gråter og gråter og gråter...

[Anonym bruker]

Bf har jeg ikke pratet med siden mai... Han har ikke svart på noen ting... Men ringte nå...

 

Han kommer ikke til å ville se barnet når det kommer og vil ikke ha noe m barnet å gjøre... han har ikke fortalt barna sine om dette barnet eller foreldrene sine eller noen andre...

 

Han skulle betale bidrag, det var det... Jeg driter vel lang masj i pengene hans!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Har jo hele veien håpet at han ville komme tilbake til meg.... og om ikke det, så hvertfall at han ville stille opp for sønnen sin!!!!

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre..... Orker ikke mer nå..og ungen er ikke født enda :-(

 

Han håpa til og med at jeg kune treffe en annen straks som da kunne adoptere dette barnet....

 

Bare gråter og gråter!!!!!

[Anonym bruker]

dytt

[Gjest]

uff så trist.. vil gi deg en god trøste klem!! er redd for å ende i samme situasjon, bf her ville heller ikke fortelle noen om graviditeten da vi bodde sammen, og jeg kan ikke tro han har fortalt noe etter at han flyttet.. har snakket med han en gang på fem uker og det var en hyggelig samtale som inneholdt mye å glede seg over.. men så var det bare ord, ingen ting som har skjedd etter det.. og nå lurer jeg på å bare drite i hele han og klarer meg helt selv. har ei fra før jeg har klart meg alene med, så vet jeg kan, og det kan du også!! jeg har også tenkt å gi han et valg, om å bli satt opp som barnefar eller ikke, har nok bestemt meg for at om ting ikke er bedre mellom oss innen termin i mars/april,så kommer jeg ikke til å skrive han opp noe sted som barnefar, er lettere å sette han opp senere evt. og jeg vet jo han er bf så barnet vil jo uansett få vite det om det står i et papir eller ikke,.. men tanken byr meg i mot å skulle forhandle om samvær og bidrag, for om vi ikke klarer å finne ut av noe, så klarer heller ikke jeg å være venn med han, så sterk er jeg bare ikke! så for meg blir det da bedre å få han helt ut av livet mitt!! men vi må alle ta våre egne valg utifra situasjonene vi er, ville bare dele mine tanker om min situasjon..

 

masse lykke til!!!

[Anonym bruker]

Uff, dette hørtes ikke greit ut:(

Ville bare dele en historie fra meg selv. Min far ville ikke ha noe med hverken mamma eller barnet i magen å gjøre, mente at det bare var å ta abort! Min mor var av annen mening og hvis det skulle være på denne måten, skulle hun klare dette selv. Sånn ble det og de hadde ikke noen kontakt, han flyttet til Danmark. Det var ikke UL på den tiden, med mindre det var mistanke om noe, så da mamma har født meg, sier JM: "oi, her er det en til!" Så der satt mamma med to små jenter, alene. Dette har gått kjempe fint og vi har hatt en super oppvekst uten far. Vi har fortsatt ikke møtt han i en alder av 32 år, men vi har aldri manglet noe. (Har jo selvfølgelig alltid hatt et ønske om å møte han da)

Man klarer seg bedre uten en dust av en ansvarsløs far enn med han!!! Så dette tror jeg du skal klarer kjempe fint alene:) Bedre at du og sønnen din slipper å bli såret av BF da, enn at han kanskje kommer til å skuffe dere gang på gang.....

Uansett, masse lykke til:)

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Jeg har også ei fra før som har en ikke imponerende far, men hun ser han om ikke annet annenhver helg...

 

Hadde denne bf stilt opp tror jeg ikke jeg hadde fått de store skuffelsene underveis. Han er flott med sine andre barn. Og han sier jo selv at hadde han vært alene hadde jo ikke dette barnet vært så vanskelig, men han er tilbake til ekskone og får jo selvf ikke ha kontakt med meg eller barn...og er ikke sterk nok til å ha "egne meninger" overfor henne... feige lille fjott!!!

 

Han har jo kritisert far til datra mi mye! fordi denne bf har ment far til datter gjør en elendig jobb med datra si. Når jeg konfronterer han med det er unnskyldingen at datra mi var ønsket av begge, mens han selv ville ha abort her, så da er han fri for ansvar! Fordi jeg ikke gjorde som han ville...

 

Han visste jeg var imot abort og det aldri var aktuelt...

 

 

[Anonym bruker]

Har nett fått beskjed om at BF her ikke vil ha noe kontakt med barnet sitt noen gang.Den svei med en gang,men nå et par dager etter,bryr det meg midt i høga nord.stakkars mannfolk,elendig oppdragelse og elendig empati og omsorg for andre Det er jo uansett ikke noe å ha som forbilde for sitt barn........