Hvorfor i alle dager er det ingen som advarer mot tiden etter fødselen?

[Anonym bruker]

Tror de fleste føler det litt sånn jeg...

 

Selv følte jeg at jeg ble med i et hemmelig moderfellessakp...med en gang jeg var innenfor...DA fikk jeg vite om alt som var sånn passe med å bli mor...

 

Ammeproblemer hadde jeg f.eks. ALDRI hørt om...

 

Men det blir bedre...alt går over ...i allefall det meste...

[Tabitha]

Ops... Mye strevsomt å lese om her ja. Og jeg har jo tidligere lest om foreldre med kolikkbarn og deres nærmest uutholdelige tilværelse. Men jeg fikk så nok av livet som barnløs, ble så traurig og deprimerende på slutten. Føler nesten at jeg må unnskylde valget om å bli gravid etter å ha lest tråden ;-)

[Anonym bruker]

Jeg er så enig så enig. Selv klarer jeg ikke helt å komme over den igangsettelsen. Ble satt igang 14 dager etter termin, ganske enkelt fordi det er prosedyre på dette sykehuset. Hadde jeg bare visst hvordan det kom til å bli...gikk med ufattelig grusomme maserier i over et døgn på sykehuset. Har ikke ord for hvor forferdelig det døgnet var, ante ikke at rier kunne være så inn i granskauen smertefulle! Jeg var umoden når første modningspille ble satt og det hadde nesten ikke skjedd noe på hele det døgnet. Hardt for psyken, det der...

 

Poenget mitt er at når fødselen endelig kom igang, var jeg utslitt! Uten å kødde...jeg hadde ingenting å gå på. Hvordan føde uten krefter?

 

Nå, tre uker etter min harde fødsel, er jeg ennå helt gåen.

Når skal man få hvile ut?

 

Da hjelper det å se på gullet sitt...

 

 

[Panterjenta85]

Tror det er viktig for oss som har barn å prøve å snakke forsiktig til våre venner om hvordan det faktisk kan bli... Uten å skremme så klart... Man sier for eksempel ikke til en førstegangs at det er helt j*** å føde! hehe.. sånt gjør man bare ikke.. Men det hadde vært veldig mye greiere å være noen hakk mer forberedt på at de første månedene kom til å bli tøffe!

Snuppa mi er nå straks 5 mnd. Vi har en topp hverdag, men det er gode dager og det er slitsomme dager nå også. Jula har vært strevsom og alle rutiner må innkjøres på nytt. Bedre blir det ikke når det er så kaldt at snuppa ikke kan sove ute i vogna slik som hun pleier...

Men livet er helt annerledes nå enn de første par månedene. Man blir kjent med hverandre og dagene blir gode!

Er man forberedt på at de første månedene kan bli tøffe, kan man stålsette seg litt mer. Jeg gjennomfører gledelig de månedene igjen en gang, to ganger, tre ganger til nå som jeg vet at det ikke varer evig. Men når det står på kan det virkelig bli frustrerende.. Omtrent som fødselen. Bare man får det litt på avstand, glemmer man fort smertene man hadde!

[Anonym bruker]

hehe....

[Anonym bruker]

Hvordan går det ann å ikke ha fått med seg at tiden etter fødsel blir tung? Leser dere ikke noe om dette, snakker dere ikke med noen? Jeg var fult klar over alle problemer som kunne oppstå, hva som skjer med kroppen, og at det ikke er easy peasy med en baby og være barselkvinne. Er du veldig ung kanskje? Virker som noen tror det eneste som er i enden på svangerskapet er en søt baby og ikke noe mer styr rundt.

[mrst]

Jeg har ikke barn selv,ønsker meg veldig men pga helse kan jeg ikke få enda. Men vi er såpass voksne nå, 30 år at alle rundt oss har barn:) Derfor har jeg sett på venninnene mine og på fedrene at dette er tøft. Ser absolutt alle gledene ved det, og jeg tror de fleste regner med at det er tøft med barnegråt, lite søvn lav Olav. Men nettopp det sommer er snakk om her at mamma forandres på en måte. Hormonene herjer i kroppen og også det at man er ikke forberedt på at man aldri har tid for seg selv.

Ser veldig godt på et nært vennepar av oss nå. Har en gutt som er 1 år og det krever mye av de. Å få jobbe kabalen til å gå opp, begge jobber i helse vesenet så det er ikke åtte til fire jobb. Lite søvn om natta( og her er det ikke snakk om at foreldrene kan ligge noen få netter på hvert sitt rom så den ene ihvertall får sove litt..det syntes jeg er tåpelig..)

Det som er er at de hadde bare hvert sammen i 1 år før de selv valgte å bli gravid. Hun fortalte meg det ganske tidlig at de ville ha barn, men det jeg så og hørte var at de hadde ikke snøring på hva de gikk til. Var mer opptatt av den dagen hun kunne fortelle svigermoren at ho skulle bli farmor..

Jeg prøvde å fortelle henne hva jeg har sett av hvordan folk har erfart det å få barn. At kanskje de skulle bruke tid på å bli godt kjent og reise litt før de får barn. I det minste vente to år. Men når det var gått ett år så var hun gravid. Hun opplevde graviditeten som slitsom ikke så fantastisk som hun trodde. Hun har vært et hormonelt vrak frem til nå sier hun og hun sier at hun er sliten hele tiden. Og barnet er kjempe mye hos bestemora

[mrst]

Jeg har ikke barn selv,ønsker meg veldig men pga helse kan jeg ikke få enda. Men vi er såpass voksne nå, 30 år at alle rundt oss har barn:) Derfor har jeg sett på venninnene mine og på fedrene at dette er tøft. Ser absolutt alle gledene ved det, og jeg tror de fleste regner med at det er tøft med barnegråt, lite søvn lav Olav. Men nettopp det sommer er snakk om her at mamma forandres på en måte. Hormonene herjer i kroppen og også det at man er ikke forberedt på at man aldri har tid for seg selv.

Ser veldig godt på et nært vennepar av oss nå. Har en gutt som er 1 år og det krever mye av de. Å få jobbe kabalen til å gå opp, begge jobber i helse vesenet så det er ikke åtte til fire jobb. Lite søvn om natta( og her er det ikke snakk om at foreldrene kan ligge noen få netter på hvert sitt rom så den ene ihvertall får sove litt..det syntes jeg er tåpelig..)

Det som er er at de hadde bare hvert sammen i 1 år før de selv valgte å bli gravid. Hun fortalte meg det ganske tidlig at de ville ha barn, men det jeg så og hørte var at de hadde ikke snøring på hva de gikk til. Var mer opptatt av den dagen hun kunne fortelle svigermoren at ho skulle bli farmor..

Jeg prøvde å fortelle henne hva jeg har sett av hvordan folk har erfart det å få barn. At kanskje de skulle bruke tid på å bli godt kjent og reise litt før de får barn. I det minste vente to år. Men når det var gått ett år så var hun gravid. Hun opplevde graviditeten som slitsom ikke så fantastisk som hun trodde. Hun har vært et hormonelt vrak frem til nå sier hun og hun sier at hun er sliten hele tiden. Og barnet er kjempe mye hos bestemora

 

TRYKKA Litt fort der..

 

Barnet er mye hos bestemoren, de bor veldig nærme hverandre så hun passer gutten daglig fordi foreldrene er så slitne og medtatt av å bli foreldre. Det syntes jeg er synd.. Det er ditt barn tenker jeg og hvis du har valgt det så får du ta konsekvensen.

 

Jeg føler det er mange som ikke aner hva de går til av flere grunner. Og er helt enig at jordmødre burde snakke mer om det!

[naomi850]

Tror kanskje grunnen for at jm ikke snakker om sånne ting er at vi er så forskjellige alle sammen !! jeg ser at jeg har tidligvis vært utrolig heldig...fått to barn som begge to har sovet igjennom natten ,de har maks våknet 2x om natten til å drikke...ellers nedebare sovet og spist!! Ikke noe plager nedentil og kun blødning i 14 dager...huff kjenner at jeg blir lutter stresset nå,regner ikke med at det skjer 3 gangen også...får sikkert et barn dom hyler hele natten :/ lykke til jenter