Noen som har hatt KS som kan hjelpe meg?

[Anonym bruker]

Jeg trur kanskje det er et lite håp om at jeg kan få KS pga fødselsangst, heldigvis! KS høres mye bedre ut på mange måter, men er sikkert enkelte områder vaginal fødsel er bedre på?

 

Noe av det jeg lurer på er :

- hvor lang tid tar det å komme seg etter KS?

- når får en avtalt KS "time" i forhold til termin? jeg tenker på om jeg kanskje begynner føde før datoen for KS er der....:-(

- Er det er stort/synlig arr?

- noen sier at en ikke kan løfte å slikt på x-antall dager/uker?

 

setter pris på svar:-)

[Bie&babylove:-)]

Jeg hadde ks pga fødselsangst og kan sikkert svare!

 

1: Jeg kom meg FORT etter ks, var oppe å gikk 5-6 timer etter ks. Etter 2 dager var jeg uten smertestillende og dro hjem fra sykehuset dag 3. Var ute å trillet tur, var på butikken osv knapt 1 uke etter ks! :-)

 

2:Jeg fikk min dato for ks 12 dager før termin, og det er vanlig å få ks 1 til 2 uker før termin. HVIS fødselen skulle begynne før planlagt ks er ikke det noe problem. Da ringer du bare sykehuset, kommer inn med en gang og får ks umiddelbart. Er ikke sånn at hvis fødselen skulle begynne får du ikke ks!!!

 

3: Arr?! Hvilket arr!!? hehe.... Det er en TYNN TYNN strek, under hårfestet! Ca 10 cm langt. Jeg var så heldig og kun bli sydd innvendig også. De øverste hudlaget ble teipet så har ingen arr fra sting heller.

 

4: Man skal ikke løfte noe som er tyngre enn barnet de 6 første ukene. Man kan trygt løfte og stelle barnet, men ta det med ro og ikke overdrive andre løft.

 

Håper du fikk klarhet i det du lurte på. Send gjerne en PM hvis du lurer på noe!

 

Lykke til...

[Anonym bruker]

åå;.) tusen takk for svar. det hjalp veldi det du skrev, fikk svar på mye jeg lurte på. mange som har skremselshistorier å komme med når det gjeld KS også... forstår ikke hvorfor. føles ut som om at en SKAL grue seg til fødsel/KS av flere. Sier jeg at det går nok bra, så er det alltid en motkommentar på det..

Skulle ønske det var flere som deg som var så positiv:-)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har tatt KS, og arret så helt for jæ... ut noen dager etterpå!! Men nå vises det nesten ikke. Er jo skjult under litt hår også da!! Men jeg brukte laaang tid på å komme meg etterpå, men det var ikke pga selve keisersnittet, men fordi jeg ble veldig syk (som var grunnen til at det ble KS). Men jeg syns iallefall at KS var en fin opplevelse (var våken)! Gled deg!!! :-)

[Anonym bruker]

var du våken??:-)

er kanskje det beste, da får en jo med seg at babyen kommer.

eller er det noen som har sovet seg gjennom operasjonen??:-)

 

HI

[SnartLeah]

Hei!

Jeg hadde KS for 3 uker siden..her er min opplevelse,og mine svar på dine spm=)

 

1. Jeg kom meg fort..på kvelden var jeg oppe på do. Var veldig redd for å reise meg opp-å være rett i ryggen,men det gikk veldig fint! Du får så mye smertestillende du vil ha,så det hjelper. Jeg dro hjem den 5 dagen,da var jeg hel fiiiin. Følte jeg var litt sliten inni magen,men såret var ikke vondt i det hele tatt. Var veldig nærvøs for dette jeg også, men nå i ettertid tenker jeg at det var ingen ting å grue seg for!

 

2. Jeg fikk avtalt KS kun 1 mnd. før inngrepet. Hadde termin 30 september, fikk ks 19 september.

 

3. Nå er arret litt rødt..sånn som alle arr blir,når det holder på å gro.

Men det er ikke stort,og det ligger i trusekanten,så om det blir synelig etterhvert bryr jeg meg ikke noe om! Det kom bare godt ut av det:)

 

4. Man skal visst ikke løfte noe annet enn barnet ditt de første 6 ukene. Selv var jeg ikke noe flink til det....hehe.....men jag har ikke hatt noe vondt i ettertid så jeg tenker ikke noe over det-når jeg først løfter ting!./

 

Lykke til!! Det er ikke noe å grue seg til....

Faktisk,det værste med hele ks-greia var faktisk amminga! hehe....

 

 

[Anonym bruker]

Det er vanlig å være våken under planlagt KS, man får såkalt spinalbedøvelse i ryggen og lammes fra brystet og ned. Men er altså våken. Noen har også KS i full narkose, men i hovedsak tror jeg dette gjelder for haste-/katastrofe-KS.

[Anonym bruker]

KS høres ikke bare bedre ut, det er bedre! Synes jeg da.. Har prøvd både fødsel og ks, og foretrekker absolutt ks!

 

1. Jeg var veldig raskt på beina igjen: hjemme etter 4 dager på sykehus, og ute og gikk tur i byen etter 5 dager..

 

2. Jeg fikk KS 9 dager før termin. De sa at hvis fødselen starter, så er det bare å komme på sykehuset, så setter de i gang med KS med en gang, ingen problem. Jeg sa til legen at dersom fødselen skulle starte tidligere ville jeg blitt ganske så nervøs, men han sa bare "hehe, men husk at VI blir ikke nervøse.. dette gjør vi hele tiden!". Det var betryggende.

 

3. Arret er synlig, men ganske svakt. En 10 cm bleik strek under trusekanten. Ser så fint ut, atte!

 

4. Det med løfting syndet jeg en del mot. Klart man blir litt hemmet av smerte og ubehag de første dagene, men etter halvannen til to uker følte jeg meg helt "normal" igjen. Så jeg løftet nok på 2-åringen min en del tidligere enn de 6 ukene, ja.. Gikk helt fint da, kroppen sier fort ifra hvis det blir galt.

 

Lykke til, håper du får innvilget ks, du har litt å glede deg til!!

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar!:-)

føler meg bedre etter å ha lest desse innlegga!:-)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg fikk et hastekeisersnitt pga null åpning og fosteret mistet pulsen under sterke rier. Lå i ti timer før de besluttet å forløse datteren min med keisersnitt. Jeg fikk spinalbedøvelse og var våken under inngrepet.

Desverre var jeg veldig sliten etter så mange timer med rier uten smertelindring, i tillegg til at jeg ikke hadde fått ta til meg hverken vått eller tørt de site ti timene. (de så tidlig at dette kunne ende i keisersnitt)

Jeg var derfor veldig sliten etter keisersnittet. Var heller ikke forberedt på dette, noe jeg tror er helt anderledes hvis man får et planlagt keisersnitt.

 

Jeg ble jaget opp av sengen dagen etter keisersnittet (fødte kl 17), for å unngå blodpropp. Gikk krumbøyd og måtte få hjelp av en sykepleier når jeg skulle dusje. Brukte smertestillende i ca 5-6 dager. Var ute å trillet først etter 4 uker. Synes det var fryktelig vanskelig å komme meg opp av sengen uten å bruke magemusklene (rullet meg ut av sengen). I tillegg var det et kunststykke å prøve å ligge på magen et par ganger om dagen for at livmoren skule trekke seg sammen etter fødselen. Lå med en pute under låret, en mellom puppene og arret og en pute for å hvile hode. Det viktigste var å ikke komme nær arret.

 

Jeg ble sydd med selvoppløselig tråd, og arret er i dag veldig pent.

Tre mnd etter keisersnittet så arret ut som en tynn rosa strek, men jeg hadde en liten hevelse over arret (så ut som om det lå en wienerpølse der). Var redd for at denne ikke skulle forsvinne. Er ellers en veldig slank jente. Så litt rart ut med den hevelsen. Den forsvant etter ca 6 mnd. I dag 2,5 år etter inngrepet, ser man kun en hvit/blek strek og det går bare litt inn hvor arret ligger. Har fått mye skryt av både leger og andre som har sett det, at jeg har vært veldig heldig.

 

Approps løft, så var jeg veldig forsiktig de 6 første ukene etter inngrepet. Kanskje det er derfor jeg har fått så fint arr?

Jeg ble også anbefalt å holde et sammenrullet håndkle mot arret når jeg skulle på do (for å presse) i tillegg til å presse noe mot arret hvis jeg plutselig måtte nyse. Man bruker vistnok magemusklene kjempe mye når man nyser. Vet ikke om dette er av interesse å kjenne til, men jeg nevner det allikevel.

 

Nå er jeg gravid igjen og er usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg ønsker i utgangspuktet ikke å ta keisersnitt igjen, da jeg synes at jeg brukte så lang tid på å komme meg igjen. Samtidig er jeg redd for å oppleve det samme igjen. At jeg velger vaginal fødsel, får null åping, fosteret blir stresset, og jeg ender opp med et hastesnitt igjen. Da er det mye bedre å få et planlagt keisersnitt.

 

Skal inn til samtale på Ullevåll (gaia prosjektet) neste uke, for å finne en løsning for meg. Jeg får keisersnitt hvis jeg ønsker det, men drømmen er å føde vaginalt og være på beina i god form dagen etter.

 

Vi får se.....

 

Lykke til......

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

det er vell for og bakdeler med alt tipper jeg, kanskje du har rett i at det ville vært bedre med planlagt KS?

takk for svar...:-)

lykke til med å finne en løsning for neste fødsel!:-)

[mamma til O og T <3]

Godt å se at det ikke bare er meg som har litt angst når det kommer til fødselen..

Jeg er ikke mer enn 5+1, men har allerede begynnt å tenke på hvordan ting skal foregå fremover:p Hadde en SA i uke 14 i forrige svangerskap, og er vel redd for en gjentagelse av dette, samtidig som jeg bekymrer meg litt for fødselen allerede:(

Som alle sier til meg,så er det gode muligheter for at allt går som det skal denne gangen:)

 

Jeg har også tenkt litt å dette me KS..! Tror det blir riktig løsning for meg, når den tid kommer:)

Men, en ting; hvordan setter man den bedøvelsen som lammer en fra livet og ned? Vil være våken under KS, eller SKAL, men er livende redd for nåler:(

 

Håper på svar:)

[Trillet]

Hei..

Jeg har ikke tatt KS men fødte vaginalt. Ble tatt med vakum der de brukte 3 forsøk. De klipte meg opp som en filledukke nedentil.

 

Jeg ville bare si at jeg ser ovenfor at de som har tatt KS har kommet seg mye fortere etter fødsel enn hva jeg gjorde. Da jeg prøvde å dusje noen timer etter fødselen svimte jeg nesten av. Neste dag jeg var oppe å skulle på do måtte jeg ha hjelp av to pleiere for å gå. Jeg klarte ikke å sitte på en uke, og enda etter 4 uker var det vondtå sitte for lenge. Jeg klarte heller nesten ikke å løfte babyen min på grunn av det store såret nedentil.

 

Å jeg ser at dere som har tatt KS har vært ute å gått tur bare noen dager etterpå. Da jeg skulle på min første trilletur etter en uke klarte jeg ikke å gå en halv kilometer og måtte bli kjørt hjem igjen.

 

Jeg vil også gjerne ha KS neste gang, men det er som du sier at det er SÅ mange som kommer med hvor mye verre det er osv osv. Tror det er som noen her sier at det er fordeler og ulemper med begge delen, og dette er nok sikkert individuelt....

 

Jeg tror nok at de som har hatt en ok fødsel, og kanskje blitt klipt litt, vil si at det er mye verre med KS enn å føde vaginalt....

[dinadina]

Opplevelsen av keisersnitt er like individuell som en fødselsopplevelse. Jeg hadde keisersnitt med første, og da jeg fikk beskjed om at jeg fikk føde normalt med nummer to - ja, så gråt jeg av glede.

 

Jeg syntes det var skrekkelig å ligge på operasjonsstua, syntes det var skremmende å bli skåret og revet i for å få babyen ut, ble knust da de forsvant ut med babyen etter få sekunder, ble liggende på intensiven fordi de ikke fikk ned blodtrykket mitt, måtte slepes mellom to sykepleiere da jeg skulle komme meg på do, fikk infeksjon og ble slått ut av feber, fikk ikke i gang amminga, hadde smerter i såret og var lite bevegelig i over to måneder. Det var lite som var gøy med det, annet enn at jeg var glad for at alt gikk bra med babyen.

 

Med minstemann hadde jeg en lang og tøff fødsel, men likevel er jeg ikke i tvil om hva jeg skal velge med nummer tre - hvis jeg får velge. Jeg var supersprek kort tid etter fødselen, hadde bare et par små sting som skulle gro - og stelte babyen min selv fra første stund. Det var helt nydelig! Jeg kommer sikkert til å skyte meg selv for den uttalelsen når jeg kjenner denne fødselen starte, men men... :-)

 

Som motsetning kan jeg fortelle at en av mine venninner har hatt fire keisersnitt som hun synes har gått som en lek.