Jeg sliter så sinnsykt psykisk

[Anonym bruker]

Hva skal jeg gjøre? Dette går så til de grader ut over barna. Jeg har blitt en sur og irritabel brølemamma. Har null energi til dem og alt følest som et ork!! Faktisk har jeg lyst til å gi opp livet mitt nå, til tross for 3 små barn. mannen min vet om noe av følelsene mine, men jeg tror ikke han forstår alvoret. Dette har kommet over lang tid, men siste halvår med store ryggplager og dermed dårlig økonomi pga arbeidsuførhet og ingen rett på trygd, har fått lasset til å bikke. Men jeg tør ikke gå til legen, føler at han ikke vil ta meg på alvor osv. Er virkelig redd for at dette bare går helt galt. Enten orker jeg ikke mere eller så blir hele forholdet til mine barn helt ødelagt.Noen med goder råd?

[Anonym bruker]

ka me å prate me familievernkontoret..? vet ikke kas saka dæm hjelpe med, men det e jo verdt ett forsøk for barnas skyld...

har å slitt veldig di siste mndan, men det ser lysere ut nå, å æ føle virkelig med deg, for æ vet godt kordan d e å være langt nede...

 

sende en stor klem, å håpe alt ordner seg..

[Anonym bruker]

Takk for svar. Hva har hjelpt deg til å bli bedre om jeg kan få spørre?

[Anonym bruker]

vet egentli ikke.. tida trur æ... vi har pusset opp ett gammelt hus i 1,5 år nu, å d har spsit opp all energi æ har hadd, i tillegg til at æ fikk 2 barn me 1 år å 4 mnd mlm.. nu e nu heldivis huset bynt å bli færdi, å eldste mann e bynt i bhg, så da har æ bare minsta sammen me mæ, å da e d litt lettere... kan slappe av når ho såver osv... d kunne æ ikke me 1.mann, for han såv svært lite på dagen fra han va 2 mnd...

så d må være tida... å mere sex;)

[Anonym bruker]

Jeg synes at du bør oppsøke lege slik at legen kan henvise deg videre for behandling. Hvis legen ikke tar deg på alvor, er det kanskje en ide å bytte fastlege. Det er noen leger som ikke er flinke.

Hjelper mannen din deg med barna og husarbeid? Kan du få litt avlastning fra foreldre/svigerforeldre?

Hvorfor har du ikke rett på trygd? Er det fordi legen ikke har skrevet en god nok legeerklæring? Eller har du ikke en klar diagnose?

Trenger dere hjelp til å planlegge økonomien?

 

Oppsøk hjelp så tidlig som mulig. Ikke la det gå for langt.....

Barna dine trenger deg og tenk at de gir deg så mye glede (hvis det ikke var for de økonomiske bekymringer og depresjon som overskygger).

[Anonym bruker]

Lang saksbehandlingstid og avslag og en jobb der jeg bare var tilkallingsvikar som ikke gav meg retigheter fordi jeg ikke jobbet der lenge nok før jeg ble syk...Mannen min hjelper meg men er mye borte. Blir endel gnaging dette på forholdet også. Er bare bunnløst fortvilet nå. Takk for svar og råd alle sammen:)Håper du som skrev først fortetter og ha det bra forresten!

 

[liten mus]

Hei kjære anonym.

Sender aller først en stor klem til deg. Du skal ikke sitte alene med dine tanker og følelser. Dersom du ikke opplever å bli tatt på alvor av din lege, anbefaler jeg deg virkelig å bytte. Dette tar imidlertid litt tid. I mellomtiden kan du blant annet søke om hjelp på legevakten. De kan søke deg videre for behandling hos din lokale DPS. Eventuelt kan du søke om hjelp hos privatpraktiserende psykolog, men pass på å finne noen med offentlig avtale ( det blir ellers veldig dyrt ). Ikke gi opp, det finnes hjelp ( jeg jobber selv som behandler på DPS ). Dersom du har økonomiske problemer, men ikke krav på trygdeytelser, kan du ha krav på stønad fra f. eks sosialkontor.

 

Ønsker deg masse lykke til.

 

Stor klem