Amming er vanskelig!

[Anonym bruker]

Amming er vanskelig!

 

I vårt samfunn er amming blitt veldg viktig. "Alle" skal amme barnet sitt og man tar det som et personlig nederlag om man ikke får det til. Før var mor innlagt 1 uke etter fødsel og ammingen var vel etablert. Nå er det sykehus som tilbyr besøk hjemme om mor og barn drar fra sykehuset før det har gått 24 timer!

 

De aller fleste har dermed kommet hjem før de har fått melk og står der gangske alene når babyen gråter og melken ikke har kommet. De står der ganske alene også når melken kommer, brystene blir steinharde og babyen ikke får tak. Og når brystene blir så såre at blod og tårer renner.

 

Hvis man ønsker å få til ammingen,

 

- bør man vente med å gi mme. Babyen fødes med en mage på størrelse med en valnøtt. Gir man mme før melkeproduksjonen har kommet i gang øker magestørrelsen og babyen blir mer sulten - det ender ofte opp med at babyen før mer mme og mors bryst blir ikke stimulert så mye som det skal.

 

- bør man ikke gi flaske før amming er etablert, da kan babyen bli sugeforvirret og i verste fall nekte å ta brystet ettersom det er lettere å spise fra flaske

 

- Hvis man skal gi flaske fordi man har lite melk bør man amme annenhvert måltig og gi flaske de andre (og gjerne pumpe seg også). Ammer man først og gir flaske etterpå kan de små kosesutte på mamma mens de venter på flasken. Melkeproduksjonen vil da gå ned om mme vil gradvis ta helt over

 

- mange babyer sover mye i starten - spesielt de med litt gulsot. Sover babyen mye bør den vekkes for å få mat - gjerne hver 2-3 time (også om natten)

 

- mange babyer henger fast i puppen den første tiden. Dette er vanlig og betyr ikke at man må gi tillegg. Dette vil øke produksjonen av melk. Rådfør deg med HS om du bør starte med tillegg - om babyen trenger tillegg ser man på vektoppgangen.

 

- babyer sover ofte lenger med mme, dette fordi mme er vanskeligere å fordøye for små mager. Babyer fordøyer mm raskt fordi det er lett fordøyelig og bra for magen. Babyen bør derfor få mm på natten om det våkner.

 

- Amming på natten øker melkeproduksjonen mer enn amming på dagtid

 

- Går det mer enn 6 timer mellom måltidene, vil man få igjen mensen

 

- De aller fleste blir sår - veldig sår! Ammeskjold kan brukes som en avlastning, men bør brukes med forsikitghet da barnet kan bli sugeforvirret.

 

- Bit tennene sammen - de fleste blir bedre etter noen måneder og etter det vil ammingen mest sannsynlig være smertefri (om den lille ikke biter da)

 

- Hvis den lille setter tennene i brystet - dra babyen til deg. Da må babyen slippe taket for å få puste. Drar du babyen bort vil det bare gjøre mye vondere.

 

Amming de første månedene er vanskelig og for de fleste smertefullt og slitsomt! Så vil det for de fleste løsne, men man må holde ut de første månedene om man ønsker å amme.

 

Får man ikke til ammingen er det ikke et nederlag å gi flaske. Amming er veldig vanskelig - spesielt når det er første gang for både mor og barn og man ikke får noe videre hjelp på barsel. Dessuten er det mange som ikke kan amme - barnet får det ikke til, er sugesvakt, mor går på medisiner, melkeproduksjonen kommer ikke ordentlig i gang...

 

Det er mange grunner. Med det ammepresset som er i Norge har nok de fleste satt seg godt inn i valget mellom mm og mme (og ofte har de ikke noe valg). For mange er det sårt å ikke få til ammingen og de trenger virkelig vår støtte!

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

Flott innlegg. Hvem hadde vel trodd at amming kunne slite sånn på en nybakt mor, og spesielt når det ikke fungerer. Slet selv i starten og gråt bøtter og spann pga det. De to første ukene ble jeg nesten deppa når jeg tenkte på mating og grudde meg til hun skulle spise. Men så løsnet det og ammingen forløper (stort sett) uten problemer.

 

Og til dere som av en eller annen grunn ikke ammer - kos dere med babyen og vit at dere er fantastiske mødre! Alle vil det beste for barnet sitt, og i noen tilfeller er det å gi mme.

[Anonym bruker]

Her var det ikke meningen at vi skulle få til ammingen, han ble tvunget/presset på puppen fordi han hadde tungen oppi ganen når han skulle prøve å die, sykehuset ga gutten flaske, og melken min kom ikke før dag 3, så min vakre gutt bestemte seg nok for at flaske var det beste, han ville aldri ta riktig tak, og etter 7 uker ga jeg meg, da hadde jeg fortsatt ikke fått koblet ham til alene. Men ennå etter 8 mnd føler jeg med innimellom deppa og trist for at ikke vi fikk til ammingen. Det blir nok mitt eneste barn, og det var liksom min sjanse. Synes det er trist å tenke på at som kvinne fikk jeg ikke muligheten til å gjøre det vi er skapt til. Men vet at gutten min blir like fin på mme.

[Anonym bruker]

jeg er veldig for å amme barna. men så skal det sies at jeg har to barn som begge har elsket puppen da. fått riktig teknikk fra første stund så melken har kommet første døgnet...

 

men selv om jeg mener at det er det beste for barnet å bli ammet, så syns jeg selv at "mamming" er bedre enn amming.. om man styrer stresser osv har vondt osv så syns jeg det er mye bedre å drite i ammingen., jeg sa akkurat det til en på barselgruppen for hun styrte sånn på med ammingen. hun startet med å gi litt erstatning og hun sier alt er MYE bedre. barnet går plutselig MASSE opp i vekt...