Tror jeg ender opp som alenemor igjen jeg. .

[angels4]

Jeg er en av de "heldige" (spørs hvilken side man ser det fra) som tydeligvis er veldig fruktbar. Blitt gravid med p-pillen. Er ca 9 uker på vei nå.Vi fikk oss litt av et sjokk. Jeg har vært gift før og det har han også. Jeg er 34 år og har tre fra før. Han er 37 og har to fra før. Vi er glade i barn, men flere var ikke akk det første vi hadde i tankene.

 

Vi har vært sammen snart i to år, og har hatt det kjempefint. eneste er at vi bor i hver vår by og i hvert vårt hus.Ca 20 min å kjøre. Synes det var greit sånn enn så lenge, for vi klarte ikke bli enige i hvor vi skulle bo.

Han har nr 1 fra tirs-man annenhver uke og nr 2 vanlig samvær. Annenhver helg og en dag i uka. Jeg har mine hele tiden bortsett fra annenhver helg.

 

Han har virket så støttende helt til nå. Flyttediskusjonen kom jo opp igjen nå, følte vi måtte finne en løsning nå. Jeg mente det i utgangspunktet var han som burde flyttet fordi barna hans ikke bor hos han. også så mine slapp å bytte skole og miste vennene sine. Men så viste det seg at hvis han flyttet kom han ikke til å få ha barna like mye. Hvertfall ikke eldste. snakket med xn selv, så vet det.

Han var helt knust, og etter nøye overveielse og prat med mine barn, pluss masse fine ord fra han og overbevisning, ble vi enige om å flytte for hans skyld. Var og så på hus og ny skole og alt. . Så fikk jeg en litt dårlig følelse, for handlingene hans stemte ikke med ordene. Trengte svar på ett sp før vi gikk igang med å selge husene våre. . Jeg spurte han: Hvis situasjonen hadde vært omvendt, hadde du gjort det samme for min skyld? Fikk sjokk av svaret. Nei, han hadde ikke gjort det. Alt bare gikk i grus for meg. . Sa jeg ikke kunne gjennomføre det da. Ba han gå i tenkeboksen og granske følelsene sine. . skulle jeg aldri gjort. Nå har han trukket seg helt unna, virker helt kald og kynisk. Fra og angivelig være elsket øyensten, blir jeg skjøvet helt vekk. Og det virker ikke som om han bryr seg om at jeg er så lei meg en gang.Vil heller ikke komme å prate med meg. Er så kvalm om dagen og kaster opp. situasjonen hjelper ikke akkurat.

 

I utg.p sa jeg at jeg klarte meg selv, at vi ikke trengte flytte sammen bare pga babyen. Jeg ville at det skulle være mest for at vi ville bo sammen også. Han gjorde det han kunne for å overbevise meg, tok vekk all min følelsesmessige beskyttelse. . .

 

Og nå sitter jeg her alene og bare gråter og er helt knust. . Vet jeg kanskje burde vært glad for at hans sanne jeg kom frem nå før vi flyttet sammen, men akk nå angrer jeg for at jeg spurte så direkte. .

 

Noen som har noen oppmuntrende ord, så jeg klarer å komme igjnnom dette her alene?

[Gjest]

en stor trøste klem til deg.. jeg har også mistet min kjære nå tidlig i svangerskapet. kastet han ut i et hormonelt utbrudd, og siden har han holdt seg borte, så fra å være den han elsket og skulel dele resten av livet med er jeg nå blitt en som han ikke engang kan gi en avslutning til! jeg føler meg forrådt og skuffet, for han overtalte meg itl hele graviditeten og ville at jeg skulle selge så vi kunne leie noe større så vi kunne ha mer samvær med de han har fra før også-- så her sitter jeg midt i en salgsprosess, spyr dagen lang og bare er trist.. men det må snu snart, sorgen må gi seg. kan jo ikke tro at hodet mitt ikke skal skjønne at alt håp er ute etter 6 uker uten et ord om anger fra hans side.. så får ta tiden til hjelp og håpe han holder seg unna minst 6 uker til og at sårene da har grodd mer..

 

masse lykke til!!

[angels4]

Du får en stor trøsteklem tilbake:-) unner ikke noen andre å ha det sånn, desverre ser vi ut til å være mange. . Finnes det noen menn der ute som virkelig er den han gir seg ut for å være? Det har jeg enda tilgode å oppleve. . Det er så utrolig vondt å bli forlatt i en så sårbar situasjon som det man er i når man er gravid. Det gjør det veldig vanskelig å stole på noen i fremtiden. jeg trodde jeg virkelig kjente han etter to år som kjærester, men tydelig ikke. .

Vi får håpe de mennene våre kommer til fornuft etterhvert. Men det skal mye jobb til for han for å gjøre ting godt igjen etter dette. . Det man ikke dør av, blir man sterkere av har jeg hørt. Så vi klarer oss nok etterhvert. .

 

Masse lykke til til deg også *whiteLily*!