kjære sevi

[prinsessemor-77]

Hei.

Takk for svaret ditt. Godt å høre at vi er flere. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort selv om mannen min hadde endret mening og ønsket å beholde før vi gjennomføret inngrept. Men det er pga min helsesituasjon nå. Var på sykehuset igjen i dag for å besøke en venninne som fikk en jente i går natt. Det gikk bedre enn forventet der inne, men fikk en reaksjon nå jeg kom i bilen. Bare gråt. Ikke visste jeg hvorfor. Men kroppen som reagerer tror jeg, selv om jeg ikke er helt bevisst. Har dere barn fra før?

 

Koselig om vi kan holde kontakten her inne, så jeg får høre hvordan det går med deg. Det blir nok en stund før vi evt kommer i gang med et nytt sv.skap. Kjenner jeg trenger å bli bedre helsemessig og trenger å psyke meg virkelig opp for et nytt sv.skap. Blir så veldig dårlig. Tror også jeg må ta en alvorlig prat med fastlegen min så jeg slipper og krangle til meg sykemeldinger osv. slik jeg har gjort før.

 

Ha en fin kveld:)

[sevi]

Hyggelig å bli etterlyst her!

 

Ja, det er litt av en prøvelse du må gjennom da...når du må hilse på en liten nyfødt en så kort tid etter aborten. Jeg føler virkelig med deg...vet ikke hvordan jeg hadde reagert om jeg hadde måttet gjennomføre et slikt besøk rett etterpå. Men du skal la deg selv få sørge og gråte. Det tror jeg er kjempeviktig. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har fått lov til å være leie meg jeg og tro meg det hjelper, særlig om du er så heldig som meg og har en mann som er en kjernekar av en trøster! Men jeg kjenner også veldig godt nå som det er gått et halvt år at ting går bedre...tiden leger noen sår i alle fall!

 

Dersom du blir dårlig av svangerskap og ikke får sykemelding, ville jeg nok vurdert å skifte lege! Ja, vi har heldigvis to barn fra før vi også, en gutt og ei jente (9 og 5 år). De er min store kjærlighet og min store trøst i livet! Jeg var også veldig dårlig i svangerskap nr 2, så sånn sett frister det ikke til gjentakelse! Men jeg behøvde overhode ikke å krangle meg til noen sykemelding. Jeg var sykemeldt mesteparten av svangerskapet....han (legen min) spurte bare hvordan jeg hadde det på jobben og hvordan det gikk ellers, så skrev han bare sykemelding han!

 

Håpe det ordner seg for oss enten det blir slik eller slik!

 

En av grunnene til min abort var forresten også min helse, sosionomen på sykehuset ba meg til og med tenke på den!

 

Klem igjen

 

 

[prinsessemor-77]

He-he, jeg har prøvd å skifte lege, men ble ikke noe bedre. Har hatt han legen i nesten 10 år, kjenner han godt og har hatt en veldig god relasjon til han. Han har nå endelig skjønt alvoret og faktisk bedt om unnskyldning når han ser hvilke konsekvenser et dårlig sv.skap kan få. Han har vært en veldig god støtte i forbindelse med aborten og jeg hadde flere samtaler med han. Han var veldig villig til å lage et skreddersydd opplegg for meg gjennom sv.skap og gjøre det han kunne for at jeg skulle få keisersnitt dersom det var det som skulle til sa han. Så hvis det blir noen neste gang,en gang langt der fremme tror jeg han står klar med penn og papir;)

 

Jeg opplever også god trøst i jentene, men samtidig er det gjerne de som har barn fra før som opplever en abort tyngst. Jeg tror også tiden leger sårene, selv om kanskje spm på hvem det skulle vært alltid vil være der. Jeg er trygg på at jeg har tatt det riktige valget, dersom jeg hadde et valg.... føler noen ganger at jeg ikke hadde det. Var så redd for å gå inn i en ny depresjon pga hormonene. Det viktigste for meg var å skåne de som er her.Det føles litt urettferdig når en ser andre på jobben osv som lever som de alltid har gjort med den flotte magen. Men slik er livet, urettferdig;)

 

Det går faktisk bedre enn jeg hadde trodd, men jeg kjenner at kroppen reagerer i noen situasjoner, som jeg blir litt overrasket over selv. Har jeg lyst til å gråte så gjør jeg det. Er innstil på at det får ta den tiden det tar.

 

ja, ja vi kommer oss vel gjennom dette også, en erfaring rikere.

 

Ha en god kveld!

Tenker på deg;)

 

Klem

[sevi]

Hei igjen.

 

Det var godt å høre at legen din er en som er i stand til å lære av sine feil og faktisk be om unnskyldning. Jeg synes det viktigste en lege gjør er å lytte til sine pasienter og ikke trekke forhastede konklusjoner. Jeg er veldig glad for at jeg har en slik fastlege selv!

 

Jepp, livet er ikke alltid rettferdig, men det er en del av det for å si det slik! Jeg har hatt et lett svangerskap og et som jeg slet meg gjennom på et vis...så det kan jo hende at et nytt svangerskap vil bli lettere for deg enn dem du har hatt...la oss håpe det om du blir gravid igjen! Jeg er i alle fall et bevis på at samme kvinne kan ha helt forskjellige svangerskap!

 

Joda, vi kommer oss gjennom dette både du og jeg, selv om jeg må innrømme at jeg har hatt dype nedturer. Men nå har det gått oppover en lang stund heldigvis!

 

Klem fra meg igjen

 

 

[Anonym bruker]

Hei,

 

Det er godt å lese at du blir sikrere og sikrere på at dere tok det riktige valget ut i fra din helsesituasjon. Tolker det dithen at du og mannen din diskuterte dette nøye før dere tok valget. Jeg tror at det er helt naturlig å få en reaksjon, eller flere, etter en slik opplevelse.

Jeg har ikke vært i samme situasjon selv, men har venniner som har opplevd det samme, og fått reaksjoner av forskjelig karakter i etterkant.

De har hatt god støtte i sin ektemann/partner etter inngrepet, og 2 av dem har faktisk hatt mindre reaksjoner enn mannen har hatt.

Hvordan har dette vært hos dere? Har din mann fått reaksjoner?

 

[prinsessemor-77]

Ja, vi har diskuterte det. Men en del av problemet vårt er at vi har hatt store ekteskapsproblemer etter at nr 2 ble født. For meg er det flere grunner til at valget ble som det ble. Men kanskje hadde jeg klart et sv.skap til på tross av våre problemer, hvis min helse hadde vært bedre.

 

Mannen min har de siste dagene fått en veldig reaksjon. I dag er det tre uker siden. For meg går det bedre, men jeg kjenner kroppen trenger enda tid til å avgreagere på en måte. Jeg er veldig klar på at jeg lar kroppen få reagere slik den vil, selv om jeg ikke alltid snakker med andre om det. Kjenner også at dette er en ting jeg må jobbe med selv, hjelper ikke alltid hva andre sier eller mener. Mannen min sa mens vi vurd hva vi skulle gjøre at grunnen til at han ønsket abort var en del praktiske ting, økonomi, ny bil, må flytte osv. Kanskje typisk menn... For meg var det følelser og helse som var grunnen og jeg tenkte at penger og plass er ting som vil gå seg til. Vi har så vi klarer oss. Barna er enda små, slik at vi kan styre deres utgifter noen år til. Men nå er han overrasket over at han føler som han gjør. Jeg har fått tilbud om ny stilling på jobben og går betraktelig opp i lønn fra januar. Han ser vel nå at det praktiske løser seg sagte med sikkert, men følelsene for det "barnet" vil alltid være der.

 

Vi kommer oss nok igjennom dette også. Men må si at jeg har fått smaken på tre barn. Jeg føler vi har plass til en tid rundt bordet og i familien. Vi hadde ikke planlagt tre, men siden naturen ville det annerledes når jeg bruke prevensjon er det kanskje en mening. Vi får se hva tiden viser og bruke litt tid på å komme over det som har vært. Hvis vi fremdeles går og lurer på hvordan det ville blitt osv med tre, er det kanskje like greit å få en til, enn å gå resten av livet å lure;)

 

God helg!

[Anonym bruker]

Hei igjen,

 

Det er vel kanskje typisk menn å koble inn den praktiske delen av hjernen fra tid til annen. det samme skjedde med ett av mine vennepar også. Det meste går seg til etterhvert hva praktiske ting angår. Hyggelig at du får ny jobb og bedre lønn fra januar - gratulerer!

 

Det at mannen din har fått en kraftig reaksjon etter inngrepet betyr jo at han har følelser som kanskje er mer rasjonelle enn det kunne tyde på før dere tok avgjørelsen.

 

Venneparet mitt slet også veldig i forholdet sitt, og mannen følte nok etterhvert at han var alene med sine tanker og følelser. Dette rettet seg og de har i dag et veldig godt forhold. Min vennine innså nok også at hun måtte stille opp for mannen (det svake kjønn).

 

Du virker som en sterk dame med fornuftige tanker om mangt og mye, i tillegg til å være veldig bevist på å ta vare på deg selv og din helse. det er kjempebra!

 

jeg håper at dere sammen kan støtte hverandre og ta vare på de 2 fine jentene deres og jobbe dere tettere hverandre igjen.

Selv om du har nok å stri med selv er det viktig at du stiller opp for mannen din slik at han også får bearbeidet sine tanker rundt dette.

 

God helg til deg også, og lykke til!