Hva er best?

[Anonym bruker]

Er d bedre å være alenemor til 2 små barn eller bo sammen med en som kanskje ikke er glad i meg og som kanskje kommer til å gi blaffen i barna (han ønsker ikke nr 2). Jeg har ikke lyst till å være alene og tror d er fordi j er glad i han, men er usikker på hva han føler. Vi snakker knapt sammen og er egentlig bare 2 personer som bor i samme hus for tiden. Jeg føler ingenting, men vet ikke om d er fordi fødselen nærmer seg og jeg er redd for hans reaksjon. Fikk beskjed om å ta abort når vi fant ut at j var gravid, men j klarte ikke å gjøre d. Han har ikke vært interessert i kontrollene underveis eller navnevalg. Ul måtte j gå på alene. Vet ikke hva han føler og hva han har lyst til, men jeg tør ikke å spørre fordi jeg er redd for svaret. Aner ikke hva jeg skal gjøre og er livredd for å måtte føde alene. Sitter bare å gråter og tenker. Er så bitter fordi dette skal være en lykkelig stund mens alt jeg kan gjøre er å bekymre meg.

[Elisa ♥2 barnsmor♥]

Prat med en venninne, søster e.l. som vil være med på fødsel og som kan engasjere seg i sv.skapet uavhengig av hvordan det går med bf.

 

Den andre vil antagelig føle seg veldig beæret og få et unikt forhold til barnet resten av livet.

 

Da vil du forhåpentligvis klare å puste ut og støtte deg¨på denne før under og etter fødsel.

 

Når det gjelder bf: ta en ordentlig samtale med han, kanskje etter du har snakket med venninne så du er litt "sterkere". Finn ut hva han vil, hva forlanger du fra han om dere skal fortsette etc? Om forholdet ryker, kanskje han klarer å se viktigheten av å stille opp i denne perioden for deg og barnet allikevel. Kanskje han går og er like usikker på som deg på fremtiden...

 

Lykke til!

[Doxy *mama*]

Jeg har ikke barn fra før, men venter en nå med en som var samboeren min. Jeg mener dette verken av bitterhet eller kynisme, men jeg har vært der du er, og det funket ikke. Resultatet ble ast jeg fikk svangerskapsdepresjon og alt bare ble verre, uansett hvor mye jeg prøvde å snakke med han om ting og fikse forholdet.

jeg var også red for å være alene, samtidig som jeg var "redd" for å leve i ert forhold der jeg ikke hørte hjemme.

midt i svangerskapet splittet vi opp.

 

Resultatet: Jeg har det så mye bedre!

Babyen trives bedre i magen, jeg er mer lykkelig, og hverdagen er lettere. og uansett, så er man aldri alene. Jeg får super støtte fra venner og familie, og til min overraskelse er det nå 3 stk som omtrent står i kø for å bli med på fødselen, som ble beæret og stolt over at jeg valgte akkurat dem til å bli en del av livet til min lille

 

"Don't setle for less, Live for more"

[Anonym bruker]

Men lille venn, da....tenk på deg selv, også, er du lykkelig sånn som dette...?? Jeg har og vært der du er nå, for bare noen få uker siden. Får mye dritt og ekkelheter fra han som skal forestille "barnefar..." men jeg er lykkelig fordi jeg brøt opp med ham. Jeg blir ikke lykkelig av å være sammen med ham, og har det myyyye bedre nå! Alle vennene mine har stilt opp for meg, kommet med vogn, klær og annet utstyr, og søsteren min takket med stor glede ja til å være med på fødsel.

 

Sett deg ned og tenk gjennom hva som er best for deg, det er ditt liv!

 

Trøsteklem