Vi mistet våre 2 etterlengtede 12. oktober- del 2

[Håper på nytt 34]

Morgen etter ble det foretatt en UL som viste høy infeksjon samt at jeg hadde jobbet meg til en 10 cm åpning. Vi visste nå at ingen av livene sto til å redde og nå var plutselig fokus på å få de ut.

 

Vår kjære lille Mads ble født levende kl 9.30 og ble lagt på mammas bryst for et tøft farvel. Han var 28 cm og 640 gram. Han så ut som en sterk liten kar, med kraftige never og skuldre. Men det var så altfor, altfor tidlig. Han levde ca en time etter fødsel.

 

Så var det igjen videre fokus på å få ut vår lille Frida. Nå var dog åpningen redusert fra 3 til 10 cm og jeg måtte settes på drypp. Dessuten måtte de inn og ta vannet hennes. Det gikk ca 4 nye timer før hun var endelig ute. Lille jenta vår hadde fått seg en tøff medfart og var allerede død da hun ble født. Hun var 32 cm og 550 gram, så lang og tynn sammenliknet med sin bror. Han trolig lik pappan sin og hun trolig lik mamman sin.

 

Selve dagen med fødsel var helt surrealistisk. Jeg tror aldri jeg har følt meg så mentalt og fysisk sterk. Og etter endt tvillingfødsel, med så forferdelig utfall, følte vi en enorm lettelse. Barna våre hadde fått fred! Vi hadde fått såpass godt med tid i forkant, og følte at det ikke var andre alternativ enn at det endte som det gjorde. Men etter denne dagen har det kun vært sorg og savn. Vi er så lei oss og så tomme. Alle forventningene og gledene som aldri skal bli noe av. De flotte barna våre som vi aldri skal få gi vår ubegrensede omsorg til. De små barneføttene som vi ikke skal få høre komme tassende. Skjønner ikke hvordan vi skal komme oss igjennom tiden som venter, men vi må vel bare ta tiden til hjelp.

 

I morgen skal vi se kjære Frida og Mads for siste gang og tirsdag blir det en liten intim begravelse.

 

I avisen setter vi følgende minneord:

 

" Våre to etterlengtede små Frida og Mads får ikke være med oss på reisen videre i livet. Allerede høyt elsket av mamma og pappa"

 

Har forsøkt og sammenfatte en siste hilsning til barna våre som vi aldri fikk muligheten til å bli kjent med:

 

"Kjære lille jenta vår Frida og kjære lille gutten vår Mads. Vi har telt dager, vi har snakket om hvordan dere skulle bli verdens bestevenner helt fra første dag- som erteris. Vi har sett dere for oss i så mange stadier av livet allerede, sammen med mamma og pappa, oss 4 med både gleder og sorger.

 

Vi har snakket om de små barneføttene som kommer småløpende over tunet, og dere skulle være med pappa i traktor, fotballkamp i England og på mammas fang og på artige turer, små som store.

 

Vi gledet oss så fantastisk mye til å følge dere begge gjennom alle livets utfordringer og gleder. Det å sitte sammen med dere i intime stunder, å lese og leke, og få være med dere på lekselesing og skolegang.

 

Dere har vært så enormt etterlengtet og elsket, og vi har så mye kjærlighet og omsorg å gi. Nå ble dere brutalt revet fra oss, og får ikke være med oss på reisen videre i livet.

 

Vi vil aldri glemme dere og vi har dere gjemt i hjertene våre. Ta godt vare på hverandre."

 

 

[Gjest]

Så ufattelig trist.... Har svart deg på Prematur, men send gjerne pm til meg,kjenner meg så altfor godt igjen i situasjonen..........

[Mistet den ene + feb 2010 baby]

Veldig trist å lese om tvillingene dine som ikke fikk vokse opp å bli stor. Jeg har også tvillinger, men bare en av de er hos oss nå. Lille Frida fikk ikke muligheten til å vokse opp.

 

Jeg kan på det varmeste anbefale www.englesiden.com. Det er en side for oss som har mistet våre små. Der har jeg funnet støtte og forståelse som man ikke alltid møter i dagliglivet.

 

Sender en stor og varm klem til deg og mannen din.

[Anonym bruker]

Jeg føler virkelig med dere! Godt du og kjæresten har kommet hverandre nærmare, og kanskje finner ny styrke i hverandre. Og sammen kan føle på kjærligheten dere har for deres to etterlengtede barn.

 

Jeg mistet selv en gutt for akkurat en måned siden i dag. Jeg var 22 uker på vei.

 

Varme tanker til dere.

 

 

[Anonym bruker]

Sitter her og kjenner tårene trille nedover ansiktet... Greidde nesten ikkje lese siste delen... Så ufattelig trist... Føler med dere!!

Er nybakt tvillingmamma, kan ikkje innbille meg kva eg hadde gjort om nåke sånt hadde skjedd oss... Ta vare på kvarandre!

 

Varme tanker til dere...

[Alle gode ting er 3:)]

Historien din er så sterk og gripende at nå triller tårene her. Føler med dere! Er så ufattelig trist når slikt skjer.. Ønsker dere all støtte og dere har min dypeste medfølelse. Lykke til videre

[gullskatt]

Vi mistet tvillingene våre i uke 24, i mars i år. Og jeg vet så altfor godt hva dere går i gjennom!!!! Dere har min fulle sympati, og hjertet mitt gråter for dere. Det blir faktisk bedre med tiden, men savnet etter barna vil alltid være der. Nå er det noen mnd siden vi mistet, men de er i mine tanker konstant........ Vær obs på at dere kan sørge på forskjellige måter, og vær flinke til å prate sammen. Hvis ikke er det fort gjort å skli i fra hverandre. Hverdagen kommer, om man vil eller ei..... Sender gode tanker og varme klemmer til dere begge to...

[Tobarnsmammaen]

Så utrolig trist å høre at dere mistet deres to etterlengtede barn. Verden er fryktelig urettferdig! Jeg har selv opplevd å miste en datter, i uke 26 i april i år, så jeg vet litt hva dere går gjennom. Føler virkelig med dere. Veien dere har foran dere er lang og vanskelig. Signerer gullskatt foran her som sier at dere må være obs på å prate sammen. Husk også at kvinner og menn sørger forskjellig. Det er viktig å være klar over det og respektere det, hvis ikke kan man risikere å skli fra hverandre. Jeg tenker på dere stadig vekk! Mange gode klemmer fra meg.