Hva syns dere om Ferbers metode? erfaringer?

[Fullrulle86]

skal begynne med det i kveld på min gutt på snart 6 mnd i samarbeid med helsesøster...

[brooklyn]

Det er masse ulike erfaringer ute og går, her hos oss gikk det tre dager så sovnet han uten spetakkel om kveldene. Og for ordens skyld, han er ingen usikker liten kar som ikke har fått kjærlighet av mor og far:)

 

..Så for oss fungerte den supert!

[Fullrulle86]

hehe ikke min gutt heller... han har bare rett og slett begynnt å skjønne at det er kjedelig å legge seg så håper det funker!

[Aibell]

http://women.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/women/families/article396168.ece

 

 

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=101582

 

 

http://www.sovlillebaby.com/forlatt.htm

 

 

http://www.aftenposten.no/helse/article745695.ece

 

Jeg ville ALDRI utsatt mitt barn for denne metoden så lenge det finnes forskning som tyder på at det er direkte skadelig. Er du riktig uheldig og barnet ditt har et gitt sett gener så er det så og si gitt at det vil gi barnet psykiske plager som voksen. Det finnes mange alternativer til Ferber!

 

[brooklyn]

her var det sånn at hver gang han skjønte at han skulle legge seg, uansett hvor trøtt han var, fikk han skikkelig furteleppe og tårene sprutet. Han ville ikke gå glipp av noe gøy (ikke at det var hæla i taket hjemme hos oss hele tiden...), og ble sur for å være utenfor:)

[Lille`mor & lillebøll]

Fungerer det så er det helt topp.I alles favør!

Man trenger søvn alle sammen.

Du sier du gjør det i sammarbeid med hs,så jeg regenr med du vet hva du gjør.

Jeg hadde 1 natt så var det over.Ikke hylskreik eller noen ting.

Sutra litt og babla,plutselig sovnet han igjen.

Dersom han våkner om natta nå skjønner han at det er ikke mat og få.Natta er natta og sovner uten noe som helst spetakkel.

 

Jeg ligge med babycall og hører på han helt til han sovner.Snakk om max 2 min.

Nå har kanskje jeg ikke opplevd det værste.....

 

men guttungen min er verdesn tryggeste unge,kjempe selvstendig på sine 8 mnd,utforsker alt,og er blid hele dagen.Babler som en foss og sjarmerer alle.

han har nok ikke blitt skadet av og ha meg som mamma..Selv nicket mitt;=)

 

[Aibell]

Og hvis barnet ditt får skader fra å gråte alene så vises det ikke på barnet før det er voksen. Det er ikke noe du finner du dagen etter. Eller året etter.

[♥♥mortil4♥♥]

Huff, synes det er helt grusomt jeg... Hadde aldri kunnet la barnet mitt ligge å gråte aleine lenge. Barn gråter, fordi det er den eneste måten de kan kommunisere. Ved denne metoden, lærer du barnet, at dersom det gråter, kommer ingen og hjelper meg uansett. Huff, får helt vondt i meg jeg.

Ikke for å provosere noen, men det er hva jeg synes, og det var jo det du spurte om

[Labambie]

Grusomt, bestialsk og totalt unødvendig. Du risikerer at barnet får psykiske problemer, separasjonsangs, psst osv osv hvis du utsetter barnet for dette grusomme greiene...

Barnet ditt er bare 6 mnd.. La han få være baby en stund til!!!!!

Calypso la ut mange fine linker, jeg kan godt komme med enda flere.

Gudskjelov er det flere og flere som får øynene opp for hva slags jævelsakap det der er, og færre og færre helsesøstere anbefaler det.

Ferber selv "reviderte" boka si en gang, da det ble klart at den ikke var trygg før barnet var 2 år. Først da ville barnet forstå hva det faktisk handler om. Men, skaden var allerede skjedd, metoden var tatt i bruk og den reviderte utgaven ble aldri utgitt.

Husk at barnet ditt ikke har tidsbegrep, og det å gå inn og ut slik de anbefaler har ingen hensikt. Er du borte, så er du borte for barnet.

Barnet vil til slutt sovne, det vil kapitulere og sovne av ren utmattelse.

Det er så utrolig mange andre alternativer, som ikke BARE gagner foreldrene men også barnet... STAKKARS små som blir utsatt for den mishandlingen som ferbers metode er.

[2 hjertegull :)]

Jeg tror du gjør en stor tabbe..

Veldig enig med *masy* og Calypso07..

Det finnes andre mer humane måter å gjøre det på.. Stakkars det barnet som gråter til det sovner av utmattelse.. Som til slutt ikke gråter fordi det vet at mamma eller pappa kommer ikke likevel..

Du bryter all tillitt mellom deg og barnet.. Og det vil skape et utrygt barn.. Du skal være barnets trygghetsperson.. Du skal komme hvis han trenger deg! Gråter han så er det en grunn til det.. Han er ikke slem med deg!!!!!

Fatter ikke at helsesøstre og leger kan anbefale denne metoden lenger, etter forskningen som tilsier at barnet KAN få skade på empatisentret i hjernen, og dermed psykiske skader som voksen.. Ville aldri latt mitt barn gråte uten å være der sammen med henne..

Ta en titt også på www.sovecoach.dk hvis du er intressert i en annen måte å gjøre det på..

Evt les "the no cry sleep solution" - kan lånes på bibliotek..

Du burde i alle fall være opplyst om hva som kan skje før du velger å utsette barnet ditt for noe så grusomt...

Min mening! Ikke heng meg!

[Vintage 2.pp]

Jeg er veldig enig i det Labambie skriver! Blir trist hver gang noen skriver at de skal prøve dette på barnet sitt. Det latterligste er jo at folk stoler så blindt på kjerringrådene til de gamle helsesøstrene rundt om kring.

 

Forteller morsinstinktet ditt deg at det er riktig å gå fra babyen mens det gråter av fortvilelse? Hvis det gjør det synes jeg du skal gå noen runder med deg selv. Jeg synes ferber grenser til barnemishandling.

[2 hjertegull :)]

Bra skrevet Labambie, veldig enig med deg..

Vil også nevne at barnets tillitsfolhold til foreldrene er uansett ikke ferdig "utviklet" før barnet er over ett år! Så at metoden ikke er "trygg" før barnet er over 2 år har jeg ingen prolemer med å tro på.. Tror aldri jeg ville brukt den uansett.. Men men...

[Fullrulle86]

Okei da har jeg hørt de negatives meninger.. Noen positive? Jeg for min del tror man må se an ungen litt. Jeg har f.eks. en gutt som så og si aldri skriker! Han bare tuller i senga rett og slett! Ligger å jodler ler og små hyler for seg selv. Problet hans er at han ikke klarer å finne roen alene, så det er det som egentlig er jobben her. Sitter jeg ved siden av han, ligger han bare og prater og smiler. Han må bæres i søvn.. Så jeg tror denne metoden vil funke for han. Det er dessuten forskjell på grining (jaffal på min sønn). Jeg hører når han er redd (f.eks. viss han våkner av mareritt) å selvfølgelig skal en ikke la være å ta han opp da!

 

Dere som er så sterkt i mot denne metoden, har dere noen slags utdannelse i seperasjonsangst hos barn osv.? bare lurer...

Har diskutert dette med min mor som har god peiling på barn og seperasjonsangs, senvirkninger osv.

[Aibell]

Jeg har en utdannelse som har med barns utvikling å gjøre, uten å gå nærmere inn på det. Om barnet ditt ikke gråter så er det jo greit, det som er potensielt skadelig er å gråte alene.

[Gjest]

Synes det er helt forferdelig at noen fremdeles bruker ferber. Nå må helsesøstrene bli opplyst!! Jeg synes det rett og slett er tortur.

 

Skjønner godt at man vil sove. Er driit trøtt selv etter et svangerskap der jeg fløy på do hele natta for så å få en baby som vil ha mat hele natta. Men på tross av dette vil jeg ALDRI bruke ferbermetoden. Men det er bare snakk om en liten periode i livet. Jeg synes man skal ta hver dag som den kommer og nyte tiden med gullene våre;-) Plutselig har de kviser og bryr seg mindre om mor og far...;-)

[h2lita]

Enig med Labambie!

 

 

[mamma til to skjønnel :-)]

Praktiserte det på førstemann med STOR SUKSESS, og han er en kjempetrygg god gutt som tar oss i hånda og leier oss mot senga når han er trøtt og der legger han seg aleine, glad og fornøyd. Utrolig mye mas fra disse som er i mot det. De tror visst det er enten/eller, svart/hvitt. Det er ikke snakk om å la et barn ligge lenge alene å gråte. Det er snakk om å lære barnet å falle i søvn av seg selv for å få gode søvnrutiner som er det beste for barnet selv og foreldrene. Stå på - men vær fornuftig. Noen barn har lavere tålegrense for å måtte ligge i senga selv enn andre. Men som sagt, vi har kjempeerfaring med det.

[♥♥mortil4♥♥]

Mye mas ja

Men fagfolk går jo ut og sier at dette er en DÅRLIG metode, som rett og slett er omsorgsvikt!!

Klart noen har god erfaring med det. Ungene slutter jo å gråte etterhvert, fordi de fortår til slutt, at å gråte hjelper ikke. Mamma, og pappa kommer ikke til meg alikevel. Stakkars.

 

[Bunnies by night]

Synes ikke noe om den jeg... Det er helt klart at noen sliter mer med søvnen enn andre. Men synes 6mnd er alt for tidlig. Blir helt oppgitt av helsestasjonene av og til jeg... her har det vært et evig mas fra helsesøster om å LÆRE han å sove gjennom natten. Jeg droppet rådene og hva skjedde... han ble klar for det av seg selv, jeg trengte ikke å gå inn å gjøre det for han, det samme gjaldt å sovne av seg selv - helsesøster ville jeg skulle lære han, men dette kom jo av seg selv etterhvert. Det ble utrolig lite søvn på meg de 5 første månedene, men det er jo litt av det å ha en baby i hus også... Babytiden varer ikke evig...

 

Synes seks måneder er alt for tidlig... hvis barn sliter med å sove så synes jeg at det trenger en utredning for å finne ut årsaken til at de sliter med innsovning elle nattesøvn. Men det er nå bare min mening. Jeg følte helsesøster stresset noe innmari med denne nattesøvnen - og rutiner.

 

[Huldretussa ' en av hver sort']

Vel, siden du spør må du tåle å høre at mange er skeptiske, deriblandt meg. Er helt enig med det bla Lambie og flere andre skriver. Jeg ville ha prøvd det meste av metoder før Frebers metode.

Du spørr om vilken utdannelse vi har, vi som er kritisk til denne metoden. Selv har jeg en master i pedagogikk med mye utviklings psykologi i bunnen. Har hatt masse om tiknytnings teori og ser jo at Ferbers metode kan påvirke tilknytningsprosessen. Men uansett, det er ikke utdannelsen vår som er poenget. Men det faktum at vi leser (og lytter til) eksperter og nyere forskning som sier at Ferbers metode ikke er heldig for små barn. Og da vil jeg samtidig få presisere at det nødvendigvs ikke er skadelig for alle barn, men at det er potensielt skadelig. Derfor synes jeg det er synd at svært mange helsesøstre fortsatt anbefaler denne metoden (den er jo ikke helt ny lenger). Ser for meg at dette er fordi den kan være meget effektiv (det skal jeg ikke bestride), men det er jo fordi barnet "gir opp". De lærer jo at det ikke nytter å skrike alikevel. Det synes jeg er helt forferdelig. Skrik er jo foreløpig omtrent den eneste måten de kan kommunisere på. Men når det er sagt, er det jo forskjell på sutring og skriking. Jeg kan godt la gutten min suttre litt alene før han sovner. Men om han begynner å hyle og skrike skikkelig går jeg inn til han med en gang. Og det er vel her jeg mener problemet til Ferbers metode ligger, man går etter klokka og skal følge "løpet" helt ut enn å høre på babyen som sier at nå trenger jeg mamma/pappa.

[MaybeAgain]

Gud bedre... her var det mange "hysteriske kvinnfolk" (skyt meg visst dere vil)....

 

Vi har ikke praktisert Ferbermetoden bevisst, men etter å ha lest litt rundt debatten, skjønner jeg at det i praksis er det vi har gjort. Og det funker. Ihvertfall for oss. Vi har nå et barn som legger seg villig og slukner nesten umiddelbart.

 

De dagene hun er "vanskelig" og ikke vil sove, hender det hyl gråter når vi legger henne i sengen. Men vi sitter da ikke oppe og duler meg henne av den grunn. Når kl er 1830/1900 er det sovetid. Punktum. Vi synger nattasang, vinker "Natta dagen" ut vinduet, pusser tennene og legger oss. Om hun ikke vil legge seg, gårter hun og reiser seg opp i sengen og står og venter på at vi skal komme og hente henne. Det er en viljenes kamp. Vi går da inn til henne hvert 3-4 min og sier at nå er det natta, legger henne ned med smokken og kosebamsen og går ut igjen uten å ha en samtale med henne. Etter 2-3 gangersover hun stort sett som en stein.

 

Om noen tror dette gir barn psyk probl senere i livet vil jeg påstå (skyt meg gjerne igjen) at dere er spik spenna gærne... Barn er fan av rammer, regler, fasthet. Det er ikke snakk om at de skal ligge å skrike i timesvis, overhodet ikke, men at de skal skjønne at selv om de gråter noen krokodilletårer så kommer de ikke opp av senga av den grunn. Nå er det natta, fordi det har mamma og pappa sagt. Enkelt og greit.

 

Merk i samme sleng at jeg er enig med det en annen sa over her - man må høre forskjell på gråten til barna. Det går fint an å skille mellom sutring og "vil ikke", smerte, noe er galt etc. Det er jo vesentlig oppi det hele.

 

Vedr høyere/lavere utdannelse kan jeg nevne at jeg har 4,5 års utniversitetsutdannelse med psykologi og utviklingspsykologi i grunnen. Regner meg selv for at realtivt oppegående, fornuftig og rasjonelt menneske aom bare vil barna mine det beste innen trygge rammer.

 

 

 

 

[Fullrulle86]

TAKK MummyAgain! Endelig en som skjønner hva jeg mener! Det er snakk om å bruke sunn fornuft her!!! Det er ikke snakk om å la babyen ligge livredd og skrike! å igjen må jeg si at jeg har en gutt som sjelden skriker men bare ligger å tuller i senga. han klarer ikke roe seg ned på egenhånd, derfor tror jeg denne metoden er fin for oss! Til alle dere som er så sterkt i mot dette, har dere aldri opplevd at babyen deres har grått åsså har dere ikke hatt muligheten til å ta han opp med en gang? F.eks. viss en kjører bil å babyen gråter kan det jo kanskje hende at babyen gråter i 3 min, blir den skada da? for han ser dere jo ikke bra baksetet!

 

Min mor har 20 års erfaring fra barnevernet og jobber mye med senskader av barn som har opplevd omsorgssvikt. Hun mener ikke at denne metoden er skadelig, men en skal selvfølgeliv bruke sunn fornuft! Alt er ikke svart eller hvitt vet dere! en må se an ungen og gråten. Poenget er i bunn å grunn at en ikke skal ta ungen opp fra senga men kose og prate mens ungen er i senga! Ungene er ikke dumme, de har egne meninger og finner fort ut hva de må gjøre for å bli tatt opp!

Jeg skjønner ikke hvorfor alle må være så forbaska dramatiske!!! Ja jeg spurte om deres meninger men trenger ikke 100 svar der det står alt i fra omsorgssvikt til barnemishandling. Det vil jeg si er en smule overdrevet.

Barn blir faktisk TRYGGE av faste rammer. Et barn trenger også selvtillit, å lære å mestre ting på egenhånd! Barnet blir ikke redd når mammaen går utav rommet. det blir sinna! viss ungen hele dagen må ha mammaen i øyenkroken kommer de jaffal til å få angst når de skal begynne i barnehage osv. å ikke kom her å fortell meg at dere aldri har gått ut av stua men ungen har ligget på gulvet å lekt. hvorfor er det mer skadelig på kveldstid???

 

Noen flere med positive opplevelser?

[Bunnies by night]

Jeg tror heller ikke at det er snakk om noen omsorgssvikt eller store mèn for barnet... det er å dra det litt langt. Men du sier at han har begynt med det nå - som han snart er 6mnd. det kan jo hende at det bare er en fase som går over, kanskje er han overtrøtt - kanskje er han ikke trøtt. Kanskje vil han endre søvnmønster på dagen, kanskje er han litt plaget av tenner. Jeg liker ikke Ferber personlig, men jeg regner med at de fleste mødre hører forskjell på sutring og hylgrining. Da lillemann slet med innsovningen gikk vi ikke inn så lenge han sutret, da han begynte å grine gikk vi inn og prøvde å roe han med smokk og stryk på kinnet, roet han seg da gikk vi ut, roet han seg ikke tok vi han opp.Etter noen uker forandret det seg av seg selv, lillegutt justerte dagrytmen sin og plutselig gikk både legging og soving utrolig glatt.. 5-6mnd alder er jo ofte en alder da de endrer litt på rutinene sine selv, så kanskje hadde dere sluppet endel stress, hvis dere hadde avventet litt for å se om det skjer en utvikling. Men uansett - dere kjenner best barnet og hvordan dere vil ha det i deres familie - ingen her som vet situasjonen deres eller kjenner babyen deres:)

[Fullrulle86]

Takk for sakelig svar:o) Det er vel sånn vi og kommer til å gjøre egentlig, la an ligge å sutre men gå inn når han griner (noe han sjelden gjør).

Han har de siste 2 mnd begynt å bli vant til å bæres i søvn, noe som begynner å bli tungt nå. dessuten tar det lengre tid for hver kveld før han sovner så nå er det på tide å gjøre noe:o)

[aya75]

Heisann. har både positive og negative opplevelser. Nå har ikke vi fulgt denne metoden til punkt og prikke, men vi begynte med en mildere versjon, hvor vi satt inne hos jenta. Det var det helt grusomt. Hun hylte hysterisk og vi trøsta. Først tok vi henne opp, så bestemte vi for ikke å ta henne opp, da ble det litt bedre faktisk. men så holdt vi på m skriking hver natt i 2 uker.I mange timer. Fikk så vondt inne meg og synes det var pyton. Så tenkte vi at nå må vi gi opp, og da ble det brått stille., og da var det slutt på skrikingen. Hun har grått litt når vi legger henne. Da går vi inn og ut hvert 5 min. Da roer hun seg veldig fort. Vi har gjort mange feil, og kommmer nok til å gjøre mye annerledes neste gang. Enten ta det veldig steg for steg som i no-cry-metoden, eller så kjører vi hardt med å gå inn og ut og ikke sitte inne hos henne. Min erfaring etter alt dette er at når vi blir usikkre og synes dette er grusomt, så blir det det for barnet og. Er man rolig og konsekvent så går det mye bedre og de skjønner budskapet fort. Hvis jeg får barn igjen så vil jeg nok se ann personligheten til ungen. Får jeg en like sta jente som vi har nå, så blir det nok den harde veien, men nok litt tidligere enn vi gjorde nå.(hun var8mnd) (altså en slags skrikekur) men kunne og tenkt meg å prøve en mildere metode hvis jeg får en unge som jeg føler at det kan fungere på.Så er nok uenig med mange her, selvom det sikkert finnes mange bra alternative måter å gjøre det på, men har lest flere bøker nå og kan ikke si jeg har fått noen annen løsning som fungerer på samme måte. Men om noen har det så kom gjerne med det! Må si at livet etter nattavvenning er HIMMEL i forhold til amming annen hver time. Jenta mi sover mye bedre på dagen også og er mye mere fornøyd. Og det er selvfølgelig forelderene og;)