Noen anderledes tanker... (lang)

[Anonym bruker]

Er det bare jeg som ikke er særlig gravid, til tross for at man er gravid? Jeg blir snart litt bekymra jeg.. For jeg er så lite gravid i forhold til andre på div. forum at jeg tenker at det kanskje ikke er helt riktig? Jeg føler ikke at kroppen er noen belastning, jeg er ikke bekymret, jeg er ikke redd, jeg klager ikke.... Jeg føler meg egentlig som jeg alltid har gjort, foruten en voksende mage.. Jeg lurer nesten på om noe er galt, fordi ingenting er galt

 

Jeg tenker faktisk litt på at jeg noen ganger synes synd på enkelte jenter, noen må faktisk få et aldri så lite slag i ansiktet når de er ferdig med graviditeten. Hva når ingen lenger gjør alt for dem, hva når ingen lenger retter sin 100% oppmerksomhet mot dem... Blir ikke det en vanskelig, og veldig plutselig overgang? Etter ca ni mnd. med oppvarting må det da bli litt vanskelig når det ikke er sånn lenger?

 

Jeg tenker også en del på fødselen, jeg legger merke til hvor mange som sier på diverse steder at de gleder seg til oppmerksomheten og at det er bare dem og barnet under fødselen.. Hva om det ikke blir slik? Hva om dere tar feil? Blir ikke det også et slag i ansiktet?

 

Noen ganger blir jeg faktisk nesten litt provosert, av at jeg ikke er mer gravid. Jeg skulle ønske jeg var mer gravid. Jeg vil også være helt tullete, både av hormoner og bekymring... også tar jeg meg selv veldig ofte i å lure på om det kanskje er flere, som føler de må være litt bekymret bare for å være det.. Fordi alle andre er det jo..

 

 

[Doxy *mama*]

Heheheh jeg skjønner hva du mener

jeg er nesten FOR aktiv, frisk og rask i forhold til å være over 7 mnd på vei. merker ikke så mye at magen er der, kjenner ingen ekstra vekt, osv

Ofte, så har jeg en trang til at folk skal glemme at jeg er gravid, og prate til meg som en "normal" person. Man blir faktisk lei av å prate baby selv når man er gravid

 

Men, jeg storkoser meg som "tjukk", siden jeg ikke plages el sånt, så ser jeg det som en velsignelse

Og nå gleder jeg meg bare til den komer ut og hilser på værden, lille fine babyen min

[Stine-mora]

Jeg har det litt likt med deg/dere.. :-) Men jordmor sier at det beste er jo at man ikke bekymrer seg... :-) Jeg ser jo ikke på å få denne babyen som en bekymring, men som en utfordring.. :-) Gleder meg masse til å bli kjent med lille-babyen!:-) Gruer meg max til fødselen, men det er nå en annen sak da.. Men så lenge jeg kjenner babyen sparke, og jeg føler meg i fin form, så er det jo ingen grunn til å bekymre seg??:-) Men klart, føler man at noe er galt, ja da kan man jo ta en tlf til føden.

[Anonym bruker]

Dere er griseheldige! Det er alt jeg har å si . Jeg har stort sett alle plager man kan ha. Jeg er i utgangspunktet en person som "aldri" er syk, alltid positiv, ikke oppmerksomhets-sugen-stakkars-meg-person, eller noe hypokonder. Jeg trives god med den oppmerksomheten jeg får i hverdagen når jeg ikke er gravid, så jeg er ikke noe sånn person.

 

MEN, jeg har altså alt av symptomer rett ut fra boka. Det står "disse symptomene er normalt å ha i denne måneden...bla bla bla..." og jeg har dem alle (kjipe og mindre kjipe). Er i uke 32 nå, og siden uke 14 har jeg hatt halsbrann så jeg må mer eller mindre sitte å sove. Bekkenløsning fra uke 6, urolige bein så jeg blir gal, svangerskapskløe, tett nese, syyyyke drømmer etc etc. Listen fortsetter. Når det gjelder bekymringer så er jeg en utpreget positiv person, men etter 5 aborter må jeg innrømme at jeg har bekymret meg litt ekstra innimellom.

 

jeg kjenner jeg blir grådig misunnelig på de jentene som ikke har en plage, og bare "cruiser" gjennom svangerskapet. Dere er suuuuperheldige spør du meg. Dette er også svangerskap nummer to, så noe ekstra oppmerksomhet har jeg ikke merket så mye til. Føler meg heller ikke som en prinsesse som blir oppvartet, men det er klart at noen ting er anderledes når man er gravid.

 

Jeg bare gleder meg til å få tilbake mitt gamle jeg, som kan gjøre "alt", være likestilt med normale mennesker, og få igjen friheten min til å hoppe og sprette,bære tungt, bevege meg i bekken-ugunstige stillinger, spise hva jeg vil, drikke litt vin etc... det blir ikke noe savn å ikke være gravid.

 

Så til dere som føler dere helt normale: Heldiggriser!!!! :-)!!!

[Anonym bruker]

Dere som har det så enkelt skal heller prise dere lykkelige og heldige!

 

At det går an å bli provosert over andres plager og lidelser er rett og slett litt ondsinnet.. Det er jo tydeligvis noe i veien mentalt med dere, så kanskje graviditeten har gjort noe med dere likevel?

Sjalusi over å føle seg annerledes muligens? Kanskje til og med frykt?

 

Nå blir jeg kanskje litt ekstra provosert siden jeg har fått mer enn jeg klarer å bære alene.. Og vet ikke om jeg vil dra fra sykehuset alene eller med barnet, om det vil overleve.

 

Men om dere ikke har noen plager å klage over, synes jeg dere kan svelge tunga deres før dere hakker på andre som har plager!

 

Hva slags mentalitet er det egentlig?

Og hvilke signaler sender dere til de som trenger å snakke og spørre om ting her inne?

 

Til trådstarter: Du høres grusomt sjalu ut på de jentene som får oppmerksomhet, kanskje du mangler noen som tar litt vare på deg?

 

 

 

 

[Stine-mora]

Jeg har all respekt for de som sliter og har det tøft! Det eneste jeg ville si i denne "debatten" var, at hvis alt føles normalt så er det vell ingen grunn til bekymring.. Å dette gjelder jo de som har hatt ett normalt svangerskap hele veien..

Ble litt irritert over at du skriver "det er jo tydeligvis noe i veien mentalt med dere" å slår oss alle under en kam.. :-/ da jeg ikke har sagt meg enig i alt i innlegget. Jeg mener jo såklart at her inne må alle få kunne komme med sine spørsmål og bekymringer. Derfor svaret jeg på innlegget, fordi jeg har det litt likt - Har lite bekymringer og plager!

 

Og jeg mener jo at vi er kjempe heldige, og at vi ikke har noen grunn til å bekymre oss. Så beklager hvis jeg har såret noen med mitt innlegg, for det var ikke det som var hennsikten....... :-/

[Anonym bruker]

Stine-mora

 

Nå var det vel trådstarter som var opphavet til at jeg er provosert, i aller høyeste grad ikke deg!

[Stine-mora]

Men da har vi klarhet i det.. ;-)

[M79+♂08♥+♂12♥]

Dere er heldige dere!!!!!!!!!!! Som i et sv skap kun har å klage på andre som har det vondt........ Tro meg: SKULLE SÅ GJERNE HOPPET RUNDT SLIK SOM JEG PLEIDE! OG OPPMERKSOMHET ER IKKE NOE JEG HIGER ETTER.......... Det finnes faktisk grusomme ting man må igjennom som gravid (noen av oss), og da er det ikke akkurat oppmerksomhet vi sikler etter..... Tror nok at dem som kun er ute etter oppmerksomhet klarer å få dette når som helst ellers også! Tror Hi trenger litt oppmerksomhet jeg.. Hvem savner å bekymre seg?

Ja jeg er full av hormoner, og dette var ikke noe snilt svar fra meg, men denne dagen har vært GRUSOM... Og ble derfor ekstra provosert av innlegget ditt!!!!!! Nyt at du har det bra da.......... HALLOOOOOOO!!!!!????

Hilsen meg som ikke gjemmer meg bak anonym knappen når jeg skriver noe provoserende:-(

[Anonym bruker]

Det er jo bare kjempeflott at du har det så bra under graviditeten!!! Det skal du bare nyyyte og ikke tenke mer på enn at det er lett å samle krefter til tiden etterpå med mange nye utfordringer

 

Jeg er nå gravid for 2. gang på 2 år og må si at de to graviditetene kan ikke sammenliknes!

 

Første gang så følte jeg meg ikke spesielt gravid før måned 8-9 egentlig. da jeg gikk over termin, så var det tungt, men før det så gikk det veldig greit. Jobbet 12-15 timer i døgnet, trente i snitt 6 timer i uka......Ikke store plagene altså!

Mens denne gangen er noe heeelt annet og jeg har fått meg en aha- opplevelse, og ser at jeg burde ha satt ennå mer pris på opplevelsen på det første svangerskapet Denne gangen har jeg vært "veldig gravid" siden jeg var 5 uker på vei.....Sikkert fordi jeg har et barn å ta være på, to tette svangerskap, litt mindre søvn enn normalt/optimalt, litt eldre....

 

Ja, ja- bare forsøk å nyyyyte det mest mulig, snakk om andre ting og så får du nok tidsnok fult fokus på baby og primærbehov!!!

 

 

[Mahari81 og den lille Bie <3]

Huff, skulle ønske jeg ikke bekymret meg slik, det er ikke noe morro...ligge våken til sent og gruble over ting som kan skje, ikke klare å slappe av og nyte tiden..... Vet jo det er irrasjonellt, men vanskelig å gjøre noe med. Skjønner ikke at noen blir provosert av at andre bekymrer seg, mange har opplevd ting som gir de grunn til å bekymre seg. Vær glad for at dere har et fint og bekymringsfritt svangerskap, jeg ville gjerne vært i deres sko....synes det er ganske teit å beskylde gravide som bekyrer seg for å være ute etter oppmerksomhet....

[Gjest]

Hvem er det du egentlig snakker om?

Er det sånn at de som sliter med svangerskapsplager er oppmerksomhetsyke og hemmede kvinner, ute av stand til å ta vare på seg selv?

 

Hvem snakker du om når du sier at, de jentene som klager vil få seg et slag i ansiktet når ikke alle gjør alt for dem lenger? Hvem er disse jentene?

 

Du må være det mest selvgode ekle kreket jeg har hatt æren av å lese noe meningsløst vås av!

 

Du er ikke bedre enn oss andre dødelige frøken snurp!