mine 2 drømmefødsler

[lillesøster skal bli storesøster]

07.08.00 på ettermiddagen holdt jeg og min tante på å måle opp gardinstoff da hun skulle sy gardiner til stua mi. Kjennte noe i magen som jeg aldri hadde kjennt før, og de kom med 5-15 min mellomrom men avskrev det med kynnere, jeg hadde jo 3 uker igjen til termin. Hadde forøvrig vært på lang sykkeltur samme formiddag.

Tok tia på disse "vondtene" mine, og spurte tante om det var på tide å ringe lege om det var 5 min mellom riene. Har du rier nå spurte hun, noe jeg avviste.

Disse vondtene økte litt utover kvelden, og jeg sjønte jeg vel etterhvert at det var noe på gang. Utpå natta ringte jeg legevakta, men fikk beskjed om at jeg var førstegangsfødene, og det ville ta tid, ring tilbake i morgen. Jeg var alene, BF har aldri vært med i bildet, og ringte venninna mi som skulle være med på fødselen, men hun ville ikke komme til meg siden hennes mor sa det nok var lurt at hun fikk seg litt søvn den natta. Tenkte ikke på å ringe mamma, hun skulle jo og være med på fødsel, men hun måtte jo sikkert sove om natta siden hun jo skulle på jobb dagen etter. Tenkte tydeligvis ikke klart i den situasjonen jeg var i. Lå derfor alene i senga mi den natta, med telefonen ved siden av meg i senga, og lappen som jeg noterte riene ved siden av telefonen. Prøvde å slappe av så godt jeg klarte. Riene tok seg opp utover natta, og kl 8 om morgenen ringte jeg legevakta, og skulle bare komme opp, venninna mi var da kommet ned, og kjørte til legevakta. Ble tatt imot av en ung kjekk turnus lege, tenkte med meg selv at han kjekkingen skal nå sjekke åpninga. Han sa derimot klart ifra at han trengte ikke sjekke fordi han uansett ikke visste hvordan han skukke sjekke åpninga.

Ble sendt med ambulanse til sykehuset ca 2,5 timers kjøring. Halvveis stoppet de, jeg måtte kaste opp, og gjorde det utenfor ambulansen mens jeg fikk litt frisk luft også.

Kom til sykehuset og ble undersøkt, husker ikke hvor stor åpning jeg hadde da. Gikk opp og ned i trappene i flere timer før jeg kom på at jeg kanskje skulle ringe mamma. Hun heiv seg i bilen og kom til sykehuset 3 timer etter. Da gikk jeg ennå opp og ned trappene, fødestua ligger i 2 etasje, mens inngangen og kiosken og slikt ligger i 1 etasje. Aner ikke hvor mange ganger vi gikk opp og ned, men det var mange ganger.

Husker ikke når jeg fikk fødestue, fikk lystgass som smertelindring. Minnes det gikk ganske raskt fra jeg fikk fødestue til han var ute. 08.08.08 kl 20.08

 

8.11.05 Formiddag Var å gikk i byen med min tante som var på besøk for anledningen terminen dagen etter. Var innom min andre tantes jobb, og hun spurte når jeg skulle få gutten, jeg svarte at jenta kom nok dagen etter. Jeg kjennte da noe som minnet om rier, men de var så svake at jeg ikke registrerte de i særlig grad, og sa heller ikke det til noen. Det var også bare et par rier da.

Jeg bakte kanelboller på ettermiddagen da jeg hadde hørt at kanel skulle få fart på fødsel. På ettermiddagen, i 18- tiden begynte riene ordentlig, Vi la oss, og jeg fikk noen timers søvn før riene tok seg ordentlig opp igjen kl 0330. Jeg tenkte som så at det var vel ingenting som hastet siden jeg forige gang hadde fått beskjed om at det kom til å ta lang tid. Stod opp og vekte etterhvert samboern og sa vi kanskje burde ringe helsesenteret. Ringte kl 04.30. Ringte tante like etterpå fordi hun skulle komme å være med eldste i tilfelle fødsel om natta. Mamma kjørte henne opp til oss, og kjørte oss ned på helsesenteret, og ble med inn.jm kom inn rett etter vi ankom, og slo fast at jeg hadde 8 cm åpning, og vi rakk ikke til sykehuset siden ambulanseflyet ikke var i nærheten.

Det eneste jeg spurte etter da var lystgass, noe de hadde, og som var det eneste smertelindringa de hadde der.

Jeg ringte også venninna mi som skulle være med, og hun kom i 7 tiden

Babyen kom ganske raskt nedi bekkenet, og åpninga var på 10 cm, men hun stod lenge og stanget (mot bekkenbenet kanskje) og kom derfor ikke så fort som først antatt.

09.11.05 kl 09.25 ble hun født

[lillesøster skal bli storesøster]

Kan jo også nevne at under siste fødsel fikk jeg helt blackout når pressriene stod på som værst, like før hun var ute og i det hun kom ut. Husker jeg tenkte at nå dør jeg, og følte at jeg så rommet fra oversiden. Lå da med øynene igjen.

 

De vitale mål var

1 mann; 3820gr og 51cm lang

Lillemor; 3850gr og 49 cm lang

[lillesøster skal bli storesøster]

Og så fødsel nr 2 fikk jeg jo ikke pressrier, ser jeg har skrevet over her at jeg fikk det, men det gjorde jeg altså ikke. Jeg presset hun ut på ren vilje. Hadde vært dumt om jeg ikke hadde vært gjennom en fødsel tidligere og visste hvordan det skulle gjøres, siden vi var på det lokale helsesenteret uten noen form for hjelpemidler om noe hadde gått galt.