Å bo i rekkehus...

[Anonym bruker]

Vi er på utkikk etter bolig, og har komt over et rekkehus som har alt det vi ser etter. Men vi er litt betenkt fordi ingen av oss har bodd i rekkehus før, og det var jo en enebolig vi hadde forestilt oss. Lurer litt på hvordan det er å bo i rekkehus i et typisk byggefelt der det ligger mange slike boliger. Noen med erfaringer som de vil dele?

[Sjokoladekaka]

Det er bra for ungane, er alltid vener i gata:) Og har dokke leigd i kjellar el l før, så blir det mykje det samme mtp lydar osv:)

[Anonym bruker]

Et lite tips bare, sjekk hvilke naboer dere får... Snakk gjerne med folk som bor i nærheten , det er ikke alltid eier er ærlig.. Et vennepar kjøpte seg et rekkehus, og oppdaget fort at naboens sønn hadde ADHD og en far som ikke helt takla det. Det ble mye bråk av smelling i dører m.m. Ungene flyr lett over i "deres" hage og du griller ikke akkurat alene på sommeren. Lei ble de også fort av alle trappene, det var et slikt rekkehus med halvplan, dvs et halvt plan og trapp FIRE GANGER.. Er det fellesarealer ute, sjekk hvordan gressklipping o.l. blir løst. Er det klipping på omgang er det alltid noen som ikke gjør jobben sin. Kan dere velge, og har økonomi til å kjøpe enebolig så gjør det ;-) Heller en enebolig av noe dårligere standard enn et strøkent rekkehus med null privatliv..

[Mrs. Bouquet]

Syns det kommer mye ann på hvordan dere er som typer. Har bodd i rekkehus ett par år når vi var i etableringsfasen, jeg var stundent og vi hadde ikke barn. Kunne ikke tenkt meg å bodd slik lengre enn vi gjorde, og i alle fall ikke med barn. Syns det ble litt mange hesyn/forstyrrelser med å bo så tett på andre. Satt vi. feks. på terassen kunne naboene sette seg til hos seg selv slik at de omtrent var med i samtalen, det var ofte trøbbel ed å få plass til alt søppelet, følte oss ikke skjermet i vår egen stue med mindre vi blendet vinduene om kvelden, man styrer ikke fritt med å sette opp diverse hagemøbler/sommerleker på plenen om den er felles osv. kunne sikkert holdt på i det uendelige. Jeg slappet rett og slett ikke nok av fordi jeg følte at det blir så mye vanskeligere å få et privatliv slik jeg ønsker det. I tillegg er det jo sjeldent man får så stort arel i et rekkehus om man sammenligner med en enebolig, men det spørs jo hvor stort hus dere er ute etter i utgangspunktet,

[Anonym bruker]

Hadde ringt på hos naboen for å se hvem som bor der, men det er meg:) Ellers så er det veldig sosial for barna,.

[Anonym bruker]

Å bo i rekkehus er supert for småbarnsfamilier for det er stort sett alltid jevngamle i nærheten. Det er sosialt og det nytter ikke å være en grinebiter som klager og syter for alt. Man må være rund i kantene og tåle andre mennesker som beveger seg.

 

Jeg har bodd i leilighet, i hus og i rekkehus og digger rekkehus.

 

Ungene har alltid noen å være sammen med, vi har ofte besøk og det er bare hyggelige naboer her vi bor.

 

For det er alfa omega at man er heldig med naboene. Men det går jo begge veier.

[Gjest]

vokste opp i rekkehus, masse barn overallt, mange å leke med :-) Ikke noe negativt å bo i rekkehus.... .-)

[Anonym bruker]

ELSKER å bo i rekkehus! :-) Er vokst opp i enebolig selv, men med småbarn synes jeg dette er enda bedre. Nå skal det sies at vi har fantastiske naboer, masse lekekamerater for barna våre og store bilfrie områder mellom husene. Og egen barnehage! ;-)

[Anonym bruker]

Bor i rekkehus..Midt i.. Ene naboen er stille og rolig familie.. Den andre fester og bråker og vekker ungene midt på natta... Politiet kom på nyttårsaften for fe skjøt opp raketter så det ene garasjeanlegget og 3 biler brant til grunn... Blir enebolig på oss neste gang gitt.. Men vi er jo uheldige med akkurat denne naboen.. Man vet aldri når det ligger i rekke gitt...

[Anonym bruker]

Er storfornøyd!

Hatt 2 eneboliger før, men dette er MYE bedre. Mindre vedlikehold7 hagearbeid og helt topp for barna, alltid lekekamerater og mange lekeplasser etc

[Anonym bruker]

Min samboer overtok barndomshjemmet sitt, som var endeleiligheten i et rekkehus. Leiligheten var grei nok den, men ble litt for liten da vi har til sammen fem unger, og da er det kjipt med ett bad bare blant annet;)

 

I samme rekka bodde det i den nærmeste leiligheten en fyr i femtiåra. Hver eneste bidige fredag, fra klokka 19, ja vi kunne stille klokka etter ham) så spilte ham Eric Clapton på full guffe... Vi måtte ha verandadøra igjen om sommern så ikke den helsikes musikken overdøva tv'en vår... Mellom uteplassene var det hekker, og vi følte at han fikk med seg alt vi snakka om, så vi brukte overhodet ikke terassen hele sommeren...

 

I de to andre leilighetene bodde det en gubbe på 80, og et eldre ektepar (han var formann i borettslaget) og ingen av dem var særlig begeistra hvis det ble spilt fotball på fellesplenen, de jaga rett og slett alt som var av unger...

 

Så det endte med at vi ikke orka mer, og kjøpte oss en gammel enebolig like i nærheten. og ja, det er kjipt med alt vedlikeholdet en får på et gammelt hus, men takke meg til det, nå kan vi hvertfall kose oss på terassen om sommeren, og slippe Eric Clapton hver fredag....

[mamma&urokråka]

Jeg syns det er veldig greit. Ikke akkurat min drømmebolig fordi jeg er en ganske privat person, men syns det går mye bedre enn jeg hadde trodd.

 

Vi er heldig med naboene også da. De har barn på samme alder som oss, og vi har en god tone oss imellom og det gjør jo stor forskjell på om man hadde vært uvenner e.l.

 

Men samboeren min har vokst opp i rekkehus og han syns det var topp da han var liten å bo så nærme vennene sine.

 

Og siden jeg er mørkeredd er det godt å vite at roper jeg høyt nok så kommer naboen.. haha.. ;-)

[Anonym bruker]

Jeg bor i to-mannsbolig, er jo nesten det samme for husene her ligger så tett.Vi har en liten hage foran og en litt større hage bak huset, men ikke noe på siden. Jeg stortrives!! Vedlikehold er det jo, men ikke på langt nær som en enebolig. Og i gaten er det masse unger, men må jo si at vi har vært veldig heldige med naboene og det har mye å si. Kunne ikke tenke meg enebolig, ikke så lenge ungene er så små

[Anonym bruker]

Vi bor i rekkehus, og er storfornøyd!

Det er nesten bare barnefamilier som bor i gata, så det er mange å leke med

 

Helt nytt er det også , de bygger fremdeles i gata, så det er ingen som har bodd der lenge og er "konge" heller.

 

Styret virker som det fungerer bra også så

 

Vi bor i 2 etg, så har ikke hage, men det skal lages lekeplass mellom alle rekkene + 2 store i en felles park, så det blir kjempebra

 

Er også bare 200m fra fotballbane osv.

 

Viktigere for oss at barna har noen å leke med, enn at de leker på gress rett utenfor døra.. Ikke noe problem å være med i "parken".

[Anonym bruker]

MEN - et aber er det jo...

 

Jeg har "dessverre" en tendens til å være litt høylydt når vi har sex, og har egentlig ikke tenkt over det før - hverken når vi bodde i Oslo i blokk eller nå, men igår tror jeg en av naboene banket i veggen eller noe..

 

Vi lo så vi grein, var skikkelig flaut! hehe

 

Men alle er super koselige da, så..

[Anonym bruker]

jeg bor i rekkehus. stor tvrivdes helt til jeg fikk ny nabo en ny separert dame med ungdommer og en kjempe agressiv hund. Denne bråker ekstremt, ungdommene bråker og har fester. Annen hver helg har mor i huset barne fri og da er det fest fest fest. Holder det gående til 6 om morgenen. Hun er en skikkelig bitchy dame som ikke er istand til å ta hensyn til andre, flere av oss har sagt ifra til henne, men hun blir bare rasende og sier at hun vil leve som om hun fortsatt bor i enebolig. Er utrolig slitsomt når nettene blir ødelagt og minste man ikke kan sove ute lenger i hagen vår. Siden vi er selveiere er det en utrolig slitsom prosess å gå igjennom systemet for å få henne til å skjerpe seg. Jeg har rett og slett ikke overskudd. Så vi skal flytte gleeeeder meg. Synd det ødla permisjonstiden min. Men som andre har sagt kjempe mange unger i nærheten så barna har alltid noen å leke med og hadde det ikke vært for denne ene naboen hadde det ikke vært noe problem.

[Anonym bruker]

Vi bor i en tomannsbolig, ligger en tremannsbolig rett bortenfor så er tilsammen 5 boliger.. går helt fint. Har bare bodd her i et år da, var helt nytt i fjor. Har greie naboer vi ikke merker så mye til. Vi er faktisk de eneste her med barn da, men de nærmeste naboene er et par i 20-årene så de får kanskje barn etterhvert..

Ellers er de godt voksne de som bor i tremannsboligen så der er det barnebarna som kommer på besøk:)

 

Ingen problem å bo slik, så lenge en har greie naboer da. Men ikke så kjekt å ha kjipe naboer i enebolig heller..

 

Det eneste som er litt kjipt er at jeg føler naboene kan følge mer med på en på en måte når en bor slik.. greit med persienner:)