Oppgitt over sjefen....

[Min tur_78]

Hei dere, må bare få dette ut før jeg går i luften. Er nå snart 31 uker på vei i mitt første svangerskap. Har vært mye sykemeldt (i 50 %) og er det fortsatt. Min samboer reiser mye i jobben, og i den forbindelse spurte jeg på jobben om muligheten til å jobbe hele dager istedenfor halve som jeg har gjort hittil. Foreslo mand-tirsd-onsd den ene uken og torsd-fred. den andre uken. Da hadde jeg kunne brukt litt mer tid med familien min som bor langt unna, og jeg hadde sluppet lange og ensomme kvelder hjemme i et stort tomt hus. Må innrømme at jeg synes det er tøft å være så mye alene nå under graviditetet, er mye bekymringer og har hatt mye plager. Det hele endte iallefall med at jeg og sjefen tok en prat idag, og jeg ble totalt sjokkert over det han hadde å si. Han sa at han synes ikke det var riktig at det skulle gå ut over selskapet at min samboer var bortreist, og i tillegg sa han at dersom det var problematisk for meg å være alene så fikk samboeren min ta et tak å få seg en annen jobb/bli hjemme. Vi var tross alt to om det da vi bestemte oss for å få barn. Jeg holdt på å dette av stolen. Han sa også at selv om han ikke var lege så kunne det ikke vere bra for meg å jobbe 5 dager i strekk.(Er torsd, fred, mand tirsd og onsd 5 dager i strekk??) Jeg ble så paff at jeg ikke fikk ut av meg så mye, men spurte om han virkelig mente det han sa, og om han virkelig mente at samboeren min skulle si fra seg jobben fordi jeg ikke var helt i form og trengte å ha litt folk rundt meg, og ha han mente dette av hjertens lyst, og han sa at da får vi heller vere uenig i akkurat dette. Jeg sa at om det skulle skje ville vi ikke ha noe hus å bo i osv...men dette svarte han ikke på. Er helt sjokkert og klarer virkelig ikke å slappe av i kroppen i det hele tatt. Har lyst til å ta det opp med hans overordnede, men er usikker på hvor lurt det er. Synes ikke at en med personalansvar kan si sånne ting....Uansett er jeg 50 % sykemeldt, og om jeg hadde gått halve eller hele dager så ville dette uansett ikke gått ut over jobben på noen måte..Har noen noen råd?

[Elisa ♥2 barnsmor♥]

100 % sykm.

Jobben plikter å tilrettelegge for deg, det vil de ikke...

[Kristinanutten]

Det er vanskelig å gi gode råd når man ikke kjenner et sted fra innsiden. Men jeg må si det sjokkerer meg å lese hvor mange som blir dårlig behandlet av sine arbeidsgivere her inne. Ditt eksempel er ganske utrolig. På meg virker det som han ikke tar situasjonen du er i alvorlig i det hele tatt. Et svangerskap varer ikke så lenge, og jeg synes de burde gjøre mer for å legge tilrette. Uansett trenger du ikke innvie sjefen så mye i ditt private liv (hvor samboeren din jobber - eller befinner seg - har ingenting med ditt arbeidsforhold og graviditet å gjøre). Min erfaring er at man må bare gi beskjed om hvilke dager man kan jobbe/ ikke jobbe - i stedet for at det blir noe som diskuteres. Om du ikke møter forståelse fra jobben (synes forøvrig gjerne du kan ta opp situasjonen med tillittsvalgt, verneombud eller ikke), ville jeg vurdert100 prosent sykemelding. Du er jo snart ved målet uansett! Lykke til!

[Anonym bruker]

Her må jeg nok si meg enig med sjefen din dessverre.

Hvis du ønsket å bytte fra halve dager til hele dager pga. helseproblemer så har han nok hatt plikt på å tilrettelegge for deg.

 

Men det at du ønsker å bytte fordi du føler deg ensom på kveldstid fordi samboeren din reiser så mye jobben det er ikke arbeidsgivers problem med en problem dere imellom.

 

Selv om arbeidsgiver plikter å tilrettelegge for gravide så er det jo på medisinsk grunnlag - ikke på personlige preferanser. Så lenge du fremdeles jobber 50% og ikke har noen helsemessig grunn for å bytte arbeidstid fra halve til hele dager så må du innrette deg etter arbeidsgiver.

 

Jeg tror nok ikke du kommer noen særlig vei med å ta dette opp med hans overordnede for han har faktisk ikke gjort noe ulovlig.

 

Hvis situasjonen er for tøff for deg så får du heller snakke med fastlegen din og høre om du kan få 100% sykemelding på psykologisk grunnlag - fordi du ikke takler det å være alene.