altfor tidlig

[hanne_mor]

jenta vår vilde kom til verden morgenen den 11 oktober. hun veide 670 g og var 24 uker. det var en dramatisk fødsel etter at vi hadde blitt fløyet i luftambulanse fra tønsberg til rikshospitalet i oslo.

fryktelig vondt.

jeg hadde gledet meg til en datter. mitt andre barn på under et år. hun skulle få det så godt, og vokse opp jenta mi.

men desverre ville ikke kroppen hennes noe mer og hun døde etter noen altfor korte timer i respirator og kuvøse.

det gjør så ufattelig vondt.

er det noen søm har gjennomgått det samme å kan hjelpe meg til å stege videre fra dette?

sitter å planlegger begravelse og lever i en boble.

samboeren min begraver seg i jobb og plikter og jeg føler vi ikke holder sammen. jeg orker ikke miste han også.

hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har skrevet innleget om lillegutten vår som bare døde i magen min i uke 22. Han ble født for nøyaktig 4 uker siden, kl 09.03 om morgenen. Han var 360 gr.Vi vet ikke enda hvorfor han bare døde. Ordinær ultralyd viste en frisk og livlig gutt. Plutselig en fredag ettermiddag sparket han hardt i fra seg, og etter det var det egentlig stille der inne. Jeg tror han døde da, når jeg tenker på det nå. Jeg gikk hele helgen og bekymret meg litt, men trodde jeg kjente små svake spark (tidligere hadde det kraftige spark som jeg kunne både seg og kjenne utpå magen)

Men jeg tenkte jo at han levde , det kunne jo ikke være så galt. Søndagen da jeg la meg var jeg urolig.

Mandags morgen var jeg sterkt bekymret og redd for gutten i magen min. Jeg fikk en ø-time hos fastlegen min. Han kunne ikke finne noe hjertelyd. Da bare visste jeg at han var død, men hadde jo et håp. Kjæresten min var med meg hele tiden og vi begge håpte jo at det ville finne noe annet på ultralyd. , Men dessverre. Han var død.

De satte fødselen igang på mandag ettermiddag og han ble født tirsdag morgen. Jeg har to friske og velskapte gutter fra før. og hadde heldigvis født normalt før. Jeg er glad for at jeg fikk føde han, men hadde dette vært første gang tror jeg kanskje det vill vært værre å måtte gjøre det. vet ikke...

 

Men det jeg lurer på er om ikke dere kan få hjelp av sosionom på sykehuset til å planlegge begravelsen til jenta deres? Vi fikk masse hjelp og støtte til dette, men kanskje det er forskjellig fra sykehus til sykehus.

 

Hvis du vil så kan du maile meg på [email protected]. Jeg vil gjerne prøve og hjelpe deg så godt jeg kan. Jeg føler at vi har litt samme erfaring.

 

Mine tanker går til deg.

[anna mathea]

Hei Hanne_mor!

Jeg føler så med deg, jeg vet hvordan dette føles og er midt opp i det samme selv. Litt om min historie først. Den 25. sept merket jeg at jeg hadde litt sterke kynnere og ville få snakket med jordmor om dette. Jeg fikk time etter et par timer og hun sjekket urin, vi tok ultralyd (hvor den vakre lille jenta mi lå og koste seg og drakk litt fostervann...) Jeg ble sendt inn til legen for en liten sjekk, for å se at livmorhalsen ikke hadde blitt påvirket av kynnerne. De var ikke helt sikre på hvor lang den var, men i ettertid har jeg skjønt at de ante ugler i mosen, så de sendte meg til føden i tønsberg. Etter to sekunder i stolen der fant de ut at de kunne se rett inn på fostervannssekken og det ble med en gang satt i gang tiltak for en fødsel var rett rundt hjørnet. Vi ble sendt til riksen med amulanse og bare 8 timer senere var den lille prinsessen min født. Hun var 25 + 1, helt nydelig og ganske stor for alderen. 850 gr og 33,5 cm lang. Vi fikk gode prognoser for hun var veldig moden. Hun tittet rundt seg og var vital. Nå skal ikke jeg ta hele historien for deg nå, den kan jeg gi deg senere om du vil det.....

Vi fikk veldig god hjelp av Egil Eide på riksen. Er dere på riksen ennå eller har dere reist hjem? Vi hadde datteren vår i en uke før vi måtte la henne slippe mer, og rakk derfor å bli ganske godt kjent med primær sykepleieren til min lille jente. Det har føltes godt å ha kontakt med henne, hun er faktisk den som har vært mest sammen med min lille datter!

Jeg vil råde deg til å tilbringe mest mulig tid meg datteren din selv om hun er død, det høres skremmende ut, men er veldig godt. Du vil få muligheten til å stelle henne selv før begravelsen og det var også en veldig viktig ting for meg. Ikke bare får du se henne igjen, men det vil være viktig for deg å føle at du har gjort alt du kan for henne, du kan ta på henne det du vil, du kan legge med et du ønsker hun skal ha med osv ikke minst så er du den siste som tar på henne og kysser henne før lokket blir satt på kisten.Jeg valgte å legge med mitt halskjede, et hjerte i gull som hun har inntil huden, fine klær som jeg hadde kjøpt, et pledd som jeg hadde strikket over seg og en liten bamse så hun ikke er alene. Jeg håper virkelig ikke jeg har vært for direkte i det jeg skriver eller at du tar opp noe feil, for jeg vet det er veldig fort gjort i en situasjon som denne og vi reagerer forskjellig alle sammen.

Er du fra tønsberg området siden du ble sendte fra tønsberg med helikopter? Bare skriv til meg om det er noe mer jeg kan svare deg på.....

Og husk at kvinner og menn reagerer veldig forskjellig oppi dette, det er viktig å ha forståelse for at vi sørger forskjellig og at vi har behov for forskjellig ting i tiden som kommer. Det viktigste er å ha en veldig ærlig og åpen kommunikasjon rundt det dere tenker og føler, men prøv å vær forsiktig med kritikk om dagen spør heller spørsmål og fortell hva du føler. Som Egil sa til oss at det er viktig å være rause med hverandre nå, for vi har det begge vondt vi takler det bare forskjellig.

 

[Anonym bruker]

Du har fått mange gode tips over her. Selv fikk vi boken "Små føtter setter dype spor" av et vennepar. Der finner du også mange gode tips fra foreldre som har gått igjennom det samme som dere. Bruk TID med henne, og planlegg begravelsen slik dere ønsker. Ha f.eks. gjerne en kondolanseprotokoll liggende i kirken slik at alle som er der kan skrive noen ord. Ta bildet etc. etc.

 

En annen mamma

 

[hanne_mor]

tusen takk for gode råd.

jeg fikk holde henne i armene under dåpen og hun fikk også dø der.

jeg er ikke praktiserende kristen, men barnetroen fikk meg til å føle fred over det at hun ble døpt før hun døde.

 

dessuten var jeg med på stellet og fikk ha henne i armene mine så lenge jeg ønsket etterpå. vi har også vist henne til storebrødrene på 10 mnd og 10 år, samt besteforeldrene og tante og kjæresten hennes. det er godt å ha delt henne med de nærmeste i familien.

 

vi har funnet en nydelig gravplass og hun skal begraves på fredag.

kjæresten min skal selv bære henne til graven og vi har valgt noen nydelige programfoldere med hennes hånd og fotavtrykk på.

blomstene er alle i lyse pastelltoner av rosa og hvitt. valgte ut bårebukett i går, med eføy, kala og blekrosa orkideer.

 

hun ble obdusert og jeg så henne også etter det, men jeg er litt usikker på hvordan hun vil se ut etter fire dager.

begravelsesagenten vår john, en super fyr(!) forberedte meg på at hun var mørkere og noe mer uttørket ved syningen. syns det er litt ubehagelig å tenke på og stusser litt på om jeg orker å se henne om hun er i altfor dårlig stand.

gruer meg til alt er over. vet hvor tom jeg føler meg nå. men har satt inn auopilot for alt det praktiske som må ordnes.

 

jeg bor i tønnsberg ja. men det var fult der og vi kunne ikke da til skien pg.a tidsnød. derfor rikshospitalet.

 

nå må jeg dra til byen å handle klær til begravelsen.

vi prates

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er farlig å se henne, men det er selvfølgelig opp til deg. Regner med at dere har satt inn dødsannonse? Sett gjerne også inn en takke annonse etter begravelsen om dere føler for det. Det blir så få minner og viktig å skape så mange som mulig den korte tiden man har. Vil også tipse deg om denne siden, meld deg inn der, der vil du finne mye støtte:

 

www.englesiden.com

[hanne_mor]

jeg har sett vilde!

jeg turde se oppi den lille kisten hennes i dag. hun lå som om hun sov, og like vakker var hun. kysset og koste på henne leeeenge, og gråt litt.....

la oppi en bamse og et brev hvor jeg tegnet rundt hånden min, slik at jeg alltid har en hånd over henne når hun sover alene.....har ikke tenkt på annonse.. setter inn til mandag. vi skal bare ha de nærmeste til en lukket seremoni med påfølgende minnestund.

begravelsen blir kjempevakker. og jeg forteller hvordan den var senere.....

[Anonym bruker]

Så godt at du valgte å se henne!! Hvor skal hun begraves? Og et lite tips til. Knip av en blomst fra hver av båre bukettene, press dem og ha dem i albumet hennes.

[anna mathea]

Hvordan går det med deg? Jeg syntes fortsatt det går opp og ned, men litt frem... Nå har jeg da klart å bli forkjølet i tillegg, men det er vel ikke så rart med tanke på alt kroppen og hodet har vært igjennom.

Jeg er også fra tønsberg, lyst til å treffes for en kaffe en gang. Kan være godt å snakke med noen som har vært gjennom det samme...

[hanne_mor]

hei, det hadde vært kjempehyggelig å treffes.

jeg bor på nøtterøy, og vil gjerne ta en kaffe!

mailen min er [email protected] send meg en mail med nummeret ditt så kan vi kanskje avtale noe? klem