer meg, med små barn stor mage og en travel hverdag! Dere er flinke! Samvittigheten er vel noe alle sliter med innimellom. Men så lenge man gjør så godt man kan er som regel det godt nok!!

 

Jeg må si jeg gleder meg til å få besøk på sykehuset, hvis formen er bra. Er sikker på at mine svigerforeldre tar hensyn til meg, og at vi selv kan bestemme når vi ønsker å ta imot besøk. Hvis ikke vet jeg min samboer vil si fra. Mamma jobber på sykehuset, så vil tro jeg ser henne ganske kjapt etter fødselen. Men alle vil nok ta hensyn, og komme på kort-visitt i starten.

Lykke til alle sammen!!! :-)

[VenterAdrian]

har enblandet følelse der jeg og! Gleder meg til småen kommer,men kunne kanskje tenkt meg å endelig bruke litt tid til å nyte svangerskapet. har løpet av de siste mnd bare stresset og hatt mye kaos rundt meg..noe som ikke har roet seg helt enda-

 

men når det gjelder besøk etter at min prins kommer har jeg det klart...folk får vente til vi kommer hjem. jeg vil ha noen dager alene meg han først.. det er jo JEG som skal føde og bli mor..

og dessuten...når de endelig får komme hjem til oss.får de sette over kaffe selv.og vil de ha kaker til kaffen,får de plukke opp det veien.. jeg har mer enn nok å tilpasse meg

 

(førstegangsfødene,og alenemor!)

[Anonym bruker]

=) Alle spør meg hele tiden om jeg begynner å bli lei. Det eneste jeg er lei av er det spørsmålet=p koser meg som gravid. Jobbet helt fram til perm og er kjempe fornøyd med det. Så nå slapper jeg bare av å koser meg med magen. Selvfølgeli tenker jeg ofte at jeg er lei av å vippe fram og tilbake som en liten pingvin og at jeg vil bli kvitt den store magen(og kløen)

 

Må si jeg ble lettet over at det er flere som ikke vil ha besøk.. Det er noe jeg ikke ser fram til. Har sagt til min mor at jeg må se det ann om hun får komme på besøk på sykehuset. Tror ikke hun tok meg så veldig seriøst, men skal stå på mitt der. Men hans del av familien vet jeg svært lite om. Har veldig lite lyst på besøk av samboers mor, men hun kommer vel uansett hva vi sier... Vi er unge og han er minstegutten. Hun har ikke helt gitt slipp på han enda. Irriterende.

 

 

[VenterAdrian]

ja...om man ikke ønsker besøk på sykehuset kan man faktisk få hjelp av jordmødrene... det er bare å ikke oppgi hvor du ligger på sykhuset,si til de på avdelingen at ikke ønsker NOE besøk og dermed heller ikke at de skal gi opplysnong til noe om hvor du ligger