Dere som er i barsel,- får dere tid til eldre søsken?

[Madamina]

Har så dårlig samvittighet. Mannen min tar morgenstellet og tar seg av kjøring til og fra barnehagen med 2 åringen. Jeg kommmer meg ikke opp til felles frokost kl 08 om morgenen pga nattevåk og amming med den nyfødte. Noen kvelder blir det også amming. Det eneste jeg gjør sammen med 2-åringen er en kosestund i sofaen når han kommer hjem fra barnehagen, spise middag sammen og kanskje ta kveldsstellet.

Han begynner å bli en skikkelig pappadalt.

 

Når den nyfødte skriker er det stort sett kun pupp som hjelper, og da må jo jeg trø til.

 

Har en veldig fin mann dog. Storebror begynner å bli ganske pappadalt, men er ikke sjalu på babyen.

 

Fødte for nøyaktig 2 uker siden.

[silje26*lykkelig mor til 2*]

syns bare du skal slappe helt fullstendig av jeg og nyte det hele,minsten er jo ganske "fersk" enda og rutinene kommer bedre og bedre for hver dag jeg er alene med 2,en på snart 10 mnd og ei på snart 5,har sluppet unna sjalusi her oxo,men alltid involvert eldstesnuppa i alt som har med lillebror å gjøre,stell,mat (måtte over på flaske pga brystbetennelser) bading,etterhvert nå leking,trilling av vogn+++ nå er ho så "dreven" her at ho ikke gidder no særlig,har liksom fått utfylt sine behov foreløpig,bare det at de blir involvert mener jeg spiller enorm stor rolle,og forstår utfra det du skriver at det er vel helst du som sliter,ikke storebror her er det også frokost og middag sammen hver dag,og det er ikke lett å gi begge like mye oppmerksomhet,ikke er det lett når de er så små som dine,men merker allerede nå som minstemann nærmer seg 10 mnd at det jevner seg fort ut,nå leker de litt sammen og jeg kan sitte sammen med de og de får leke med mamma begge to skjønner hva du mener selvfølgelig, man vil jo så gjerne være der hele tida for nurkene man har,og tror man alltid vil slite med den samvittigheten,syns bare du/dere skal kose dere med tilværelsen og nykommeren,tviler ikke ett sekund på at storebror har det som plomma i egget han au ) lykke til!

[MaybeAgain]

Synes du skal ta det helt med ro - dette er jo bare for en kort periode.

Jeg har hatt litt mottsatt bekymringer en periode. Har to jenter - en på 14 mnd og en på 2 mnd. I begynnelsen krever jo de aller minste fint lite. Mat, tørr bleie, søvn, nærhet. Mens eldstejenta som var 1 år da lillesøstera ble født krever MYE mer. Dermed er det hun som får oppmerksomheten på dagene, og jeg må ta meg selv i å dulle litt ekstra med den lille innimellom. Spesielt på kveldene når eldstejenta har lagt seg kl 18/1830 - lilleknøtt sovner jo gjerne ikke før 2-3 timer senere siden hun sover om dagen og.

Hadde du ikke tenkt på dette og bekymret deg for det er sannsynligheten større for at du ikke hadde gitt begge det de trenger. Men det at du er litt småbekymret er tegn nok i seg selv på at du helt sikkert tar godt vare på begge barna dine )