Finanskrisen og lysten til å bli gravid

[Anonym bruker]

Har finanskrisen betydd noe for oss her inne på donordebatten?

Det ville ikke forundre meg om finanskrisen gjør at vi nøler litt med å sette barn til verden. Vi ønsker vel alle å gi våre barn en best mulig start i livet, og da er det nødvendig slik jeg ser det å ha tilstrekkelig med penger til å betale for mat/klær /ett sted å bo osv.Jeg tipper frykten for å ende opp som en lutfattig arbeidsledig alenemor gjør at enkelte utsetter storkprosjektet inntil videre.

[Anonym bruker]

Hehe der tror jeg du tar feil gitt :-)

 

Med den beskyttelsen gravide arbeidstakere har på toppen av alle stønadsgoder som slår til dersom du skulle være så uheldig å falle utenfor, er nettopp nedgangstider som nå perfekte til å bli gravid og hvere hjemme til midten av 2010 hvor arbeids- og boligmarkedet nok sikkert har tatt seg opp igjen.

[Anonym bruker]

Det kan være du har rett, men jeg tror nødvendigvis ikke frykten i seg selv stopper et storkprosjekt. Det er vel heller hvis man merker konsekvensene direkte via oppsigelser.

 

Jeg tror at de fleste her på forumet allerede har vurdert nøye økonomi og det å bli alenemor. Og at man da er rimelig komfortabel med at man klarer det økonomiske alene. Det er jo heller ikke akkurat gratis å være i "donorbransjen". Hvis man er redd for arbeidsledighet stopper vel egentlig prosjektet allerede på dette planet? Da vil man kanskje spare pengene i stedet? På den andre siden ønsket om barn er veldig sterkt for oss alle, og alder kan tilsi at man må gjøre det nå eller aldri. Skal man stoppe prosjektet pga en krise som helt sikkert går over? I norge vil man jo ikke havne på gata, så det er vel egentlig et spørsmål om man kan evt leve trangt noen år.

 

De færreste vil vel sette livet sitt på hold fordi de er redd for å bli oppsagt. Og hvor reell er evt den frykten? For noen er den kanskje det, men for de fleste av oss vil den ikke være reell.

[Anonym bruker]

Niks, finanskrisen påvirker ikke meg. Jeg har leilighet og fast jobb. Så jeg er i en ganske trygg posisjon. Dessuten er det som de andre skrev, vi har en velferdsstat som ivaretar folk med ulike trygd -og støttemulighet. Klart det blir trangt når det først skjer - så det er vel snakk om priotering antar jeg :-)

 

Jeg tenker heller langtsiktig, finanskriser er nok ikke der for evig, men et barn er det :-)

 

Hilsen ei som forsatt prøver :-)