sliten og oppgitt av samboer...!!!!

[Anonym bruker]

Kjenner at mitt sinnet og irritasjon er på bristepunktet snart...

Har et barn fra før av med han som snart blir 2 og venter nå nr 2 i desember.... forrige svangerskap var han like vill som meg... men denne gang... sukk... nei, ikke EN gang har han spurt selv om å kjenne på magen eller noe sånn.. og jeg føler at han tar meg totalt forgitt!!!

Føler meg som en jævla SLAVE... går rundt å rydder etter både barn nr 1 og HAN på over 30 år!!! Er d MULIG liksom!??!!

Har ikke ett barn, men to føler jeg!!! Jeg er mere sliten denne gang og d er jo ikke så rart da når jeg har en liten en fra før av som jeg gjør d meste med.. PLUSS ALT husarbeid og så begynner det å bli tungt..!!

Har måttet bli 100% sjukmeldt for jeg klarte ikke å henge med lenger følte jeg.... sover ikke nok om natten da jeg har et bekken som er vondt når jeg ligger, pluss at min lille som ligger i naborommet våkner opp med litt småskriking alt fra 2 til 6 ganger om natten som JEG så klart må opp til, for han på den andre siden av senga ligger bare å snorker og hører ikke skrikingen på callingen som ligger 1,5 m unna han!!!! Jeg skjønner ingenting.... Er d flere som har en sånn en hjemme eller?!?!?!??!

I helga har jeg tenkt masse...... VELDIG masse...... på hvordan dette skal gå framover og sånn.....

jeg bruker jo så innmari mye energi på irritasjonen og alt d der på HAN... istede for å kanskje få litt mer energi til å gjøre noe hyggelig med sønnen min som snart skal bli storebror....

Og jeg har prøvd å snakke og snakke og snakke med sambo'n, men hører'n?!?! NEI!!!....

Noen ganger sier han at ja han forstår og at han skal skjerpe seg og bla bla bla..... vet dere?!?! JEG TROR IKKE PÅ HAN LENGER JEG!! IKKE ETT FORBANNA ORD SOM KOMMER UT AV HAN!!!

Er bare blankt løgn likvel...

Samme med hvis jeg spør han om han kan gjøre noe for meg som f eks: hente klesvasken i vaskemaskina som vi har i kjelleren (da dette er veldig tungt for meg....)... får til svar: UFFFF.. og masse sukking og sånn... veldig trivelig å spørre han om hjelp da!!?!??! NEI!!!

Så da blir d ofte til at jeg ikke spør han om hjelp når han er sånn... gjør jeg heller dette selv og så får d bare bære å briste med meg opp den bratte kjellertrappa vår med tung last!!!

Har for lenge siden fått streng beskjed av min jordmor at jeg IKKE skal støvsuge eller vaske gulv etc pga bekkenet mitt..... og dette opplyste jeg jo så klart til min sambo da samme dagen... MEN har han tatt i støvsugeren eller vaskestaven etter dette da???? NEI!!!!

Ikke før dette heller for den saks skyld.......

Jeg blir bare så forbanna oppgitt..... at jeg GIR SNART OPP hele forholdet vårt....!! Gidder jo ikke å ha d sånn resten av livet da... Vil jo ha et liv der jeg faktisk trives i og føler at jeg blir verdsatt og at min samboer virkelig SKAL bry seg og hjelpe med på vanskelige dager..

Jeg klarer ikke dette alene... dette er en ting som begge må gjøre noe med, og det har jeg forklart han også... at HAN også må trø til med noe....!!

Og toppen av alt er at kort tid etter at vi evt har hatt diskusjoner om dette eller sånn, så plutselig er han som om ingenting har skjedd.... ennå jeg faktisk kan ha bedd han om å FLYTTE UT!!!!!

ÅÅhh nei, dette er ikke pga at jeg er hormonellt alts... tro meg.....!!

 

Jeg har tuuusen andre ting jeg har kunnet skrive om, men da har jeg ikke blitt ferdi her inne på flere dager....

 

Andre som har d sånn som meg eller lignede?!?!??!

 

Føler at jeg går på veggen snart.......

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Gjest yrild]

Oj kjære deg :-)

 

Dette høres ikke bra ut... det virker ikke som om dette er noe dere kan løse selv. Ta kontakt med kommunen og sjekk ut familiekontor der de tilbyr par-samtaler. Det er enklere å forandre på låste mønstre hvis noen utenifra støtter deg (og evt din mann) på det dere måtte ha på hjertet. Du har sansynligvis gjort "alt" gjennom hele den tiden dere har vært sammen, men nå som du ikke er så "fit" som normalt legger du mere merke til det. Din sambo derimot har sikkert vært veldig fornøyd med at du gjør "alt" og synes det er et ork å skulle gjøre "alt dette" i tillegg til jobb... når noen utenifra påpeker skjevhetene er det enklöere for ham å ta det inn! Hvis han ikke vil vaske/støvsuge får han vel hyre inn vaskehjelpfor denne tiden?? (hvis økonomien tillater det...)

 

Håper dere søker hjelp før det skjærer seg helt og ønsker deg lykke til med slabbedaskmannen ;-)

 

Klem