Keisersnittet mitt er overstått!! :) (langt innlegg)

[ChellBell - har født!]

Forrige fredag 10.10.08, én uke siden i dag, kom lille Filippa til verden med planlagt keisersnitt!

 

Det gikk veldig veldig bra. Jeg gruet meg ganske mye fordi jeg ikke har hatt ks før og visste vel ikke helt hva jeg gikk til, men jeg hadde verdens mest hyggelige og rolige mennesker rundt meg - hele 8 stk og så pappan i tillegg! Man er helt klart i trygge hender under et planlagt keisersnitt!

 

For dere som skal ha ks og ikke har gjort det før så kan jeg fortelle litt hvordan jeg opplevde det og hva som skjedde - hvis det kan hjelpe

 

Jeg hadde lest mye om planlagt ks fra før for å forberede meg, men det var et par ting jeg ikke var klar over og som kunne kanskje ha vært godt å vite.

 

Det ene var hvordan rommet jeg skulle ta ks i, så ut. Det er veldig "operasjonsrom-aktig".. veldig "Akutten" med store lyskastere osv..

ALLE 8 menneskene har grønne hatter/luer, masker, klær og sko - og det kan være et litt skummelt syn...

 

Det andre som jeg ikke var forberedt på, og som freaket meg så til de grader ut at jeg gråt helt til babyen kom ut (hehe), var at sekundet jeg ble trillet inn på operasjonssalen begynte alle menneskene og preparere meg for operasjon. (Jeg trodde de skulle vente til samboeren min kom... skjønner ikke hvorfor jeg tenkte det men...)

På dette tidspunktet kan ikke pappan være der ennå, så du ligger der mens alle de grønne stiller deg spørsmål, legger inn små "slanger" i hendene (samme som veneflon) , oksygenslange i nesen osv.....

Jeg var ikke redd, lei meg eller hadde vondt - jeg ble bare overrasket og overveldet over situasjonen så derfor gråt jeg.

 

Det var de to tingene som jeg ikke visste fra før av og som hadde vært greit å vite på forhånd )

 

 

Spinalbedøvelsen var helt ok å få. En smule ubehagelig, men ikke noe verre. Du må sitte og skyte rygg når du får den. Pappan kan ikke være der når det skjer (vet ikke helt hvorfor) men snille legene holdt rundt meg og var veldig trøstende og trygge

Bedøvelsen begynte å virke umiddelbart ved at bena ble veldig varme (ikke vondt varme) og så videre opp til magen.

 

Rett etterpå ringte de og sa at sambo kunne få komme inn. Phew! Det var godt

 

Jeg fikk et blodtrykksfall av spinalbedøvelsen, noe veldig mange får og det freaket meg litt ut (selv om jeg visste det fra før av kunne skje..). Det som skjer da er at hjertet begynner å slå SUPERFORT og man hyperventilerer. Når man hyperventilerer så besvimer man til slutt - så jeg fikk alle "symptomene" for det: ble svimmel, kvalm, ør, nummen og "prikkete" i ansiktet (samme følelse som når armen el. begynner å sovne) og småkramper i hendene. Det høres ille ut, men det var ikke så ille og det varte heller ikke lenge.

Greien er at man er koblet opp til så mange maskiner så alle legene så at jeg var på vei til å få et blodtrykksfall før jeg noen sinne følte noe, så de ga meg en "anti-blodtrykksfall sprøyte" som fikk opp blodtrykket ganske kjapt.

 

Plutselig bøyer en av legene seg ned og hvisker til meg "om 10 minutter er hun her!" Jeg som ikke visste at de hadde begynt med operasjonen en gang!

Sekundet før de tar ut bebisen så pleier legen(e) og legge seg oppå magen din for å dytte bebisen ut så de kommer ut fort. Man kjenner ingenting av det, men man merker at kroppen beveger seg og at noe skjer der foran det grønne kledet. Og vips var hun ute og gråt med en gang! )

 

Jordmor tok henne rett til oss så vi kunne se henne og så ble hun tatt bort til et lite rom (i operasjonssalen) der hun ble tørket og de sugde ut vann fra lungene. Det tok bare et par minutter og så fikk jeg ha henne ganske lenge på brystet. Med "gangske lenge" så mener jeg rundt 10-15 minutter.

 

Der etter gikk pappan og bebisen ned til fødeavdelingen der hun ble veid, målt og kunne ligge på brystet til pappan inntil telefonen fra overvåkningsavdelingen kom og de kunne komme opp til meg. Jeg ba dem ringe ned og få dem opp med en gang jeg ble trillet til overvåkningen så de kom opp veldig fort )

 

Du føler deg groggy, veldig sliten og ør etter keisersnittet, men ikke sløv (i hvertfall ikke jeg.) Så du får med deg alt og kan bare nyte synet av bebisen din

Allerede dagen etter kom jeg meg i dusjen - med mye smertestillende vel å merke! 2 dager etter var jeg oppe og gikk i gangene og fjerde dagen dro jeg hjem. Hadde jeg ikke fått romkamerat den fjerde dagen så hadde jeg nok blitt liggende de 5 dagene som er vanlig, men det var ok å komme hjem også.

 

Et par dager etter fødselen fikk jeg som de fleste andre kvinner som akkurat har født, skikkelig barseltårer. Jeg lå på rommet og gråt i 2 dager uten stopp tror jeg Du er ikke lei deg, men tårene bare renner, renner og renner... Jordmor forklarte at det var bare all spenningen i kroppen som har bygget seg opp før keisersnittet som endelig slipper taket og da skjer det. Beste rådet for det er å GRÅTE! Få det ut og ikke tro du er alene om å føle det sånn. Det går over! ) Jeg ville IKKE hjem fra sykehuset og ringte samboeren min og sa at jeg hadde ingen planer om å komme hjem... haha. Lett å le nå som ting er mye bedre, men der og da var jeg livredd tanken på å reise hjem med dette lille nurket og ikke ha mange trygge mennesker rundt meg som kan alt om baby.

 

Det var min laaaange fødselshistorie!

Jeg ville skrive den så lang fordi jeg håper det kan gi litt trygghet til andre som skal ta keisersnitt og som sitter med mange spørsmål.

 

Alt i alt, det var en veldig veldig positiv opplevelse! Neste gang blir det keisersnitt igjen og da kommer jeg til å være mye mer trygg.

 

Lykke til alle sammen!! )

 

 

 

 

[spent3]

Så fint et innlegg!!! Gratulerer masse som mamma:-)

Syns det er veldig fint at du skriver dette for oss som snart skal i ilden, spesielt om det som ikke er like behagelig, for det er gjerne det vi vil være forberedt på!

Tusen hjertelig takk til deg:-)

Kos deg masse med babyen din!

[pepperrota]

gratulerer så mye...Fint å lese dette;-))

Jeg skal ha planlagt keisersnitt i starten av februar,så nå vet jeg mere hva jeg går til....;-))

[Gjest]

gratulerer så mye med lille bebisen og tusen takk for kjempeflott innlegg!

godt å få høre at alt gikk så bra for deg!

håper jeg er like heldig, har ks om 10 dager og er kjempespent!

[ChellBell - har født!]

Takk for gratulasjoner )

[Anonym bruker]

Litt spesielt at du ble overrasket over at det skjedde på en operasjonsstue....

Det er jo et stort inngrep - trodde du de opererte på en fødestue kanskje?

[Anonym bruker]

det innlegget her likte jeg ser litt mer åssen det er..

gosj.. håper det går fint får meg å

[ChellBell - har født!]

Bare en liten kommentar til anonym som ikke skjønte hvorfor jeg var overrasket over operasjonssalen.

 

Jeg trodde stedet jeg skulle ta keisersnitt var litt mer som et vanlig "føderom" med bare litt ekstra utstyr. Kanskje litt naivt å tro, men det var i hvertfall det jeg hadde forestilt meg. Operasjonssalen jeg tok keisersnitt ved var langt forbi det og enda litt til, så jeg ble litt paff!

[Gjest]

Chebell jeg lurer på (typisk jentespørsmål! hva du hadde på deg ved hjemreise?

 

lurer på hva jeg skal pakke med meg, er det litt for optimistisk å pakke med en av gravidbuksene mine (dongeri fra hm) eller bør jeg heller satse på joggebukse/kosebukse?

[ChellBell - har født!]

Jeg hadde på meg sorte mammajeans fra HM. Og det var IKKE godt! Sømmen i buksen ender akkurat på såret - og det gjør egentlig alle mammabuksene mine. Sekundet jeg kom hjem så var det rett i kosebuksen og den går jeg i enda.

Så jeg hadde helt klart tatt på meg kosebukse!

 

 

[Anonym bruker]

Gratulerer med pia - og med en fin keisersnittopplevelse! Jeg kjente mye igjen fra mitt keisersnitt, men hadde dessverre ikke en like fin opplevelse som deg.

 

Jeg tror det er veldig greit at du beskriver operasjonssalen for mange som er innom her, for jeg tror at mange - i likhet med deg - tror at et keisersnitt er en "operasjon light". Det er det absolutt ikke. Det er en grunn til at du hadde åtte mennesker tilstede - det sier litt om apparatet som er nødvendig.

 

Det var veldig hyggelig å lese at du fikk ha pia sammen med deg en god stund. Jeg fikk bare et glimt av babyen, og siden de ikke fikk ned blodtrykket mitt etter operasjonen - så gikk det timer før jeg ha skikkelig kontakt med babyen. Det var veldig, veldig sårt for meg som var førstegangsfødende.

 

Lykke til videre fremover! :-)

[Alvedon]

Hei:)

 

Hvordan var det når du lå på avdelingen dagene etter inngrepet, kunne du ta deg av babyen din noe selv eller var du helt satt ut av smertene? Kom pleierne med henne og hjalp med å legge til brystet? Kunne du amme henne selv om du fikk smertestillende? Var du i form til å ta deg av henne selv når du kom hjem, eller trenger/trengte du mye hjelp til å komme gjennom dagen. Mange spørsmål her, altså

Tusen takk for et informativt og fint innlegg:)

[Alvedon]

hehe, glemte å spørre om en ting: hadde du mye luftsmerter i tarmene/overkroppen etter keisersnittet? (jeg har hørt at det er noen som får en det)

 

Takk igjen:)

[Anonym bruker]

Jeg vil påstå du har rett når du sier at det kanskje var litt naivt ja :-)

Et KS er en stor operasjon - mye større enn en blindtarmsoperasjon f.eks. Litt merkelig at det av mange oppfattes som en bagatell.

Det burde være en selvfølge å skjønne at det foregår på en skikkelig operasjonssal på linje med alle andre operasjoner der de spretter opp hele magen.

[ChellBell - har født!]

Hei Alvedon,

Dagen etter inngrepet klarte jeg etter mange tårer å komme meg opp av sengen og inn i dusjen der jeg sto i 2 minutter før jeg måtte legge meg ned igjen! Det var vondt, men det er ganske viktig å komme seg opp og gå så fort som mulig pga blodproppfaren (selv om du får daglige sprøyter i 5 dager for dette) og luftsmertene spesielt.

Jeg hadde to pleiere der som hjalp meg, så man får mye hjelp.

 

Dagen etter ks klarte jeg ikke å stelle babyen selv. Smertene er ikke så ille når du ligger der i sengen, men det er når du skal snu deg i sengen eller prøve å reise deg opp du kjenner du har hatt en operasjon. Du er også rimelig svimmel og slapp de første par dagene.

 

Du får heller ikke lov til å løfte babyen selv til deg fra lille boksen de ligger i på noen dager, så ringeklokken gikk ganske ofte fra mitt rom gjennom hele døgnet

 

Jeg ammet ikke, men de andre på avdelingen som hadde hatt ks fikk hjelp med amming fra dag 1. Pleierne er jo sååå tolmodige og snille

Det går fint an å amme selv om du får smertestillende for de gir bare smertestillende som ikke går over i melken og kan gjøre bebisen døsig.

 

Jeg dro hjem på dag 4 og har trengt hjelp på natten blant annet med å få løftet bebisen til meg for nattmat og stell. Det er løftene som er vanskelig når du kommer hjem for da må du bruke magemusklene. Komme deg opp av sofaen og sånn De første 6 ukene skal vi jo ikke løfte mer enn babyen så hjelp er godt å ha i den tiden!

Dag 6 gikk vi en tur i butikken og handlet mat og det var mer enn nok for meg. Kjente det godt ja!

Nå er det 11 dager siden jeg hadde ks og jeg kan gå litt turer ute med vognen (kan bare ikke dytte vognen oppover i bakker ennå). Såret gjør litt vondt ennå, men jeg kan løfte babyen opp selv og føler meg myyye bedre i formen! Må fremdeles gå i mammaklærne og underbukser som ikke presser på såret. ;P

 

Jeg hadde ikke så veldig mye luftsmerter, men de var ille nok til at jeg måtte skru opp dosen med smertestillende. Varte i ca. 2 dager. En venninne av meg som hadde ks to uker før meg var ikke forberedt på at man kunne få luftsmerter og hun fikk masse og de var vondere enn ks-såret hennes! Så opp og gå så fort som mulig er rådet for det!

 

Håper det ga deg svar på det du lurte på! )

Lykke til!