drittlei

[Anonym bruker]

Nå er jeg så drittlei. Jeg er i uke 35 med barn nummer tre, som absolutt er ett ønskebarn og hjertelig velkommen. Men jeg som har vært så sprek før, har denne gangen bekkenløsning. I tillegg har mannen min, som pga en transplantasjon veldig darlig immunforsvar, måttet flytte ut av huset, da minste mann fikk vannkopper. Nå er det to uker siden han bodde hjemme, og han kan kanskje flytte hjem til helga. Han kommer noen ganger om kvelden for å hjelpe meg å rydde opp og handle og sånn, men det er ikke det samme!! Jeg har så mye vondt om kveldene, slitsomme kynnere og kramper, alt blir bare verre og verre. I dag er jeg litt nede, og skjønner ikke helt hvordan jeg skal få det til..... Og ungene savner pappan sin og skjønner ingenting av dette her, det er jo ikke så lett. Møkk!!! Godt å få det ut, noen andre som har mye sykdom i familien??

[Anonym bruker]

Skjønner hvordan du har det!! Her hos oss er det heldigvis ikke så mye sykdom, men mannen min har akkurat startet sitt eget firma og har jobbet så og si døgnet rundt de siste ukene. Jeg er også i uke 35, med barn nr 4, og har tre andre små som krever mye av mamma i hverdagen! Jeg har også en god del vondt i bekkenet, kynnere og et voldsomt press nedover mot underlivet som er ekstremt ubehagelig når man skal stelle hus og hjem og springe etter småbarn når kvelden endelig kommer er jeg ofte så sliten at jeg bare har lyst til å gråte, null energi og overskudd igjen. Men jeg har heldigvis noen supre svigerforeldre som hjelper til så godt de kan. Har også vurdert å få meg vaskehjelp. Det gjelder å prøve å innrette seg slik at man gjør det lettest mulig for seg selv. Og bruk de rundt deg, hvis du har noen som kan hjelpe litt til i en tung hverdag!! Lykke til og god klem fra meg

[Anonym bruker]

Uff, dette høres slitsomt ut!

Jeg er også gravid med nr 3 (25 uker). Jeg er sykmeldt og har vært det hele svangerskapet pga store smerter i underlivet (pga tidligere komplikasjoner) og kraftig bekkenløsning. I sommer fikk mannen min kreft. Så dette har vært et tøft svangerskap. Verst egentlig at mannen min ble syk, for det var en sjokkopplevelse! Heldigvis går det bedre nå. Men for oss med syke menn, blir det jo ekstra mye og holde styr på, da. Forstår veldig godt at du er sliten. Ikke lett å klare så mye alene. Håper mannen din kommer hjem i helga, og kan dulle og dalle litt med deg. Det trenger du.

Jeg håper du snart får hvilt ut litt, og at humøret og overskuddet blir bedre. Lykke til!

[Anonym bruker]

uffameg, jeg skammer meg litt for innlegget mitt, det høres fælt ut at mannen din har fått kreft. Mannen min er tross alt utenfor fare i dagligdagen. Hvordan går det med ham nå? Håper du får mye hjelp og støtte. Mannen min kom hjem på fredag og nå får jeg skikkelig hvilt ut. Takk for omtanken