planlagt keisersnitt pga sykdom

[Expecting25]

hei..

jeg fikk beskjed på sykehuset (etter å ha blitt henvist til spesialist av jordmor) at jeg sterkt anbefales å ta keisersnitt pga komplikasjoner jeg har hatt ifm crohns sykdom.. det har ingenting med selve sykdommen å gjøre, men har pga dette fått fistler som selvfølgelig ligger akkurat der de helst ville klippet dersom jeg skulle få prøvd vaginal fødsel.. synes dette er fryktelig tungt, da jeg alltid har forestilt meg at jeg ville kunne gjennomføre en vaginal fødsel. og nå får jeg beskjed at dette sannsynligvis aldri kommer til å skje. fistlene har vært forsøkt operert bort uten hell. er det noen andre i samme situasjon? jeg hadde gledet meg til å "teste" ut kroppen min og min egen smertegrense ved en fødsel, og gruer meg oppriktig masse til keisersnittet.. det er nå rundt 6 uker igjen, har ikke fått eksakt dato. tankene svirrer rundt det som skal skje, men har heldigvis en samboer som er flink til å støtte!

[AnMar]

Skjønner det er trist for deg, men jeg tror det viktigste ved å få barn er å instille seg på at ting sjelden blir som man ønsker. En enormt fattig trøst, men det viktigste for dere alle må jo være babyens og din helse, slik at dere får det fint etter fødselen som familie.

 

Jeg grudde meg til første fødsel lenge, men ettersom det nærmet seg termin ble jeg jo som deg nysgjerrig på det hva det faktisk ville innebære å føde, og hvordan jeg kom til å takle det.

Kroppen min ville derimot ikke føde gutten min så det ble hastesnitt etter et veldig tregt fødselsforløp.

MAAANGE har spurt - også JM under fødselen - om jeg trodde jeg kom til å bli - eller ble - skuffet over at det kunne bli/ble ks. Men for min del var det bare en enorm trygghet rundt det å få ut babyen slik at det ikke gikk galt med livet hans, dernest mitt. Jeg hadde heller ingen store forventninger i forkant om å få barnet på brystet etter fødselen - jeg har aldri vært helt opptatt av at DÉT er det som knytter oss for livet, som jeg føler mange synes.

Jeg fikk se han da han var ute - blodig og skrikende - og tårene rant med en gang, gleden var enorm, og han og jeg levde! Han ble vasket, målt, veid og stelt litt med, så kom den nybakte pappaen inn med han og vi fikk "snuse" på hverandre.

Forsøk å fokusere på at et ks er det som skal til for dere slik at det ikke løper noen risiko man vet om på forhånd. Sånn sett synes jeg du er heldig som har noen i helsevesenet som passer på deg, se bare på hva andre her må gjennom (feks på Haukeland).

Planlagt ks er også tryggere (og roligere) enn et hastesnitt foretatt etter mange timers fødsel, noe du og ikke minst babyen vil nyte godt av. Jeg er sikker på at du kan få en fin fødselsopplevelse allikevel. De fleste som har deg som pasient da vil nok gjøre sitt for at du og pappaen skal oppleve det fint.

 

Ja - det finnes risiko ved planlagt også - men du er jo heldig og har jo en frisk baby på vei. Keisersnittet velges for at DU som mamma skal kunne ha det bra som nettopp det - mamma for resten av livet ditt!

 

Lykke til!

[Expecting25]

Hei,

og tusen takk for gode ord.. :-)

Jeg har tenkt mye over fordelene ved et planlagt keisersnitt, og det er jo mange! Jeg ser at mange har det så fryktelig mye verre, og sliter med angst uten at noen tar hensyn til det. Og jeg håper (og tror vel egentlig) at når det gjelder å sitte igjen med en opplevelse av å ha gått gjennom en fødsel, så ser og hører jeg andre si at de har minst like gode opplevelser ved ks som ved vaginal fødsel (for de som har fått oppleve begge deler vel og merke).

Å slippe risikoen for å måtte gjennomføre et haste-ks er noe jeg setter pris på, men det er godt å høre at du sitter igjen med en god opplevelse av det!

Lykke til videre med lillemann!