hva skal jeg gjøre...

[Anonym bruker]

jeg og kjæresten gjorde det slutt for et par mnd siden ca,han sliter mye med seg selv pga angst,manisk deppresiv,og klarer ikke styre seg og sier ting før han tenker.. så han oppførte seg så barnslig over en periode med sinneutbrudd og negativitet så jeg orka ikke mer.. i begynnelsen ville han at jeg skulle ta abort,skrive far ukjent,håpa at jeg døde osv,lista er lang! men han skifter nå mening hele tiden,noen ganger er han snill og sier han gleder seg til babyen kommer,og at han har skjerpet seg og ordnet opp i alt som har plaget han,men når jeg ikke blir blid på han når han mener jeg skal det,så begynner kjeften hans igjen...det er som å snakke med en 10 åring.. jeg har bedt han om å la meg være i fred en stund,slik at jeg kan få alt på avstand,prøve å ikke være så skuffet og sint på han, men han klarer ikke respektere det.. går noen dager så maser han igjen..han syns liksom det er mest synd på han,at han har det fælt, han virker veldig egoistisk for han nevner det hele tiden...

vet liksom ikke hva jeg skal gjøre,jeg klarer ikke glede meg over graviditeten for alt jeg ser er bare en fremtid med en barnslig barnefar og masse krangling..tenker til tider at jeg ikke vil detta,at jeg ikke vil ha denna ungen med han,og da får jeg så utrolig dårlig samvittighet ovenfor ungen,vet jo selvfølgelig at jeg kommer til å elske den over alt på jord,men er så slitsomt med sånne tanker.. jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre... jeg vil jo at ungen skal få ha kontakt med faren,og familien hans(som er veldig trivelige).vurderer og ikke ha noe kontakt med han før fødselen,for jeg orker ikke gå å føle meg så elendig og tenke negativt på fremtiden,men vet ikke.... noen som har noen trøstende ord?

[Anonym bruker]

hei.....

jeg har en venn som er manisk depprisiv.....jeg vet ikke hvordan du har det,men skjønner det ikke er enkelt.

var dere sammens lenge?

tror det beste å holde avstand imens du er gravid....er ikke bra for deg eller den lille inni at du er bekymert og irritert.

har/hadde selv en barnefar som gikk meg på nervene,men jeg har ikke kontakt med han lengere. og jeg har det mye bedre. Nå. for han lovete meg så mye ,men det skjedde så lite og da går man å venter og irriterer seg over at ingen ting skjer(har ingen forventinger til han nå) sparere mye energi på å ha det sånn.

selv om jeg skulle ønske ting var annerledes,så må jeg bare gjøre det beste ut av situasjonen.

hvor langt er du på vei da?

 

 

[Anonym bruker]

vi hadde bare vært sammen litt over et halvt år.. er 18 uker på vei nå! ja jeg tror minimal kontakt er det beste,kjenner jeg er bedre når vi ikke har kontakt,og det knyter seg i magen så fort jeg får en melding eller tlf ringer... skal ikke være lett det her... vant til å være blid og positiv det meste av tiden jeg,så dette er slitsomt!

[Anonym bruker]

det er kjempe vanskelig....

.for noen dagen siden ringte bf. meg og skulle komme innom med noe. han dukket ikke opp før dagen etter...da synes jeg han kan sende en sms elr ringe å si det.....for jeg blir så irritert av å gå å vente på han(det ligger litt følelser i bilde å). så jeg bygger opp en spenning i kroppen,når jeg tror han kommer og blir jo så skuffa når han ikke dukker opp:(

men han tenker ikke sånn som meg.

har du vært på ul,da:)? var han med elr skal han bli med?

vi er jo også veldig hormonell så det er ikke lett å være bild og positiv da,spesielt når ting rundt ikke er sånn man ønsker.

jeg er 32 uker på vei....og ser frem til å føde. har ikke hatt så greit svangerskap.

så får jeg bare håpe at bf faren er der for barne sitt. forventer ingen ting,men det hadde vært fint.

jeg pushet han litt til å starte med,men tror ikke det er så lurt. kan ha motsatt effekt.

la han ta kontakt med deg. god helg.

[Anonym bruker]

mannfolk er egoister,de tenker som regel bare på seg selv.. føler med deg,uvisshet er det værste som fins..man blir så utrolig skuffet når noen man er glad i sårer,tror ikke de er klar over hvor mye..

min bf sier han skal delta,at han skal være der for ungen,og det håper jeg jo at han kommer til å være også,problemet er at han maser sånn på meg,respekterer ingen ting av det jeg sier og tenker som en unge selv.. jeg er sinna på han for all dritten han har stelt i stand,og hadde det ikke vært for at det er en unge i bildet så hadde jeg ikke snakka mer med han,men pga ungen er jeg villig til å prøve,med litt tid vil sinnet og skuffelsen avta,og vi kan snakke ordentlig sammen igjen,men vanskelig når han bare fortsetter og mase og prate dritt..

vi var på en tidlig ul da vi fortsatt var sammen,og han skal være med på ordinære ul også,sammen med hans mor og min mor.

hormoner gjør alt værre.. hehe...man er jo mer sårbar så alt går så tungt innpå en..

og om din bf ikke vil delta,så er det hans tap.. selv om det er veldig sårt for deg.. nei,vi får være sterke og tenke på oss selv og de små bebisene våre=) så får mannfolk være mannfolk! du får ha en god helg du også=)

[Anonym bruker]

en liten rettelse,så ingen misforstår meg og blir sure,mener ikke at alle mannfolk er egoister selvfølgelig,men våre er hvertfall det=)