Gå til innhold

Litt nervøs nå.. blør og skal til Volvat kl 17:20..


Anbefalte innlegg

Begynte å blø litt i går, og fortsatte å blø gjennom natten og blør litt fortsatt. Det er ikke mye, men det er såpass at jeg blir nervøs. Har ikke spesiellt smerter, men det murrer litt i magen.

Fikk time på Volvat klokken 17:20 i dag, så da blir det vel min første UL der... Håper virkelig det er liv der inne.

Jeg har ikke hatt ømme bryster eller noe på noen uker, og heller ikke vært kvalm.. så det hjelper jo heller ikke akkurat på nervøsiteten nå..

 

Men, men.. får bare krysse fingrene og håpe at det er liv der inne..

 

Og regner ikke med typen rekker å være med, så jeg håper ikek de forteller meg kjønnet.. hvis de ser det da.

 

Lurer på om de forteller med hvilket kjønn det er hvis den er død...? Og vil jeg vite det? hmm...

Fortsetter under...

Ønsker deg lykke til!

Ca 25% har blødninger i 1. trimester uten at det ender i SA, så du får prøve å holde håpet oppe! Kjønnet kan man ikke se så tidlig, så det trenger du ikke å tenke på.. Krysser fingrene for deg!

Kjære deg... for en ekkel følelse. Har du ingen du kan ha hos deg imens? Skal krysse fingene for deg, går nok sikkert bra. Er jo vanlig med blødninger.. hvor langt er du på vei og har du tidligere i dette svangerskapet hatt noen blødninger?

 

Tvi-tvi - tenker på deg og lille i magen! Stor klem

Huff så ekkelt... jeg er i samme situasjon og skal til ultralyd på fredag. To dager er lenge til når man blør, men jeg fikk ikke før fordi jeg ikke har store smerter.

 

Masse lykke til! Håper alt står bra til. Ikke tenk på at lillebabyen din kanskje er død - det tar for mye krefter. Vi er nødt til å ta ting som de kommer nå, og kan ikke ta sorgene på forskudd.

 

Klem :-)

Annonse

Annonse

Det gikk desverre ikke så bra for meg. Ultralyden på Volvat viste at fosteret hadde dødd. Kan ha vært alt fra to dager til et par uker siden sa legen. Han tok ført ul utvendg, så innvendig - men det var ikke liv der inne desverre. Han ringte rett til sengeposten på kvinneklinikken på Ullevål og bestillte time for meg.

Jeg møtte opp på Ullevål klokken 9 i går. Noe vente tid, men når jeg kom inn gikk ting ganske raskt. Kjæresten min var med meg først inn til gynekologen, som enda en gang tok ul på meg. Han konstaterte det samme som han dagen før, og spurte om jeg hadde noe ønske om hvordan jeg ville gjøre dette. Jeg sa jeg ville ta en utskrapning og bli ferdig med det med en gang... det å gå med det døde inni meg noe lenger var for meg ikke aktuellt.

Jeg fikk 3 piller jeg puttet oppi skjeden, så ble jeg og kjæresten tatt med opp i etasjene til en sykepleier som fortalte litt om hva jeg skulle gjennom. Hun het Ulla, var svensk og var veldig rolig og behagelig.

Jeg ble vist inn i seng nummer 1 på et stort "fellesrom" og fikk beskjed om å ta på meg en sykehustrøye. Fikk et par blader å lese på samt 3 paracet/1 annen pille som skulle svelges med et halvt glass vann.

Fikk akkurat bladd gjennom et av bladene før anestesilegen kom og satte inn en kanyle i armen min.

Når det var min tur gav de meg en dose beroligende inn i kanyelen, og jeg husker at jeg så skurrete i noen sekunder, så husker jeg ikke mer - før jeg våknet av at en sykepleier vekte meg og sa alt var over.. og at kjæresten min var ute på gangen og ventet og lurte på hvordan jeg hadde det. Husker sånn nesten at jeg sa jeg hadde litt vondt i magen og at jeg var trøtt.

Våknet igjen etter ca 30 min, og spiste noen av de kjeksene de hadde lagt frem til meg og et glass saft.

Når jeg reiste meg opp i senga kom det en del blod, men dette var helt normalt sa de. Jeg fikk tisse, og kledde på meg forsiktig. jeg skalv en del, men det har jeg gjort etter å ha hatt narkose tidligere også. Sykepleierene ville jeg skulle legge meg ned og sove litt til og gav meg pledd, men jeg ville bare ut og møte kjæresten. De sa det var greit, og jeg fikk gå.

Før jeg dro snakket jeg med sykepleier Ulla igjen som fortalte meg litt om hvordan det kom til å være de neste dagene, hva jeg ikke skulle gjøre osv. Skrev også sykmelding for i går og i dag til meg.

Fikk beskjed om at jeg skulle ta paracet dersom jeg fikk smerter.

 

Vi dro hjem etterpå... og siden det har det vært tårer, tårer og tårer..

det er rart at et så lite liv, kan bety så mye. Jeg vet jeg burde tenke at det var et forster, og at det mest sannsynlig var noe galt med det.. og at det var bra at kroppen ryddet opp på egen hånd... men jeg syntes likevel det er fryktelig trist, og foster eller ikke.. for meg var det min lille baby. Jeg hadde gledet meg så mye, og når jeg på onsdag nådde uke 13 uten å ha hatt noen symptomer tror man jo at alt er ok der inne.. jeg er nå veldig glad for at jeg dro på Volvat og sjekket... at jeg ikke gikk enda lenger med det livløse inni meg.

 

Vi skal prøve igjen, men fikk anbefallt å vente en(helst to) mens før vi prøver igjen.

 

Nå er han på jobb, og jg ligger hjemme på sofaen og å skrive dette er det første utenom å tisse eller gråte jeg har klart å gjøre.. heldigvis er det en helg før jeg må på jobb igjen.

 

jeg krysser fingrene for alle dere andre her inne, og håper ingenav dere må gå gjennom det samme jeg har gjort. Anbefaller dere også å gå å ta en ul dersom dere er usikre. Jeg er i alle fall veldig glad jeg gjorde det, og hadde det vært liv der hadde det også vært verdt det slik at jeg kunne skappe helt av. Det kostet 1150,- på Volvat, og legen, som het Erik -et eller annet, var veldig flink, og forståelsesfull. Og at han fik meg inn på sykehuset morningen etter betydde også veldig mye for meg.

 

Lykke til alle sammen! Kos dere med graviditeten, og hvem vet.. kanskje jeg kommer inn og sier Hei igjen i denne terminklubben dersom jeg blir gravid igjen om noen mnd.

 

 

 

Så utrolig trist å høre, dette fortjener ingen!

 

Var gjennom det samme som deg i fjor, men valgte _desverre_ ikke utskrapning, men pille til hjemmebruk. Det var helt grusomt, og det var godt du valgte som du gjor!

 

Håper det går raskt med dere igjen, og at du kan melde deg inn i en av de andre terminklubbene for neste år!!

Uff, dette var veldig trist lesing.

 

Masse lykke til videre, å om noen mnd så sitter det nok ei spire igjen som klamrer seg fast og som utvilker seg til å bli verdens herligste lille baby.

Huffa!

Så utrolig trist å høre...

Tiden gjør det litt mindre vondt, men for nå så er det viktig at du pleier degselv.

Gleder meg til å se at du melder din ankomst på første tri igjen!

Ta godt vare på degselv...

Var trist lesing dette her at det ikke gikk bra. Har vært inne å sjekka flere ganger etter det første innlegget ditt så var litt bekymret da jeg ikke hørte noe. En trøst i gleden er jo at kroppen selv tar tak når ting ikke er som det iburde være, og det er jo tross det tragiske veldig bra. Skal krysse fingrene for at dere snart blir gravide igjen. Håper du gir lyd fra deg her inne da.

 

Masse lykke til videre.

Huff...trist, tårene bare triller her når jeg leser om åssen det er med deg... Vanskelig å si noe riktig i en sånn situasjon, så ønsker dere begge to bare lykke til med å bli gravide igjen snart :-))

 

Ta godt vare på hverandre i helgen!

Snufs... tårene triller og det svir i brystet. HUff, så kjipt... Føler sånn med deg/dere... finner ikke ord, annet enn jeg vet hva du går gjennom. Akkurat samme historien skjedde meg i fjor, og da var jeg i 13. uke. Fosteret hadde nok vært dødt en uke eller to. Det var så vondt og leit, men trøsten er at det går over... Tenk at dere vet at dere kan bli gravide! Snart sitter det en liten spire der igjen: )

 

Masse lykke til på nye eventyr... hold oss oppdatert på hva som skjer det hadde vært koselig. KleM.

Tusen takk for deres søte ord alle sammen!

 

Dagene har gått, og jeg gikk sykmelding av fastlegen ut denne uken også. Jeg hadde nok klart å dra på jobb, og kanskje komme rjeg til å dra i løpet avuken også - bare for å få tankene over på noe annet.

Men prøver å være flink og gjøre ting hjemme i hvertfall, så nå e rkjøleskap, bad, skaper og alt ryddet og vasket fra topp til tå hehe... det trengtes jo det også. Jeg må ta det litt med ro da, for jeg har begynt å få litt smerter i magen nå, og etter et par dager uten blødninger, begynte det igjen i går.

 

Merket når jeg var gravid at jeg la merke til hver eneste barnevogn som passerte, gravide damer poppet opp "overalt" og jeg kjente jeg gledet meg mer og mer for hver gang jeg så en... Slik er det ennå. I tilegg har "alle" tv-seier jeg kommer innom et eller annet med graviditet å gjøre... mens jeg siter og skriver dette svippa jeg kanaler og kom innom postman pat av alle ting... og gjett hva.. han er barnevakt for en liten tass han også hahaha... Ja, ja..sånn kommer det vel til å være en stund fremover. Og hjelper kanskje ikke at Barcelona-drakta og nikeskoene typen kom hjem med på begynnelsen ligger fremme enda heller... I tilegg har har vi "navne-lista" hengende på veggen enda, med alle de fine navnene vi kunne tenke oss.. Får meg liksom ikke til å fjerne det enda., men jeg får gjøre det NÅ... haha, merker hvor patetisk jeg er selv om dagen..jeg nå skjerpe meg:)

 

Igjen... akk for alle koselige ord, og masse masse lykke til alle sammen! Jeg kommer innom her og følger med på dere meg gjevne mellomrom:)

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...