tanker rundt og få baby!

[Anonym bruker]

jeg sitter her da med masse tanker...

barnet var planlagt og har lenge ønsket oss barn og endelig var vi klar!

er nå i uke 27+3 og begynt og tenke veldig mye på om jeg blir en god mor eller tenk om jeg ikke blir glad i barnet eller blir en hissigpropp etter fødsel og forholde ryker og jeg ikke kan ta meg av barnet osv...

flere som har det slik? jeg er flink med barn og jobbet masse med barn hele ungdommen og elsker barn .

gleder meg jo seff og til barnet kommer og føler jeg elsker han allerede , vi har tilogmed funnet navn til han.

[Anonym bruker]

Uffda, er du førstegangs? Jeg hadde slike tanker tilbake den gangen jeg fikk min første..

 

Men bare slapp av, du blir garantert glad i barnet!! Mer enn du trodde var mulig! Og vi har heldigvis instinkter som gjør at vi klarer å bli overmennesker dersom det behøves, for å ta oss av den lille.

 

Da jeg fikk min nr 2, var det helt anderledes og en mye mer spontan kjærlighet til barnet enn med nr 1. Så fortvil ikke dersom morsfølelsen ikke kommer før etter et par dager.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er førstegangs og i uke 27 jeg og. Hadde veldig lyst på barn, men ja...akkurat nå er det mye tanker om at jeg ville venta litt til..:/ Har slitt litt med depresjoner under hele svangerskapet, og er smått nervøs for at jeg ikke skal like å bli mamma:( Synd, men slik føles det... Tror han blir en god far, men jeg har mest lyst til å stikke av fra hele greia...:S

[Anonym bruker]

er i uke 27 jeg er og. og altid drømt om barn. mast på samboer i 3 år og endelig fikk jeg ja.

men nå gruer jeg meg veldig pga jeg er redd for og bli dorlig mor osv. tenk om jeg slutter og like samboer pga vi krangler mye osv når barnet kommer osv. men har dager hvor jeg kun tenker på det positivet. jeg vil jo ha barn må bare prøve og takle de dagene angsten og tankene kommer.

[Anonym bruker]

Dette går absolutt helt strålende de aller fleste gangene!!! Bruk venner/ familie rundt deg - både til å snakke med og til avlastning. Ta dere tid til å være kjærester også - ikke bare mamma og pappa. Bare en tur på kino gjør underverker! Da får man mer overskudd til de "tunge" dagene alle har noen av innimellom...

 

Og at man blir gla i barna - det er helt utrolig hva man gjør for dem - jeg var også redd for at jeg ikke skulle være "god nok" for min første (snart 8 år gammel) - men om han en dag hadde bedt meg hente ned månen til han tror jeg nesten jeg hadde gjort det!!! Nå som jeg venter min nr 2 tenker jeg ikke på det engang!! Dette ordner seg!! :-)

 

Masse lykke til - til alle som er litt bekymret - det går ganske sikkert kjempebra!!! :-)))

[Anonym bruker]

jeg gruer meg litt nå...

går i uke 28 med nr 2. første mann er 4 år og trassalder diluks.

har nettopp fått oss en valp, og føler at alt ansvaret blir skyvd over til meg.

mannen jobber stortsett kveld, (ferdig i ellvetiden) og sover lenge om morgenen.

har sagt til han mange ganger at han må stå opp og hjelpe meg, men han har mye ansvar på jobben og er sliten.

lurer på hvordan det skal bli når babyen kommer.

 

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen her. Jeg og mannen min har vært sammen i syv år og har hele tiden snakket om å få barn, men når vi først har gått inn for å bli gravid og jeg er 27 uker på vei begynner jeg å kjenne at jeg bekymrer meg for hvordan dette skal gå. Tanken på alt ansvaret og det lille nurket er 100% avhengig av meg osv. Tenk om jeg ikke takler det osv... Ikke mye hjelp å få i mannen min heller, han sier bare at alt kommer til å gå bra hver gang jeg lufter disse tankene, men hvordan kan han vite det?