fødte på termin 5/5 Skrevet 22. oktober 2008 #1 Skrevet 22. oktober 2008 Hei, min datter er snart 6 mnd og har begynt å våkne mye om natte. Jeg regner med at hun trenger mer mat og at hun derfor våkner. Vi har begynt med grøt, men det tar så lang tid... Nå er mannen min borte og jeg må være "alene-mor" i en uke. Jeg vil bare hedre alle alene-mødre/fedre. Dere må ha en fantastisk styrke. Dere trenger all den beundring dere kan få. Hilsen meg som er sliten etter bare noen dager.
Lita tulle & stor gutt <3 Skrevet 22. oktober 2008 #2 Skrevet 22. oktober 2008 Hehe, kjenner meg godt igjen. Er ikke "fast" alenemor, kun i ukedagene siden gubben jobber borte.. Men jeg har jo tross alt noen der i helgene osv.. Blir helt matt av og tenke på dem som er alene med ungene hele tiden;) Tvitvi med den grøten.. Det går seg nok til skal du se, bare ta tida til hjelp;)
ElinSM Skrevet 22. oktober 2008 #3 Skrevet 22. oktober 2008 Alt blir en vane:) Selv er jeg alene med 2 stk. Ei jente på 5,5 år og en gutt på 8 mnd! Savner selvfølgelig hjelp innimellom, men stort sett går det greit. Når jeg bodde med eks`en og han var borte syntes jeg det var mye mer slitsomt enn det er nå. Nå vet jeg jo at jeg MÅ ta meg av de alene liksom:)
Gjest Skrevet 22. oktober 2008 #4 Skrevet 22. oktober 2008 Jeg er som regel alene, selv om jeg har en sambo. Har en gutt på 2,5 år og en jente på 2,5 mnd. Sambo jobber lange dager og er som regel hjemme etter at de er i seng. Han jobber også helger, men han prøver da å komme seg ut på jobb tidlig, slik at han kan komme hjem i 15-16 tiden. Er sykt slitsomt til tider. Spesielt når eldste er skikkelig trassete og minsta ikke vil sove. Men, sånn kommer det til å være her i en god stund fremover, så man gjør det beste ut av situasjonen : )
jegvilogsåhaettnyttnickidag! Skrevet 22. oktober 2008 #5 Skrevet 22. oktober 2008 Takk ! er alene med to, miste 6 mnd ( planlagt barn men ble forlatt av bf i svangerskapet). Utrolig hva man klarer når man må ! Eneste som provoserer hvor jeg (nesten) mister besinnelsen er alle de som "jeg føler meg som alenemor fordi sambo er så mye borte " ... Det er faktisk ganske mange vesensforskjeller i tillegg til det å være alene med ungene noen timer eller dager... De aner VIRKELIG ikke hva det kan være snakk om.... (andre praktiske ting enn å ta seg av barn i en husholdning over tid, økonomi, samarbeid, eksens familie osv osv ... det å være alene uten avlastning i kortere eller lengre tid er bare en bitte liten del av det å være aleneforsørger).
BergensBerta*gullgutt* Skrevet 22. oktober 2008 #6 Skrevet 22. oktober 2008 støtter det siste du skriver... er nok ingen som har samboer, om han er der eler ikke som har en anelse.. Har en veninne som ble gravid som 16 åring og har fra den dagen han ble født vert heeelt alene med han.hun er no 21 og er en fantastisk mor. og nettopp no funnet drømmemannen;), tok siden tid siden alenemødre under 20 ikke er det mest ettertrakta :S Beundrer henne som bare det når eg tenker på kor sliten eg kan vere selv om samboeren min er her og hjelper til og tar han. nei heder og ære til dere...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå