Gå til innhold

Jeg skulle så indelig ønske at ingen tok abort.


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jepp, det skulle jeg. Jeg skulle ønske at vi laget rom for det uforutsigbare og tok i mot små gaver fra gud. Det er barn vi kvitter oss med. Jeg skjønner det når det står liv mot liv. Men damer... det er barna våre og vi må beskytte dem, selv om de er bittebitte små.

Fortsetter under...

Jeg kjenner det stikker i meg når jeg leser det du skriver. Jeg synes det er urettferdig og dra alle under en kam. Jeg for min del tok abort for 2,5 uke siden. Føles som en evighet siden, det har vært så mange følelser etter det. Jeg har to jenter fra før og vært KJEMPE dårlig begge sv.skapene og hatt STORE komplikasjoner etter fødsel. I tillegg hadde eldste hjerneblødning ved fødsel. Jeg hadde mange runder med lege, sykepleier og sosionom ved sykehuset samt fastlege før avgjørelsen ble tatt. Jeg har vært plaget med fødselsdepresjon etter sist fødsel for 2,5 år siden og i våres fikk jeg en kjempe smell fordi jeg ikke har fått den hjelpen jeg har spurt etter på helsestasjonen og fastlegen. Er selv sosionom. Dette klarer du er svaret jeg har fått, du resursterk og kan dette. Ja, nettopp derfor ber jeg om hjelp, men nei. I våres var jeg en sving fra å smelle i en fjellvegg i full panikkangst, først da fikk jeg hjelp, med 1,5 fot graven.... Ting går heldigvis bedre nå, men fremdeles sykemeldt og vil bli det i lang tid fremover tror jeg.

 

Noen dager før jeg tok en gravitest nå, var jeg kjempe langt nede. Har ikke vært sånn på et par mnd. Sendte en sms til fastlegen min. Når jeg da fikk en pos test sier legen at det nok derfor du har hatt det så vanskelig den siste uken, hormonene. Min avgjørelse falt rett og slett på helsen. "lille Mathias" har det bedre et annet sted enn i dette kaoset nå. Har også to fra før som vi MÅ ta hensyn til. De har vært igjennom nok de siste 6mnd. Hadde ikke vært for helsen, hadde vi nok ventet nr 3 enda. Og det gjør at jeg føler meg veldig misslykket, som ikke klarer å bære frem og mestre det samfunnet forventer.

 

Det er en individuell vurdering om man velger å bære frem et barn eller ikke. Grunnen for at man gjør det ene eller det andre, er som oftest godt overveiet. Og de fleste får en reaksjon etter på. Vanskeligst er det nok for de som har født før.

 

Jeg synes dette ikke er noe du trenger og mene noe om, uten om hva du selv ville gjort.La hver enkelt ta avgjørelsen selv. Så får stortinget avgjøre regelverket. Nå har vi nå en gang den muligheten til å velge. Diskusjonen om hva som er etisk riktig eller galt kommer vi aldri i mål med. Den diskusjonen får hver enkelt som kommer i denne vanskelige situasjon ta med seg selv. Tenker nå jeg.

 

Dette ble lengre enn tenkt, men følelsene sitter veldig utenpå enda kjenner jeg.

Ja, jeg kan på en måte skjønne meningene dine...utfra ditt ståsted. Men helt enig er jeg ikke, jeg tror ikke jeg vil si at et foster på inntil 12 uker er et barn! Jeg tok forøvrig selv min abort veldig tidlig...på slutten av uke 6 og det var ikke noe hjerteslag å se en gang og jeg vet jo derfor ikke om det hadde gått galt av seg selv heller. Men trist er det likevel...for det er definitivt en spire til et liv! Men vi har alle våre grunner for de valgene vi gjør, så derfor mener jeg det er viktig å respektere hverandres valg og synspunkter. Du ville kanskje valgt anderledes enn meg, men hva så?

 

Og jeg er også i likhet med flere andre her veldig glad for den abortloven vi har i norge...som forøvrig er laget med det som utgangspunkt at vi ikke er et fullt menneske med en gang, men blir det sakte men sikkert!

 

 

HI, igjen...

Ønsker faktisk ikke å gi noen dårlig samvittighet. Gjort er gjort. Grunnen til at jeg skrev det jeg skrev kom av at jeg nå har 3 venninner som har tatt abort for noen år siden. Alle tre har utrykt at de skulle ønske de hadde stått i mot kjæreste og fått babyen. 2 av de tre har nå barn med samme mann. Den ene har fått et barn med et stort handikap. Hun lurer på om nummer 1 hadde vært frisk osv osv osv. Jeg er gift, men mannen min ville IKKE ha barn. Så ble vi gravide alikevel. Presset var stort til å ta abort. Han ga et klart valg, han eller babyen. Jeg valgte babyen. Etter 11 måneder kom han tilbake til meg. Men jeg unner ikke min værste fiende det å føle på den totale avvisningen, men selv om det var helvete på jord var verdt det. For celleklumpen jeg kunne ha tatt vekk, var min lille Kristian. Han som vi i dag ikke kan leve uten. Jeg syntes det er helt jævelig å lese om damer som er i en situasjon der de føler at abort er eneste utvei. Jeg tror svært få tar lett på en sånn løsning. Men det forandrer ikke det at jeg skulle ønske de ikke hadde tatt abort. Loven ønsker jeg ikke forandret. Jeg ønsker bare at folk skal velge livet.

Annonse

forstår ka du mener,abort er trist,men av og til må en det..

 

er en alenemor til 3 og venter nr 4 kan det bli tøfft:)

 

eller blir en svært dårlig under svangerskapene og har fått to tette og så kommer den 3 tette med et uhell,kan det være svært negativt å bære fram den 3..

 

personlig skal det mye til for at eg hadde valgt abort,men det er viktig å ha forståelse, kan ikke dømme andre bare fordi en har ulike meninger:)

 

 

Jeg skulle ønske at ingen hadde følt behovet for abort. Det ville vært et flott samfunn. I mellomtiden får vi gjøre så best vi kan med det vi har. Alenemor med nr. 4 på vei, skjønner at du sliter.. men jeg vil nok tenke litt som HI, at jeg ikke kunne ha levd med å ta en abort.

Blir litt små-provosert av å lese innlegget ditt.

Tenk deg om før du snakker og prøv å sette deg inn i andres enn din egen situasjon. Når noen tar en abort er det som regel en viktig og gjennomtenkt grunn bak det.

Jeg har selv tatt abort, og selv om jeg synest det er trist og vanskelig, angrer jeg ikke og vet det var det beste.

Dersom du blir gravid får du gjøre akkurat hva du vil, men hva andre gjør skjønner jeg ikke at du skal bry deg om.

Jeg er ikke HI men jeg bryr meg om at små poteniselle babyer blir fjernet hver eneste dag fordi moren deres bestemmer seg for at de ikke vil ha dem. Jeg blåser en god dag om det er min egen, nabons eller min værste fiendes. At det ikke er min sak?! Snakk om å ikke tenke lengere en sin egen nesetipp.

hvordan forhold tror du alle disse babyene hadde vokst opp i.... det er ikke alle det går på skinner for skjønner du....mener ikke å bruke abort som prevensjon...men det er mye som kunne ha skjedd selv med deg oxo frøken HI..der du kansje hadde foretrekt abort..voldtekt,store missdannelser der det hadde vært best for barnet å slippe ol.. det er jaggu meg mye tragisk som ligger bak en abort....takke fandn for at damene kan bestemme over seg selv. og at ikke sånne som du HI har siste ordet i en slik sak:)

Jeg er litt enig med HI. Syns det er greit at noen tar abort hvis barnet er sterk misdannet/sykt, hvis man har blitt gravid etter voldtekt osv.. Men en jeg kjenner var samboer, hadde leilighet, begge to hadde fast jobb, og alt lå til rette for at de kunne fått barn. Hun var kjempesløv med p-pillene, trodde hver mnd at hun kanskje var gravid fordi hun ikke hadde tatt pillene til rett tid. Og til slutt så ble hun gravid. Og tok abort. Det gjør vondt langt inni hjertet når jeg tenker på det...

Annonse

Det er jo nyttesløst å være kategorisk her. VI er alle forskjellige og har forskjellige årsaker til at man tar abort, noen grunner mer "stuerene" enn andre. Jeg har ikke selv tatt provosert abort men har full respekt for jenter som gjør dette. Det kan skje den beste å bli uplanlagt gravid med bruk av prevensjon, og jeg mener at et barn har krav på det beste her i livet og det står respekt av jenter som tar abort på grunnlag av at de mener at barnet ikke vil få det bra i den livssituasjonen man er i nå. Selv om det er viktig å ta hensyn til følelser er det ikke til å putte under en stol at det praktiske er veldig viktig når man får barn.... Og ikke minst at forhold til faren er stabilt.

 

Det jeg overhode ikke har respekt for er jenter som blir planlagt (!!) gravide og i etterkant angrer og tar abort, jenter som dropper prevensjon og ops jeg blir visst gravid etc. Dette er jo helt sykt og er virkelig lek med liv og død, og vanvittig lite innsyn i seg selv. Blir helt skremt!

Aller først må jeg bare få si at jeg skulle inderlig ønske dere ikke brukte anonymknappen i dette forumet. Jeg respekterer at noen av dere deler personlige historier som dere kanskje ikke ønsker identifisert opp mot nicket deres dersom dere er aktive i andre debatter her på forumet. Men generellt må vi vel klare å stå for det vi mener om abort her inne(!?)

 

Når det er sagt skulle jeg inderlig gjerne ønske vi hadde bedre prevensjonsveiledning for ungdom i dette landet. Vi trenger sårt en kampanje som også fokuserer på gutters ansvar i forbindelse med bruk av prevensjon. Alt for mange gutter og menn forventer at kvinnen de har sex med bruker p-piller. Kondombruken må øke i dette landet. Økningen i forekomst av enkelte kjønnssykdommer er et vel så tydelig signal på dette som aborttallene.

 

Jeg skulel også ønske samfunnet var innordnet slik at økonomi aldri ble et tema når man skulle vurdere om et barn fikk leve opp. Slik er det dessverre ikke.

 

Men helt til sist vil jeg si at jeg er veldig glad for den abortloven vi har i Norge. Dette er en viktig lov for Norges kvinner og jeg håper aldri vi kommer dit at det blir stillt tvil om lovens leverett. Abort er kanskej ikke en løsning vi ønsker og oppmuntrer til. Men noen ganger er det likevel det rette. Jeg synes første svarinnlegg beskriver dette veldig bra.

  • 3 uker senere...

Ja, i allefall er det slik at verden vil bedras...

 

Det ligger mange års kamp bak fri abort. Det betyr bare at det er vårt eget valg, vi MÅ jo ikke ta abort, da. Men det er ikke alltid at ting går som planlagt, HI virker litt naiv...

Jeg er både for og imot innelgget til HI.

Jeg er ikke religiøs, men jeg mener det er en mening med alt som skjer her i livet, blir man gravid så er det meningen man skal bli gravid. Men havner man på det valget at det blir abort, og dette er noen en VIRKELIG vil helt fra innerst i hjerteroten så er det meningen at man skal ta abort.

 

Men såpass må jeg få si at er man oppegående og frisk, aleine eller samboer og blir gravid så burde en klare å bære frem et barn. Er man aleine er det nok av hjelp å få, såfremt som om man har noen å være sammen med. Hjelp finnes det til alle her i landet, det finnes såklart unntak, det gjør det alltids.

Men det er nok altfor lett å ty til abort idag, mange bruker abort som prevansjon. Men har man en virkelig god grunn til å ta abort, så bør en gjøre det. Men en god grunn er ikke når man føler dette var feil tidspunkt å få et barn på, eller at kjæresten dumper deg, at du ikke vil ha flere barn osv osv...

 

Husk at jeg er fullt klar over at det finnes unntak i alt jeg skriver!!!

 

Og må bare føye til de som skriver at det er ikke et barn når man er 12 uker på vei, når jeg var på ul i uke 7 var der bare en liten klump. Når jeg igjen var på UL i uke 12 (altså innenfor da jeg kunne valgt å ta abort) og hadde med søstern min på 16, så fikk hun sitt livs opplevelse for det var en liten skapning der, med et pittelite hode med konturene av et ansikt på, fingrer og tær. Da kommenterte også hun det at hun aldri i livet kunne tatt abort helt uten grunn, fordi det var et lite menneske hun så der. Dette er ikke ment for å skremme osv, ei heller være frekk. Var bare min opplevelse om saken!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...